Beveraktivitet Holselva Kleivi Ål/Hol

Studerte mye bevergnag på årets siste dag ved Sveinhaugbrue i Kleivi på Ål-sida av Holselva (grensa går midt i elva!). Stor aktivitet i mildværet og store spon på isen (se nederste bildet). Hovedmenyen er selje, osp og bjørk, mens or ser ikke ut til å være  på listen! 

Er  spent om beverparet får unger til våren. Det  ser ut som beveren har spredt seg i Hallingdal det siste 10-året og etablert seg flere nye steder.
Håper at flere legger ut sine observasjoner av pattedyr på artsobservasjoner.no (pattedyr).

Godt nytt år fra beveren!

En liten milepæl på kråkefronten

Midt i november kom det både kulde og snø, og det satte fart på kråkefangsten. Flere gamle kjenninger fra i fjor dukka opp, i tillegg til en god gjeng fra årets produksjon som ble utstyrt med ringer. Været snudde da vi kom over i desember, og snøen forsvant sakte, men sikkert. Til slutt var det så å si bart her oppe. Det merka vi godt, for aktiviteten i kråkefella tok brått slutt. Trolig ble mattilgangen for kråkene bedre, og da er ikke fella fullt så popular. Riktignok var det alltids ei og anna kråke som dukka opp, men stort sett hadde de ring fra før. Men, en dag tidligere desember kom det ei umerka kråke, og det var en vi hadde venta på. Det ble nemlig kråke nummer 100 som fikk fargering hjemme hos oss! Vi hadde regna med at vi klarte det i løpet av denne sesongen, men da snøen forsvant ble vi litt skeptiske til om vi rakk det før nyttår. Heldigvis var det ingen grunn til bekymring. I går kom det endelig et nytt snødryss her oppe, og i dag var det nok ei umerka kråke som lot seg lokke av maten i fella.

A151 klar for nye eventyr, nå lett gjenkjennelig

Fôringsidyll

Om vinteren serverer vi en relativt variert meny på fôringsplassen, noe fuglene ser ut til å sette stor pris på. Meisene er ofte innom fôringsbrettet og henter seg et solsikkefrø, gråspetten hakker iherdig på litt ister og gulspurven hopper utrettelig rundt på bakken og leiter etter havre.  Slik holder fuglene på mer eller mindre hele dagen. Til vanlig er det ganske så idyllisk der, men en gang i ny og ne kommer det noen som må "ødelegge". Her om dagen dukka det opp en slik skapning på fôringsplassen, og stemningen snudde fort fra idyllisk til lettere panisk. Meisene mobiliserte riktignok raskt, og krisen ble fort avverget. Sjølv om småfuglene gikk av med seieren, tror jeg neppe den lille fjærballen glemmer hvor fôringsplassen ligger...

En sulten spurveugle er nettopp oppdaga av meisene (og fotografen)

Ikke bare kråker i kråkefella

Kråkefella er et effektivt hjelpemiddel når det kommer til fangst av kråker i ringmerkingsøyemed, men med ei slik felle blir det ikke bare kråker. Noen skjærer fanges årlig, og opp gjennom historia har også både kaier og kornkråker funnet veien nedi. I tillegg til kråkefuglene dukker det også opp en og annen rovfugl. For eksempel har vi hatt ett eksemplar av både fjellvåk og jaktfalk i fella. Begge disse kom i samme uke, ei uke som ble avslutta med to hønsehauker i fella samtidig!

Ung jaktfalk, en svært uvanlig gjest i kråkefella!

Hønsehauken er en art som forekommer relativt hyppig. Sjølv om hønsehauken kan dukke opp gjennom hele kråkefangst-sesongen (oktober-april), viser ringmerkingstallene at de fleste haukene dukker opp i løpet av de tre siste månedene av året. November står i en særstilling, og av totalt 89 ringmerka fugler er hele 47 individer fanga i november. Med litt rask hoderegning vil det si ca. 53 % av fuglene. I tillegg virker det også som om enkelte dager er mer attraktive enn andre. Spesielt den 20. november ser ut til å skiller seg ut som en hønsehauk-dag, da den i flere år var fast gjest i fella på denne datoen.

Viltkameraet har knipsa noen artige haukebilder!

Ser vi på alder og kjønn, domineres fangsten av unge hanner. Hele 73 % av de merka fuglene har vært av hanner i sitt første leveår, mens 17 % har vært unge hunner. Kun 10 % har altså vært fugler i sitt andre leveår eller eldre, men her har det vært like mange hunner som hanner.

En 2k-fugl. Noe mer uvanlig enn 1k-fuglene.

I år dukka det ikke opp noen hauk den 20. november, men 2k-fuglen på bildet over ble merket den 14. november. Og for den observante leser kan man se av viltkamerabilde at det var en hauk ved fella den 17. november. Denne skjønte riktignok ikke veien ned i fella, og har ikke blitt sett i ettertid.

 

Stillits fotografert i nærheiten av foringsplassen den 4. 11. 16.

Observerte 2 haukugler i Heimdalen i dag den 14.nov Fotograferte den eine. Ugla sit rett over riksvegen. Det dundra fleire trailerar rett under ho, men ho lot seg ikkje affisere av det.

Uvanlig fellegjest

Vinteren nærmer seg, og får vår del innebærer det en ny sesong med fangst av kråker. Som i fjor skal kråkene også i år utstyres med en fargering slik at de lettere kjennes igjen på avstand. Prosjektet ga frukter allerede første sesongen, med den fotograferte fuglen på Karmøy som det store høydepunktet. Det blir i tillegg spennende å se hvor mange om de fargemerkede individene som kommer tilbake i år. Nytt av året er av vi enkelte dager har satt opp et viltkamera ved fella for å se hvordan aktiviteten er der om dagen. Sjølv om kråkene inntil videre har holdt seg unna, har kameraet likevel fått kjørt seg. Stort sett er det skjærene som har vist seg mest fotogene, men både kjøttmeis og nøtteskrike har også posert for kameraet. Dog, det artigste besøket hittil har nok vært i døgnets mørke timer. Viltkameraet hadde nemlig tatt bilde av ei kattugle, en art vi ikke er altfor bortskjemt med i Hemsedal. Den gikk riktignok ikke ned i fella, men artig var det lel!

En høyst uvanlig gjest ved kråkefella!

Stillits i Hallingdal

For noen dager siden (27.10) observerte jeg 2 stillits  fra godstolen hjemme. Den ene satt 1 m fra stuevinduet og spiste frø fra en visnet løvetann (se bildet).  Flott fugl som tydeligvis har blitt vanligere å se de siste årene. Dette var tredje observasjon min i Breiehagen siden 1976, da jeg så 2 ind. som spiste løvetannfrø 8. juni. Neste gang var i 2013 da 1 ind. ble sett 14. april.

Jeg tok en rask opptelling fra artsobservasjoner for fugl i Hallingdal og satte opp denne tabellen.

	eldre enn 1990	1990-2000	2000-2010	2010-2015	2016	Totalt
Hol	1	0	2	21	23	47
Ål	1	3	3	6	4	17
Hemsedal	0	0	1	2	1	4
Gol	0	0	0	0	1	1
Nes	1	0	0	0	0	1
Flå	0	0	0	1	0	1
Totalt	3	3	6	30	28	71

Bare tre observasjoner ble gjort i Hallingdal frem til 1990. Størst økning er det i 5-årsperioden 2010-2015 med 30 observsjoner og omtrent samme antall observert i 2016 i vinterhalvåret. Her er det Hol som dominerer med mange observasjoner fra Geilo, maks 12 ind. 9. jan. 2016 (Erik Kristiansen). Stillits blir nok observert av flere fuglematere, men ikke rapportert på artsobservasjoner. Arten er lett å kjenne igjen så mange legger merke til den på fuglebrettet. Gol har fått den første registrerte observasjonen i høst, da  1 ind. ble sett overflyvende i et boligfelt ved Gol sentrum 5.11 (Stian Sannes). Hemsedal har også fått sin første observasjon i år med 1 ind. ved Lio 4.11 (Olav Huso).  Det er tydelig at 2016 er et godt år og enda ikke avsluttet.  Jeg oppdaterer tabellen etter hvert ut året.
Ingen sommerobservsjoner er gjort i  Hallingdal utenom min fra 1976 (8. juni) eg en fra Flå 27. mai 2015. Kanskje kan arten bli funnet hekkkende i løpet av de neste 10-årene!

Havørnvisitt

I det forrige innlegget var det småtassene som dominerte, med både stjertmeis og spurveugle. Riktignok avslutta ikke uka med en lilleputt, men snarere mot med en fugl av typen "king size". Havørn må vi kunne si har blitt et årlig syn i Hemsedal, men jeg trodde 2016 skulle forløpe uten en eneste observasjon av vår største ørn. Riktignok skulle det vise seg at jeg tok feil. Da jeg tok en rask stopp på Eikredammen i slutten av "lilleputtuka", dukka det plutselig opp ei jaktende havørn! Det var et relativt ungt individ som tydelig hadde sett seg ut ei kvinand. Den gjorde flere forsøk på å få fatt i anda, men ga til slutt opp og forsvant over kommunegrensa til Gol.

Lilleputtuka

Den uka vi er inne i nå har vist seg å være ei uke prega av lilleputter. Det hele starta tirsdag kveld da Norge nesten ble lilleputt mot San Marino på Ullevaal, før onsdagen ga lilleputter med nebb. Fangstnettet ble hengt opp på ettermiddagen for å se om det var noe i farta. Ved første sjekk hang det ikke mindre enn 10 små snøballer i nettet. Vel og merke ikke av snø, men den typen med fjær og veldig lang stjert, nemlig stjertmeisen. Vi har sett en liten flokk i skogkanten her oppe tidligere, men det er såpass lenge sida at det ikke var i våre tanker at disse kunne gå i nettet nå. En gledelig overraskelse, for stjertmeis kan man vel ikke merke for mange av.

Stjertmeis

I kveld (torsdag) fikk vi det for oss at vi skulle forsøke litt spurveuglelyd i skumringa for å se om det var noe liv på den fronten. Og det får man virkelig si, for det tok ikke mer enn ca. 10 min før minstemann av de Norske uglene hang i nettet. Mon tro hva resten av uka bringer av lilleputter?

Flere høstmerkinger

Til tross for at det har vært stille på bloggfronten en stund, betyr det ikke at vi har vært på latsida denne høsten med tanke på ringmerking. Gode tall av både løvsanger, gråsisik og grønnfink har dratt opp tallet på merka fugler, sjølv om jeg i skrivende stund ikke har helt oversikten over totalantallet hittil i høst.

Fuglekongen dukker opp i beskjedent antall hver høst!

Bøksangeren fra forrige innlegg er nok fortsatt høstens godbit, sjølv om den har fått god konkurranse av flere andre arter. Blant annet hang det ei nøtteskrike i nettene her om dagen. Vi pleier å ha noen rundt garden om høsten og vinteren, men de har vist seg vanskelige å fange til tross for flere iherdige forsøk. Men, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og til slutt var det en av de som lot seg overliste!

Nøtteskrika kunne vi gjerne fanga flere av!

I dag fikk vi også en real overraskelse i det flotte høstværet. Blant kjøttmeis og grønnfink på fôringsplassen hang det plutselig ei vintererle! Det er en art vi sjeldent ser på tomta vår, og enda mer sjeldent er det at vi fanger en. Dog, desto artigere er det når det faktisk skjer!

En sjelden gjest på fôringsplassen

I tillegg meldes det om haukugler både høyt og lavt denne høsten i vårt langstrakte land. Her i Hemsedal har også haukuglene nærmest blitt et vanlig syn. Riktignok virker det som om de fleste holder seg relativt høyt i fjellet, gjerne rundt tregrensa. I håp om at det kanskje var noen ugler på farta i disse tider prøvde vi oss på perleuglefangst her om dagen. Litt vind gjorde at nettene stort sett fanga bjørkeblader, men da det til slutt hang ei ugle i nettene ble bladene fort gløymt!

Første høstfangst

Etter noen rolige sommermåneder begynner kveldene igjen å bli mørke og de første fuglene har starta ferden mot sørligere breddegrader. Blant annet passerte vi trolig toppen av løvsangertrekket i forrige uke, sjølv om det fortsatt henger igjen en god del her oppe i fjellbjørkeskogen. På stølen virker det som om blåstrupa har hatt en god hekkesesong, vi har i alle fall fanga en del ungfugler i år. Sjølv om ungfuglene ikke har helt den samme fargeprakten som sine foreldre, er det alltid artig når de henger i nettene.

Ung blåstrupe-hann

Til tross for at vi ikke har hatt noen fargerike blåstruper i høst, er det forsatt mange andre som fascinerer oss med praktfulle farger. Gråsisiken er en art det har vært bra av på stølen hittil på seinsommeren. De fleste er ungfugler, men innimellom havner også de blodrøde hannene i nettlommene. Slike farger blir man aldri lei!

Voksen gråsisik-hann

Løvsangere og gråsisik er også en gjenganger hjemme på garden, men enkelte individer av arter som møller, munk, hagesanger og gulsanger krydrer opp fangsten litt. Høydepunktet kom likevel i dag, da en noe uvanlig gjest her oppe, bøksangeren, hang i nettet! Dette er en noe uvanlig gjest for oss. Ett eksemplar er tidligere ringmerka her oppe (i 1991), og arten er sist rapportert fra bygda i 1997 (ref. artsobservasjoner.no). Har vi allerede hatt høstens høydepunkt mon tro?

Allerede et av høstens høydepunkt, en bøksanger!

Flere ender og noen ringmerkinger

Etter at skjeende viste seg i Hemsedal, var det flere sjeldne ender som viste seg i de påfølgende dagene. Riktignok forsvant skjeendene samme dag som de ble sett, men dagen etter var et stjertandpar på plass på Eikredammen. Stjertand er ikke noe vi ser årlig i Hemsedal, men de dukker da opp fra tid til annen. I tillegg til stjertendene hadde også flere silender funnet veien til Hemsedal. Første dagen i mai viste seg også å bli bra. Først ble det oppdaga to svartender som tok seg en rast på dammen, og like ved siden av disse fiska sesongens to første horndykkere aktivt!

Svartandpar

Til tross fro at trekkfuglene får mye oppmerksomhet på denne tiden av året, ringmerkes det fortsatt fugler hjemme på garden. Bokfink, gulspurv, jernspurv og svarthvit fluesnapper har alle fått seg en ring om foten etter hvert som de har rulla innover landet. I tillegg hang det plutselig en rødstjert i nettene her om dagen, og hannene må virkelig sies å være vakre!

Rødstjertdamene må da falle for en slik fargeprakt!

Rundt 17. mai frister det alltid med en tur til stølen for å se hva som er på plass der. Det fornektes ikke at det gjerne er blåstrupene vi er nysgjerrige på. I år gikk turen inn til stølen den 14.mai med håp om at "fjellets nattergal" hadde kommet. Gleden var stor da flere blåstruper sett, og til tross for vinden klarte til og med én av de å rote seg inn i nettet!

Årets første blåstrupe ringmerka i Hydalen

April i Hemsedal

Inntrykket av april så langt har vært både kaldt og surt, og det føles som om ingen trekkfugler har kommet enda. Når jeg ser på tallene stemmer det nok ikke helt. Riktignok er det de som ikke har vist seg i Hemsedal enda, som f.eks. fiskemåka, mens steinskvetten kom nesten tre uker seinere i år enn i fjor. Storlomen kom på nøyaktig samme dato som i fjor, mens skogsnipa slo på stortromma og kom hele 14 dager tidligere enn i 2015! Men alt i alt virker det som om det likevel er dårlig med fugler i farta. Heldigvis krydres hverdagen med noen av de artene som streifer rundt, som f. eks. varsleren.

Varsleren er ikke noe vi ser daglig

I forrige innlegg skreiv jeg om Eikredammen som gjerne er Hemsedals beste lokalitet under vårtrekket. Hittil i år har derimot Eikredammen vært ganske laber. Ettersom det er en regulert dam, varierer vannmengden mye. Hittil i år har det vært mye vann i dammen, og det gjør nok at alt av vadere og småfugler trolig flyr rett over. I går (28. april) åpna de endelig slusene, og årets første mudderbanker ble tilgjengelige. Det ga umiddelbart resultater. Steinskvetten dukka opp, og linerlene samla seg i hopetall.

Årets første steinskvett på Eikredammen

Riktignok kom høydepunktet hittil i vår i dag (29. april), da to skjeender ble sett svømmende på dammen. Begge var to flotte hanner. Ekstra artig var det ettersom de aldri tidligere er rapportert innenfor kommunegrensene. Dette var også en av de artene vi har "venta" litt på, da de er jevnlig sett i både Hol og Ål. Nå er vi spente på hva de siste dagene av april og mai kan bringe, forhåpentligvis snur nordvesten om til god og varm "sønnavind".

De to første skjeendene sett i Hemsedal kommune!

Eikredammen

Normalt på denne bloggen skrives det om fugler, mens lokaliteten kanskje gjerne blir litt glemt. Til en forandring skal jeg denne gangen sette lokaliteten i hovedfokus, og heller spe på med enkelte fugler. Som de aller fleste sikkert har fått med seg, så kommer i disse dager den ene etter den andre trekkfuglene hvelvende innover landet. Vinteren har fortsatt et solid feste i fjellet, og fugene samles gjerne noe lavere i terrenget der det er mindre snø på jordene og isfrie vatn. I Hemsedal er det utvilsomt Eikredammen som har vist seg å være en god rasteplass. Endene og evt. noen svaner er som alltid først ute, men i fjor var det både skjærpiplerke og svartrødstjert her tidlig i april. Utover våren smelter også isen som ligger i kantene av dammen, og når den tappes kommer det relativt store mudderområder tilgjengelige. Dette gir da gode muligheter blant annet for vadefuglene, og i fjor hadde vi sandlo, dverglo, temmincksnipe, svømmesnipe, myrsnipe, skogsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, rødstilk og standsnipe der samtidig! Det er også en del fisk i dammen, noe som gjør den som et godt alternativ for de artene som har fisk som livrett. F. eks. opptrer horndykkeren i praktdrakt der jevnlig. Eikredammen ligger også svært lett tilgjengelig tett opptil Rv. 52, omtrentlig midt mellom Hemsedal og Gol.

Eikredammen i starten av April. Fortsatt en del is langs kantene.

Kontroll av kongeørntvillinger.

Fra merkingen 1 juli 2005

 Da vi den 1 juli 2005 merket disse to ungene nord i Buskerud ante vi lite om at disse skulle dukke opp igjen for oss. Det er alltid et håp og etter at vi begynte med fargeringer med koder i 1995 viste vi at sjansen for kontroller ble mye større. I 2009 fikk vi inn den første kontrollen på disse tvillingene da hadde Arnt Ove Jøsang fotografert ungen Lars Egil holder her til høgre, på en åte i Rogaland. Da var den inne i sitt 4 år, altså en 5K så kanskje var den da i ferd med å etablere seg i Rogaland, siden har vi ikke fått inn noe på den, men forhåpentligvis lever den fortsatt og kanskje i et parforhold i Rogaland.

116L fotografert av Arnt Ove Jøsang i Rogaland 31 januar 2009

115L fotografert med viltkamera 18 mars 2016

For vel en uke siden oppdaget jeg at den ene fuglen i et par her oppe hos meg var merket. Jeg kunne konstantere at den var norskmerka, lilla ring høgre fot, og merket i 2005 da venstre ringen var svart. Avstanden var for langt unna til at jeg kunne lese av en sikker kode. Derfor la jeg ut en åte og viltkamera i det området jeg hadde sett de, og heldigvis seint fredagskveld i skumringen dukket paret opp på åta. Dagen etter kunne jeg hente kameraet med bildene og gleden var stor da koden 115L kunne leses av på noen av bildene. Dermed viser det seg at dette var tvillingen til 116L som Arnt Ove hadde fotografert i Rogaland. Mitt individ som jeg holder på bilde fra ringmerkingen hadde ikke reist langt fra fødestedet og etablert seg i et parforhold her. Når den kom inn her veit jeg ikke, da jeg ikke har sjekket om noen i dette paret har vært merket tidligere. Den begynner nå å få en fin alder da den er inne i sitt 11 år og altså da en 12K.

Kråke på langtur

Da vi i Hemsedal slang oss på fargemerkingsprosjektet på kråke i høst, hadde vi et håp om at dette prosjektet skulle gi oss flere kontroller. Fram til søndag (6/3) hadde vi kun fått inn to avlesninger av fugler som fortsatt var i live, begge fra Hallingdal (hhv. Hol og Hemsedal). På søndag tikka det derimot inn ei melding om at ei ny kråke var sett. Til vår store glede viste det seg at den hadde tatt seg en langtur. Kråka ble merket i Hemsedal den 6.november 2015, og hadde ikke blitt sett igjen før den dukka opp på Karmøy i Rogaland nå på søndag . Hadde det ikke vært for fargeringen, som er lett å lese av fra et fotografi eller ved bruk av kikkert/teleskop, ville nok denne kråka fort vekk ha gått enhver hus forbi. Nå håper vi det kommer inn flere kråker som blir rundt omkring i landet, og det oppfordres igjen om at observerte kråker med fargering rapporteres på www.ringmerking.no/cr. Når du rapporterer en fugl her, vil du kunne se hvor den er merket og eventuelle tidligere kontroller umiddelbart etter at funnet er registrert. Det er faktisk ganske spennende!

Kråke på Rogalandstur. Ved hjelp av et fotografi kan ringnummeret enkelt leses av. Foto: Oskar Kenneth Bjørnstad

Hemsedal-Karmøy. Kartet er hentet direkte fra www.ringmerking.no/cr der det umiddelbart genereres når en fugl blir registrert.

Vestlandsraid

Den siste tida har det dukka opp endel sjeldenheter i Bergensområdet; ringand, mongolturteldue, ringnebbmåke, praktærfugl og dvergspurv for å nevne noen. Den siste lørdagen i februar hadde Per planlagt en tur til Bergen, og trengte en lokalkjent kar som kunne guide ham litt rundt. Da jeg fortsatt er student i byen mente han jeg var rett mann for jobben. I gjengjeld skulle jeg få gratis transport hjem til Hallingdal. Ettersom jeg uansett skulle hjemover den helga var det en god deal for meg. Vi starta i Knarvik der ringnebbmåka har hatt tilhold den siste tida. Vi slapp å vente lenge før den dukka opp, og minnekortene ble fort fylt med bilder av den amerikanske gjesten. Videre dro vi til Espeland like utenfor Flesland for å se om mongolturdeldua fortsatt var å se. Der trodde vi lenge vi måtte gi oss med kun tyrkerduer og ringduer da den omsider dukka opp. Atter en gang fikk kameraet kjørt seg før vi vendte snuten østover. Planen var å følge Hardangerfjorden innover, og det viste seg å være en god avgjørelse! Allerede ved Nordheimsund fikk vi betalt for "strevet". Ei voksen grønlandsmåke av underarten glaucoides lå sammen med en liten flokk gråmåker og koste seg i fjordarmen. Videre innover i fjorden var det stort sett gråmåker og svartbak å se, men både i Øystese, Ålvik og Eidfjord fant vi måker med fargeringer om foten. Samtlige av ringene tilhørte gråmåker, og alle kom fra Lyngøy like utenfor Tysnes. Da mørket til slutt satte en stopper for oss, konkluderte vi begge med at dagen hadde vært svært vellykka!

Ringnebbmåka i Knarvik, kanskje turens høydepunkt?

Oppdatering av kråkemerking

I et tidligere innlegg skreiv jeg om at kråkene fra og med høsten 2015 ble merket med fargeringer i Hemsedal. Ettersom kråkefella har tatt seg en liten vintersiesta, kan man heller bruka tida til å oppsummere litt så lang. Totalt fikk 61 kråker fargering på seg i løpet av høsten 2015. Av disse var det endel ungfugler som ble merket for første gang, men også en god del eldre kjenninger som har fått metallring før som nå fikk ettermontert en fargering. Vi var veldig spente på om dette kunne bidra til en økt kontrollrate på fuglene. Tre av fuglene har dessverre blitt skutt. To av de i Oppland 40 km unna (men ved ulike lokaliteter), og én i Hol kommune her i Hallingdal. Men, to fugler har også blitt sett i live! Den ene, A005, ble sett her i Hemsedal 20. desember. Sist vi så noe til den var 21. november, da i kråkefella. Dette er en gammel kjenning som i 2008 ble merket som 3k+. Altså var den minst 10 år gammel da bildet under ble tatt!

A005, en lokal traver?

Den andre var A085. Den 18. november hadde vi den i kråkefella, og 21. november fikk vi en telefon fra en oppglødd Per Furuseth. Han lurte på om vi hadde kjennskap til den aktuelle fargeringen, noe vi vel måtte innrømme at vi hadde. På tre dager hadde den altså flydd 32 km (luftlinje). Ikke den mest imponerende strekningen, men i det minste var det en kontroll av et levende individ!

A085 på åte i Hol. Foto: Per Furuseth

Snart er vårtrekket til kråka i gang, og med det starter også kråkefangsten igjen. Forhåpentligvis blir det flere kråker som får en fargering om foten. I tillegg håper vi også det kommer inn flere kontroller. Kråkene er nå registrert på fargemerkingssida: www.ringmerking.no/cr. Dersom du ser ser ei kråke med fargering er det bare å rapportere funnet her, så får du umiddelbart vite fuglens livshistorie!

Sangsvanetelling januar 2016 i Hallingdal

Første halvdel av januar ble kald i Hallingdal og mange vassdrag og vann frøs svært mye til. Tellingene i januar 2016 måtte derfor fordeles over 10 dager pga. kulde og mye frostrøyk som vanskeliggjorde opptellingene (se tabell nedenfor). Resultatet  ble bare halvparten av det som har blitt talt opp de to siste årene (111 mot ca. 200). Dette kan skyldes at høsten har vært mild og sangsvanene lenger øst i vassdragene på Østlandet ikke har trukket mot Hallingdal. Når kulda kom, vil de ikke trekke videre før de må. Dette fordi de trenger å spare energi i vinterhalvåret.
Sangsvanene var ganske likt fordelt mellom Hol, Ål, Gol og Hemsedal. Svært få i Strandafjorden, Holsfjorden og Hovsfjorden pga. mye is. Dette var også tilfelle i Hallingdalselva nedover fra Gol mot Krøderen (Per Furuseth). 4 ind. ble imidlertid sett ved Nes Sentrum 26. jan (Gunn Vassfarmoen, AO), noe som tyder på et noe av elva hadde blitt isfritt etter noen mildere dager.
Ungfuglandelen (2K) var imidlertid høy i 2016 (23,4 %)  mot 13,7 % i 2015 og 17,8 % i 2014. 

Dette tyder på en god hekkesuksess i  hekkeområdene. Interessant nok var det svært mange ungfugler samlet i Hemsedal (nesten 50 %). Dette skyldes også lokal hekkesuksess (6 unger produsert i år, se tidligere blogg). Artig. 

Per Furuseth telte i  Hol, Gol, Nes og Flå.

Torgrim Breiehagen: Ål

Vegard Finset Fjeldheim og Stine Bang: Hemsedal.

(se også innlagte data på Artsobservasjoner for fugl)

13-23. januar 2016: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	3	20	23
Ål	8	22	30
Gol	1	28	29
Hemsedal	14	15	29
Nes	-	-	-
Flå	-	-	-
Totalt	26	85	111

17. januar 2015: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	9	38	47
Ål	2	74	76
Gol	-	2	2
Hemsedal	10	21	31
Nes	5	26	31
Flå	-	3	3
Totalt	26	164	190

11. januar 2014: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	11	19	30
Ål	10	64	74
Gol	-	7	7
Hemsedal	-	2	2
Nes	12	63	75
Flå	3	11	14
Totalt	36	166	202

                                 Strandafjorden, Ål 6. jan. 2016: svært mye is.