Kråkefella versjon 2.0

I ny og ne skrives det om kråkefangst her på bloggen. Kråkene har jo nærmest vært en hjertesak for oss i Hemsedal med fangst i kråkefella siden 80-tallet, dog med enkelte pauseår. Riktignok har det vært få oppgraderinger, og fangsten har vært gjennomført på samme måte fra år til år. Men, i likhet med Windows som oppgraderte direkte fra 8.1 til 10, har vi gått fra versjon 1.0 til 2.0 på kråkefella.

Kråkefella, slik den alltid har sett ut.

Nå er det riktignok ikke fella i seg sjølv som har fått seg et løft, men merkeaktiviteten. Nytt av året er nemlig at vi har blitt med Jæren RG på en fargemerkingsprosjekt, og kråkene utstyres nå med hvite plastikkringer. Ringene har svart inskripsjon der alle starter på bokstaven A, etterfulgt av tre tall. Det blir spennende å se om dette bærer frukter, og om vi kontrollraten øker som følge av dette. Også er det ikke å fornekte, men det er jo artigere å få kontroller som ikke bærer statusen:"skutt/drept...".

En av de første kråkene med fargering i Hemsedal

I tillegg ble det forsøkt litt nettfangst i helga, den siste før de fleste nettene ble pakket sammen for

vinteren. En og annen gråsisik og kjøttmeis gikk i nettet, men høydepunktet var utvilsomt ei spurveugle! Det er ikke ofte disse fanges hjemme hos oss på fjellet, men gleden blir jo av den grunn desto større når vi først fanger en!

Sibirsk selebritet

Hemsedal er som nevnt i et tidligere innlegg ikke viden kjent som en såkalt hotspot når det kommer til selebre gjester ikledd fjær. Riktignok hender det en gang i ny og ne at vi flesker til med noe nokså utenom det vanlige, noe som var tilfelle i helga.

Langs kysten i år har det blitt rapportert om relativt gode forekomster av gulbrynsanger, og i Finland ryktes det om "skyhøye" observasjonstall av denne lille sangeren fra Sibirs taiga. I Buskerud er den derimot relativ sjelden. Et kjapt søk på artsobservasjoner.no viser at det kun er to godkjente funn av arten hittil, ett fra Averøya i 1975 og ett fra nettopp her Hemsedal i 2009. Nå ble den riktignok sett på Linnesstranda 23-24. september i år, der gode bilder tydelig viser artstilhørigheten, men flere funn i Buskerud skulle det visst bli! Under en liten økt med nettfangst lørdag 3.oktober i Sør-Hydalen her i Hemsedal, 950 moh., hang det plutselig en fugl med mosegrønn rygg, kraftig gul øynebrynstripe og doble vingebånd. Hemsedals andre gulbrynsanger var et faktum (gitt at LRSK godkjenner den), og Hemsedal ble brått den kommunen i Buskerud der det er størst mulighet til å treffe på denne lille godbiten (enn så lenge i alle fall...).

Hemsedals andre gulbrynsanger ringmerka i helga.

I tillegg til fangst på fjellet ble det også forsøkt litt nettfangst i tettere granskog denne helga. Det viste seg ikke å være bortkasta. Sjølv om vi fikk arter vi har hyppig på foringsplassen hjemme, som kjøttmeis og granmeis, fikk vi også to eksemplarer av toppmeis. En art vi ser svært sjelden hjemme på foringsplassen.

Toppmeis. En tøff type....

Tornskatehekking på stølen Dokki, Fetjastølsdalen, Ål

I sommer hadde jeg for første gang etter 8 år et hekkende tornskatepar  på stølen Dokki i Fetjatølsdalen (c. 920 moh.) igjen. Det gikk noen dager før  2 unger ble sett matet av paret, da de ofte fløy ofte litt bak stølsvollen mot N. Fikk satt  opp to mistnett og endelig 6. august fikk jeg hannen og en time etter hunnen og begge ble ringmerket (se bildene nedenfor, hannen øverst).  De to ungene gjemte seg godt i einerbuskene ved stølen like frem til 10. august, da  måtte vi hjem.  Likevel var dette et artig gjensyn. Veldig underholdene å se på hele dagen og spesielt om kvelden når de fanget store insekter. Hannen hadde fast plass på utedotaket ved det gamle fjøset!
Forrige hekking på Dokki var i 2007, da begge foreldre  og en av 2 unger ble ringmerket. Et par hekket også i 2004 (2 utflydde unger sett 20. juli og begge ringmerket 6. august). I 2005 hekket sannsynligvis et par ved Åkeren (V for Dokki), men ungene ble sett  på Dokki fra 20. juli og hannen og 3 unger ble ringmerket også.
I tillegg ble et par  funnet med  2 utfløyne unger 12. juli i 1976 på stølen Halldalen (c. 3 km SØ for Dokki) av Øystein Breie.  

I Hallingdal er det ikke gjort mange hekkefunn av tornskate totalt. En rask gjennomgang på Artsobservasjoner av fugl som har vist hekkeadferd/unger sett i Hallindal:

Hol: 4 hekkefunn.
Ål: 4 hekkefunn  (Fetjastølsdalen/Halldalen).
Gol: 1 hekkefunn.
Nes: 1 hekkefunn.
Flå: 4 hekkefunn.

Vår i lufta

Kalenderen viser mai, og vi nærmer oss sommeren med stormskritt. Riktignok er det lite som tyder på det om vi ser på termostaten. Etter påske, med unntak av ei langhelg, har det vært et surt og kaldt værdrag fra nordvest, og temperaturer rundt 5-6 grader har vært standarden. Ergo er det lite som minner om sommer sjølv om bjørka snart har ikledd seg sine grønne blader igjen.
Hemsedal er vel ikke kjent for å være en "hot spot" for fuglearter, og vi kan vel ikke skimte med de helt store sjeldenhetene. En gang i ny og ned detter det alltids ned noe her som alle andre steder i landet, men hyppigheten av dette er altså som sagt heller lav. I år har det riktignok blitt lagt ned en betydelig større innsats av både undertegnede og undertegnedes far i å få en oversikt over hva som faktisk dukker opp innenfor kommunegrensene. Til tross for vår ørkenlignende tendenser (fuglemessig), har vi enkelte oaser som vi har sjekket ut jevnt og trutt fra slutten av mars. Og antall timer ute har gitt uttelling.

Nasjonale sjeldenheter har vi ikke hatt, men det har vært flere arter som vi anser som sjeldne her oppe. Tidlig i april dukket det opp både ei skjærpiplerke og en svartrødstjert. Begge har blitt sett innenfor kommunegrensene tidligere, men kun ved én anledning hver. Etter hvert som april gikk sin gang, kom også noen småflokker av kortnebbgås i plogformasjon på vei til Svalbard. Dette er noe vi ser hvert år, men i år har det vært tre stk. som tok seg en siesta på ferden nordover. Og det viser seg at siestaen ble lang, for de har vært stasjonære her nå de tre siste ukene og ble sett seinest i dag (7/5-15) på det samme jordet som de har holdt seg på hele tiden.

Svartrødstjert

Rovfugler er jo alltid artig. Vi har jo de vanlige som spurvehauk, dvergfalk og tårnfalk her hver sommer, men nå i trekktida sveiper det også innom flere andre arter. Myrhauk har blitt sett relativt hyppig i vår, både hunner og hanner. I tillegg har det også blitt sett havørn, fiskeørn og musvåk. Havørna har de siste årene blitt sett årlig, men fiskeørna er kun sett to ganger tidligere.

Av andre mindre vanlige arter kan vi blant annet nevne grågås, svartand, brunnakke og horndykker.

Den største overraskelsen fikk vi riktignok i dag. Isen har ikke helt gått overalt, og på Fagersetvannet fikk vi øye på 8 hvitkinngjess! For oss her oppe er dette nærmest som en bombe å anse, og så vidt jeg kan forstå er dette første gangen de har blitt sett i bygda. Og uansett art, følelsen av å se noe nytt er alltid god.

Hvitkinngås. På vei til Svalbard?
 

(P.S. Antall ganger de ulike artene er sett i Hemsedal er basert på data fra Artsobservasjoner.no)

Første ringmerkningsdag Breiehagen

Våren begynner å komme, selv om det kom noe snø noen dager siden.  Det betyr at det er mye fugler i lavlandet og rundt foringsplassene. Fikk tid  til ringmerking  28. mars kl.14-16.
 Ringmerket 22 fugler totalt. Blåmeis 13, grønnsisik 6, svarttrost to hanner og 1 flaggspett hann (rød på bakhodet, vises ikke på bildet!). Glemte å ta bilder av vingene til grønnsisik (neste gang!)
    

                                          Flaggspett hann - merket på H (7* stålring)

Svarttrost hann 2K

2K hann brune armdekkere

Russisk kaviar

Jevnt og trutt tar jeg turen nordover til Trondheim, men som regel med nokså lite bagasje. I starten av januar tok jeg derimot med meg måkeutstyret i håp om å få inn ei gråmåke eller to. Siden jeg ikke er så altfor kjent i området, tok jeg kontakt med Oddvar Heggøy for å få noen tips om hvor det var mest hensiktsmessig å forsøke. Sammen dro vi ned til området rundt Nidarø, og gråmåker skulle det i alle fall ikke stå på! Noe av det første vi fikk øye på var ei gråmåke som allerede hadde fargering. Det viser seg at denne ble merka i Bergen (Byparken) lille julaften 2013 av Alf Tore Mjøs. I mellomtida har den kun blitt sett to ganger på Karmøy (begge gangene i februar 2014).

Merket i Bergen, nå på besøk i Trondheim.

Flere av gråmåkene hadde også stålring. Oddvar sjekker de fleste kjapt, og det tar ikke lang tid før han sier den ene ikke har norsk ring. Heldigvis var måka tilstrekkelig tillitsfull og lyset godt nok til at det var mulig å fotodokumentere ringen. Med fullt ringnummeret var saken grei, og Stavanger Museum kunne opplyse om at måka kom fra Kandalaksja litt sør for Murmansk! Den skulle gjerne hatt en fargering også, men vi måtte til slutt nøye oss med nummeret på stålringen. Mye mat gikk med til russeren, og vi endte kun opp med ei gråmåke og ei stokkand den dagen.

Langveisfarende type!

Jeg klarte ikke helt å legge russeren til side, og gjorde jeg et nytt forsøk dagen etter. Til tross for at jeg og Rakel Alvestad stod og speida etter 2k-fugler med stålring blant minst 30 måker, var den ikke å oppdrive. Synd, men sånn er det vel bare i blant. Fangsten ble marginalt bedre enn dagen før, og etter at to merkinger ble brødbitene mine i det skumleste laget. Men men, to er da bedre enn ingen!

Foto: Rakel Alvestad

 

Ungsvanene i Hemsedal

Under den internasjonale svanetellinga som ble gjort tidligere i måneden, viste det seg at det var 31 svaner innenfor kommunegrensa. Av disse var 10 stk. klekt sommeren før, og sju av disse regner vi som lokale. Sangsvane er en nokså ny art i hekkesammenheng for Hemsedal, og den første hekkinga, i alle fall som vi er klar over, ble gjennomført i 2012. Etter dette har paret vært stabile og gjort hekkeforsøk hvert år. Toppåret så langt ble 2014, da det ble konstatert hele 7 små nøster sammen med de vokse en dag midt i juni. Vi hadde kanskje ikke helt den store troen på at alle sju skulle klare seg, men vi fikk ikke gjort annet enn å se hvordan det utvikla seg. Midt i august ble hele familien sett, men etter dette ble de derimot borte. Gamle som unge. Både pappa og jeg har vært flere turer opp langs vassdraget i nærheten av hekkeplassen får å se om de var å spore, men uten å se snurten av de. Vi hadde vel slått oss til ro med at de hadde satt snuten sørover, og at vi ikke kom til å svanene igjen før de vokse (forhåpentligvis) returnerer til sommeren. Derimot fikk vi oss en positiv overraskelse under svanetellinga. Ikke langt fra hekkeplassen svømte det hele ni fugler sammen, derav sju stk. 2k-fugler. Med andre ord hadde samtlige klart seg fram til da! Vi har ikke sett mer etter de i ettertid, men vi krysser fingrene for at alle fortsatt har det bra.

De eldste leder fortsatt an...