Søndag 16. juni var siste merkedag på Svalbard for undertegnede. I løpet av hele dagen ble det kun fanget to arter. Den ene ble omtalt i forrige innlegg, nemlig en voksen snøspurv-hann. Den aller siste som ble merket under mitt opphold på Svalbard, var ei voksen ismåke.
De siste dagene før 16. juni var det sett minst to ismåker i Longyearbyen og omegn. Den ene var merka tidligere, mens det andre individet fløy rundt uten ring. Den umerka ismåka ble sett flere ganger ved LoFF-huset, og til slutt fikk også den en ring om foten. Ismåke var en art jeg ikke hadde trodd skulle stå på merkelista mi, men når det er sagt var det utolig artig å ha en så elegant fugl i hendene!
onsdag 26. juni 2013
tirsdag 18. juni 2013
Ringmerking på Svalbard, del 1
Hittil i år har de aller fleste innlegga fra Svalbard handla om tilbakekomsten av de hekkende artene, samt besøkende sjeldenheter. Riktignok har det blitt ringmerka noen fulger også.
Fjæreplytten har det blitt merka en del av her oppe de siste åra, og også i vår satsa vi på å få fange inn så mange som mulig av denne før hekketida starta. Dessverre kom mildværet brått, og omtrent alt av snø var borte på to dager. Dette resulterte i at plytten reiste rett på tundraen i stedet for å raste i Adventdalsdeltaet. Totalt i vår har det blitt fanga 135 plytt som har fått flagg om foten. Dette er faktisk det nest dårligste året så lenge fjæreplytt-prosjektet har pågått her oppe!
En annen vader som også jevnlig får flagg om foten, er myrsnipa. I høst ble det tatt ca. 80 stk. her før de reiste sørover, men i likhet med fjæreplytten reiste de også fort inn på tundraen og vi fikk kun merka to stk. Jaja, to er da alltids bedre enn ingen...
LoFF har også ei spurveruse liggende som jeg mest på måfå bare har satt ut de gangene jeg har holdt på. Noen særlig tro på fangst har jeg vel aldri hatt, men den siste dagen var det brått en snøspurv som begynte og hoppe rundt den. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Til slutt hadde den jaggu meg funnet inngangen også. Jeg må også innrømme at når det først skulle hoppe inn en, så gjør det meg intet at det var en voksen hann!
Også var det disse måkene. De jeg har drømt om å fange inn i laaaaaaangt tid, men som nekter tvert å hoppe nedi fella hver gang vi spenner den opp. På kanten setter de seg, men det forblir liksom med det. Og visa har gjentatt seg gang på gang. Kan sies først som sist, det ble aldri noen polarmåke på meg i år med spent måkefelle. Derimot med uspent felle ble det andre saker! Måkene har hatt en tendens til å hoppe oppi 3-4 timer etter at vi avslutta forsøket, og frotser i all maten som ligger der. For enkelte kan det nok muligens bli litt mye. En av de andre ringmerkerne her oppe var mer eller mindre tilfeldig i nærheten av fella ved en slik frotsefest, og det viste seg nå at en av polarmåkene ikke klarte å komme seg på vingene. Måka hadde kort og godt spist for mye. Helt greit for meg, for det ble da altså min første, og eneste, fargemerka polarmåke her i nord. Kanskje ikke helt slik jeg trodde vi skulle få tak i den, men men. Og for ordensskyld, måka hadde ingen problemer med å fly etter merkinga.
Siden dette er del 1, kommer det følgelig en del 2. Der vil nok påstå at kvaliteten på innholdet (altså ringmerkings-messig) blir av ypperste kvalitet. To be continued.....
Fjæreplytten har det blitt merka en del av her oppe de siste åra, og også i vår satsa vi på å få fange inn så mange som mulig av denne før hekketida starta. Dessverre kom mildværet brått, og omtrent alt av snø var borte på to dager. Dette resulterte i at plytten reiste rett på tundraen i stedet for å raste i Adventdalsdeltaet. Totalt i vår har det blitt fanga 135 plytt som har fått flagg om foten. Dette er faktisk det nest dårligste året så lenge fjæreplytt-prosjektet har pågått her oppe!
En annen vader som også jevnlig får flagg om foten, er myrsnipa. I høst ble det tatt ca. 80 stk. her før de reiste sørover, men i likhet med fjæreplytten reiste de også fort inn på tundraen og vi fikk kun merka to stk. Jaja, to er da alltids bedre enn ingen...
LoFF har også ei spurveruse liggende som jeg mest på måfå bare har satt ut de gangene jeg har holdt på. Noen særlig tro på fangst har jeg vel aldri hatt, men den siste dagen var det brått en snøspurv som begynte og hoppe rundt den. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Til slutt hadde den jaggu meg funnet inngangen også. Jeg må også innrømme at når det først skulle hoppe inn en, så gjør det meg intet at det var en voksen hann!
Også var det disse måkene. De jeg har drømt om å fange inn i laaaaaaangt tid, men som nekter tvert å hoppe nedi fella hver gang vi spenner den opp. På kanten setter de seg, men det forblir liksom med det. Og visa har gjentatt seg gang på gang. Kan sies først som sist, det ble aldri noen polarmåke på meg i år med spent måkefelle. Derimot med uspent felle ble det andre saker! Måkene har hatt en tendens til å hoppe oppi 3-4 timer etter at vi avslutta forsøket, og frotser i all maten som ligger der. For enkelte kan det nok muligens bli litt mye. En av de andre ringmerkerne her oppe var mer eller mindre tilfeldig i nærheten av fella ved en slik frotsefest, og det viste seg nå at en av polarmåkene ikke klarte å komme seg på vingene. Måka hadde kort og godt spist for mye. Helt greit for meg, for det ble da altså min første, og eneste, fargemerka polarmåke her i nord. Kanskje ikke helt slik jeg trodde vi skulle få tak i den, men men. Og for ordensskyld, måka hadde ingen problemer med å fly etter merkinga.
Polarmåkenes svar på Ole Lukkøye? Vi har observert den i hele vår, og den har aldri vist tegn til å være nevneverdig plaga av det. Snarere tvert imot. |
Siden dette er del 1, kommer det følgelig en del 2. Der vil nok påstå at kvaliteten på innholdet (altså ringmerkings-messig) blir av ypperste kvalitet. To be continued.....
Etiketter:
Fjæreplytt,
Myrsnipe,
Polarmåke,
Snøspurv,
Svalbard
søndag 9. juni 2013
Svalbardsommer
Den første sommermåneden har kommet, og de fleste fuglene har returnert. Rødnebbterna har atter en gang inntatt Longyearbyen, og, til tross for at termostaten ikke tilsier det, sommerfølelsen kom med dens skrik. Snøen har nå for det meste gått i store deler av Adventdalen, og de fleste fuglene har reist ut på tundraen. Siden forrige innlegg har det kommet inn flere fugler. Polarsvømmesnipa er atter en gang på plass, noe ringgåsa (ua. hrota) også er. I tillegg er kvinand, krikkand, stjertand, tundragås (ua. flavirostris), sædgås (ua. rossicus), steinvender, toppand og låvesvale blitt sett i ulikt antall.
Merkesesongen er også i gang. 29. mai var rusene ute for første gang denne sommeren, og 29 fugler ble merket den første økta. Kjell Mork Soot er også på plass, og hittil i år har totalt litt over 100 fugler fått ring og flagg om foten. På måkefronten prøver vi hardt, men polarmåkene her oppe er neimen ikke dumme og gjør fangsten vanskelig. Dog, vi gir oss ikke. Jeg har fortsatt igjen noen dager før mitt opphold på Svalbard er over for denne gang. Innen den tid får vi håpe vi klarer å lure noen av de!
Merkesesongen er også i gang. 29. mai var rusene ute for første gang denne sommeren, og 29 fugler ble merket den første økta. Kjell Mork Soot er også på plass, og hittil i år har totalt litt over 100 fugler fått ring og flagg om foten. På måkefronten prøver vi hardt, men polarmåkene her oppe er neimen ikke dumme og gjør fangsten vanskelig. Dog, vi gir oss ikke. Jeg har fortsatt igjen noen dager før mitt opphold på Svalbard er over for denne gang. Innen den tid får vi håpe vi klarer å lure noen av de!
Etiketter:
Fjæreplytt,
Flaggmerking,
Kvinand,
Låvesvale,
Polarsvømmesnipe,
Steinvender,
Stjertand,
Svalbard,
Sædgås,
Toppand,
Tundragås
Abonner på:
Innlegg (Atom)