lørdag 2. november 2013

Perleugle ringmerket

 
En  fortumlet perleugle ble funnet ved Ål vgs.  11.10 etter å ha flydd inn i et vindu. Per Furuseth hadde tilsyn med den sjarmerende krabaten før den fikk ring på høyre fot og sluppet om kvelden i Kvisla, Hol  27. oktober. Da fløy den fint  og forsvant inn i skogen. Det var en ungfugl (født i år) som en kan se på vingen, da alle håndvingsfjærene er av samme type (farge). 
 
I tillegg var vingelengden på 163 mm og vekten 135 g  og dette betyr at det var en hann. Hunnene hos perleugle er noe større. Vi håper at det kan bli hekking til våren hvis det blir bra med smågnagere. Kanskje blir hannen funnet igjen senere ved en av perleuglekassene til Per?
 
 
 

onsdag 26. juni 2013

Ringmerking på Svalbard, del 2

Søndag 16. juni var siste merkedag på Svalbard for undertegnede. I løpet av hele dagen ble det kun fanget to arter. Den ene ble omtalt i forrige innlegg, nemlig en voksen snøspurv-hann. Den aller siste som ble merket under mitt opphold på Svalbard, var ei voksen ismåke.



De siste dagene før 16. juni var det sett minst to ismåker i Longyearbyen og omegn. Den ene var merka tidligere, mens det andre individet fløy rundt uten ring. Den umerka ismåka ble sett flere ganger ved LoFF-huset, og til slutt fikk også den en ring om foten. Ismåke var en art jeg ikke hadde trodd skulle stå på merkelista mi, men når det er sagt var det utolig artig å ha en så elegant fugl i hendene!




tirsdag 18. juni 2013

Ringmerking på Svalbard, del 1

Hittil i år har de aller fleste innlegga fra Svalbard handla om tilbakekomsten av de hekkende artene, samt besøkende sjeldenheter. Riktignok har det blitt ringmerka noen fulger også.

Fjæreplytten har det blitt merka en del av her oppe de siste åra, og også i vår satsa vi på å få fange inn så mange som mulig av denne før hekketida starta. Dessverre kom mildværet brått, og omtrent alt av snø var borte på to dager. Dette resulterte i at plytten reiste rett på tundraen i stedet for å raste i Adventdalsdeltaet. Totalt i vår har det blitt fanga 135 plytt som har fått flagg om foten. Dette er faktisk det nest dårligste året så lenge fjæreplytt-prosjektet har pågått her oppe!


En annen vader som også jevnlig får flagg om foten, er myrsnipa. I høst ble det tatt ca. 80 stk. her før de reiste sørover, men i likhet med fjæreplytten reiste de også fort inn på tundraen og vi fikk kun merka to stk. Jaja, to er da alltids bedre enn ingen...



LoFF har også ei spurveruse liggende som jeg mest på måfå bare har satt ut de gangene jeg har holdt på. Noen særlig tro på fangst har jeg vel aldri hatt, men den siste dagen var det brått en snøspurv som begynte og hoppe rundt den. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Til slutt hadde den jaggu meg funnet inngangen også. Jeg må også innrømme at når det først skulle hoppe inn en, så gjør det meg intet at det var en voksen hann!



Også var det disse måkene. De jeg har drømt om å fange inn i laaaaaaangt tid, men som nekter tvert å hoppe nedi fella hver gang vi spenner den opp. På kanten setter de seg, men det forblir liksom med det. Og visa har gjentatt seg gang på gang. Kan sies først som sist, det ble aldri noen polarmåke på meg i år med spent måkefelle. Derimot med uspent felle ble det andre saker! Måkene har hatt en tendens til å hoppe oppi 3-4 timer etter at vi avslutta forsøket, og frotser i all maten som ligger der. For enkelte kan det nok muligens bli litt mye. En av de andre ringmerkerne her oppe var mer eller mindre tilfeldig i nærheten av fella ved en slik frotsefest, og det viste seg nå at en av polarmåkene ikke klarte å komme seg på vingene. Måka hadde kort og godt spist for mye. Helt greit for meg, for det ble da altså min første, og eneste, fargemerka polarmåke her i nord. Kanskje ikke helt slik jeg trodde vi skulle få tak i den, men men. Og for ordensskyld, måka hadde ingen problemer med å fly etter merkinga.

Polarmåkenes svar på Ole Lukkøye? Vi har observert den i hele vår, og den har aldri vist tegn til å være nevneverdig plaga av det. Snarere tvert imot.



Siden dette er del 1, kommer det følgelig en del 2. Der vil nok påstå at kvaliteten på innholdet (altså ringmerkings-messig) blir av ypperste kvalitet. To be continued.....

søndag 9. juni 2013

Svalbardsommer

Den første sommermåneden har kommet, og de fleste fuglene har returnert. Rødnebbterna har atter en gang inntatt Longyearbyen, og, til tross for at termostaten ikke tilsier det, sommerfølelsen kom med dens skrik. Snøen har nå for det meste gått i store deler av Adventdalen, og de fleste fuglene har reist ut på tundraen. Siden forrige innlegg har det kommet inn flere fugler. Polarsvømmesnipa er atter en gang på plass, noe ringgåsa (ua. hrota) også er. I tillegg er kvinand, krikkand, stjertand, tundragås (ua. flavirostris), sædgås (ua. rossicus), steinvender, toppand og låvesvale blitt sett i ulikt antall.

Merkesesongen er også i gang. 29. mai var rusene ute for første gang denne sommeren, og 29 fugler ble merket den første økta. Kjell Mork Soot er også på plass, og hittil i år har totalt litt over 100 fugler fått ring og flagg om foten. På måkefronten prøver vi hardt, men polarmåkene her oppe er neimen ikke dumme og gjør fangsten vanskelig. Dog, vi gir oss ikke. Jeg har fortsatt igjen noen dager før mitt opphold på Svalbard er over for denne gang. Innen den tid får vi håpe vi klarer å lure noen av de!


mandag 20. mai 2013

Amerikanere på besøk

Mai er måneden der ting virkelig begynner å skje her på Svalbard. Fuglene er på full fres tilbake, og antallet øker fra dag til dag, spesielt antallet med kortnebbgås og hvitkinngås. Fjæreplytten sees også stadig i større antall, og inntil videre har flere flagg blitt lest av. I den første flokken som ble sett her (12 stk. den 12. Mai) var fire stk. ringmerka. Tre med flagg og én kun med stål. Den første mysnipa har også blitt sett her oppe i nord, samt både tyvjo og smålom.



I tillegg til de vanlige artene som vi forventer at skal komme, har vi også fått noen som ikke er fullt så vanlige oppe her. Hettemåke, sildemåke, fiskemåke og tjeld har alle blitt sett med én representant av hver art. I tillegg fant vi ei kanadagås av underarten parvites her den 11. Mai. I går (19. Mai) dukket det plutselig opp en lappspurv også. Lappspurv sees nok omtrent årlig her oppe, men skal si det var artig å se en annen småfugl enn snøspurv! I tillegg til lappspurven, ble også ei alaskasnipe sett her på tundraen i går. For min del et nytt kryss i boka! Og etter kanadagåsa (ua. parvipes), den andre amerikaneren på besøk hittil i år!




torsdag 9. mai 2013

Ringmerket hettemåke på Strandafjorden.

I dag observerte jeg en ringmerket hettemåke Larus ridibundus i nedre del av Strandafjorden på Ål. Den holdt seg sammen med 22 andre hettemåker ved Skottebøl. Heldigvis var den fargemerket så det gikk greit å få lest av koden med teleskopet. Ringen var hvit med svart kode J4CR. Etter å ha sjekket den opp på fargemerkingsiden på nettet viste det seg at den var merket som 2K han av Alf Tore Mjøs ved Mosvatnet, Stavanger den 15.07.2012. Den er og kontrollert på samme lokalitet den 28.04.2013, og har etter da tydeligvis tatt turen rett opp hit.
Det blir nå spennende å se om den vil gå til hekking her i Hallingdal, eller den trekker videre. Vi får ta å følge med på lokaliteten her utover sommeren.

tirsdag 30. april 2013

Kom mai du skjønne milde

Vi nærmer oss med stormskritt mai måned, og dette er måneden de aller fleste fuglene kommer tilbake til Svalbard. Det har likevel kommet inn en del siden forrige innlegg. Ærfugl, praktærfugl, teist, alkekonge og polarlomvi sees jevnlig i små flokker i lufta eller på fjorden. De helt store flokkene med ærfugl og praktærfugl har fortsatt enda ikke kommet inn, men de flokkene vi har øker stadig litt i antall fra dag til dag. Snøspurven har også så smått kommet tilbake, og fuglekvitter høres igjen i lufta. Siden forrige innlegg har jeg også vært ei uke nord og nordøst for Spitsbergen på tokt. De helt store overraskelsene uteble, men havhest, alkekonge, polarlomvi, krykkje og polarmåke ble sett i store antall. I tillegg ble også to ismåker sett i løpet av turen.


Til tross for at de aller fleste fuglene kommer nå i mai, er det én liten krabat som har kommet litt tidligere enn normalt. Etter noen dager med mildvær og sørlige vinder, dukket det plutselig en heilo opp. Heilo er reguler på Svalbard, men relativt fåtallig. Vi får håpe været ikke blir for kaldt framover med for mye snø, slik at den klarer seg til sommeren!

torsdag 4. april 2013

Svalbardpåske

Påskeferien i år var relativt tidlig, og de store fugleflokkene lar fortsatt vente på seg. Dermed ble det mer ski enn fugler denne påska, men et par kikkerunder ble det likevel tid til. Noen polarmåker har inntatt byen, og den første fargemerka måka har blitt observert! JX017 ble den første, og dette er en lokal fugl merket i byen av Ole Edvard i 2011. Teisten er fortsatt den mest tallrike fuglen, og de aller fleste har nå fått sommerdrakt. Rypene har begynt å flokke seg, og rypelyder høres nå jevnlig i fjellsidene. Det artigste på fuglefronten var likevel en flokk med alkekonger som ble sett påskeaften. Store deler av flokken slo seg ned på noen fjellhyller ikke langt fra brakkene her vi bor. Mulig det var noen som ville inspisere årets hekkeplasser? Uansett artig med litt flere arter, og det beste av alt, fra nå av og framover blir de bare flere og flere!

søndag 3. mars 2013

Et lite sidesprang

Hallingfugl er en side der vi stort sett skriver noen ord om våre bevingede venner. I dette innlegget gjør vi et realt sidesprang, og skriver om en helt annet.

De fleste av oss setter stor pris på sola. En glødende kule som gir oss både lys og varme. Her i nord er det dårlig med dette midt på vinteren, men vi får likevel en påminnelse om at sola er der sjølv om vi ikke kan se den. Sola sender ut såkalte solvinder. En strøm bestående av elektrisk ladde partikler. Grunnet jordas magnetfelt, vil disse partiklene føres inn mot våre magnetiske nordpoler. Jeg er absolutt ingen ekspert på emnet, men jeg mener å ha hørt at denne for tiden ligger i området like nord for Alaska eller Canada. Når disse ladde partikene kommer inn i vår atmosfære, og kolliderer med luftmolekylene, kan resultatet bli helt eventyrlig. Hjemme i Hallingdal blir vi ikke bortskjemt med slike magisk fargespill, men her oppe i nord får vi ofte en påminnelse om solas eksistens til tross for at det er bekmørkt døgnet rundt. Nordlyset blir definitivt et savn nå som vi går mot lysere tider!

mandag 25. februar 2013

Gråspett på matbrettet


Gråspett  hann på matbrettet i Breiehagen 23. februar 2013.
Gråspetten har vært en flittig gjest på foringsplassene i Breiehagen i januar og februar, både en hann og hunn. De første vårropene hørte jeg 23. februar. Både hann og hunn roper kly-kly-kly og dette gir en fin vårstemning! Kan ligne på grønnspettens rop, men med litt trening hører man fint forskjell. Kanskje kan jeg få ringmerket en eller flere gråspetter litt senere.  Er ofte forsiktig av seg og liker å være alene på brettet.   

torsdag 21. februar 2013

Mot lysere tider

Vi nærmer oss slutten av februar, og endelig har vi fått indikasjoner på at vi går mot lysere tider. Mørketida er  offisielt over for denne gang, og de første solstrålene har nådd fjelltoppene rundt Longyearbyen. Et annet sikkert tegn til at våren nærmer seg, er at fuglene er på vei tilbake. 19. februar ble den første måka observert i Adventfjorden, og omtrent på samme tid fikk jeg melding av Ole Edvard med følgende tekst: "Ærfugl i deltaet". Nå var det vel og merke kun ett individ, men det er i alle fall bedre enn ingen!

Hittil i år har jeg kun sett overvintrende teist ved havna. Dessverre dukka det ikke opp alkekonge eller polarlomvi, i alle fall ikke som jeg har observert. Det dukker nok sikkert opp enkelte andre arter ved havna etter hvert, men de har trolig ikke vært her i hele vinter.

mandag 21. januar 2013

Barskinger

Etter en juleferie med sol, trær og småfugler, er jeg igjen i Longyearbyen for nok et halvår her oppe i nord. Inntil videre er det dårlig med lys, og på fuglefronten er det fortsatt skralt. Svalbardrypa er den eneste fuglearten som "skal" være her på vinterstid, men det viser seg at det også finnes andre barskinger der ute. Det er nemlig noen av sjøfuglene som velger å overvintre her oppe i det kalde nord.

 
Den siste uka var Ole Edvard (http://thearcticbirder.blogspot.no/) og jeg ute for å se hvor mange og hvilke sjøfugler som faktisk velger å tilbringe vinteren her. I løpet av den siste uka har vi vært ute flere ganger, og i kaiområdet er det omkring 30 til 50 teist. Sjølv om vi kun har observert teist, er det heller ikke uvanlig at enkelte alkekonger og polarlomvier velger å overvintre. Vi får håpe de dukker opp i løpet av de neste ukene!
Sjølv om de fleste er 2K-fugler, er det fortsatt noen eldre som velger å bli!