Gjennfunn av gammel nøtteskrike (10 år).

Fikk nettopp et gjennfunn av en nøtteskrike som hadde blitt funnet død i Sør-Aurdal, Oppland  i et hyttefelt (Tverrbegvegen) 22. sept. 2018 og i en avstand på 59 km, antagelig nylig skutt, men ikke av finneren/rapportøren. Denne nøtteskrika med ringen NOS 667663 hadde blitt merket i Breiehagen, Ål av meg  6. okt. 2010  som en voksen fugl  på minst 2 år og gjennfunnet etter 2908 dager (7 år, 11 mnd. og 16 dager). Dette vil si at fuglen må ha vært godt over 10 år gammel!  Høyeste alder som tidligere er registrert i Norge er 10 år og 6 mnd (Norsk RingmerkingsAtlas 2006, volum 2), så denne nøtteskrika var nesten like gammel.  Gjennomsnittavstanden for gjennfunn av alle norske  nøtteskriker som var eldre enn 1 år var på 41 km, så dette er ganske like denne nøtteskrikas forflytning. Unge nøtteskriker kan forflytte seg litt lengre om høsten, i snitt 71 km for alle norske gjennfunn.     

Nøtteskrika på bildet nedenfor er en av nøtteskrikene som ble merket samme uke i Breiehagen og avbildet i denne bloggen i 2010. Kan være samme ind., men jeg finner ikke orginalbildet i farten!

Flere høstmerkinger

Til tross for at det har vært stille på bloggfronten en stund, betyr det ikke at vi har vært på latsida denne høsten med tanke på ringmerking. Gode tall av både løvsanger, gråsisik og grønnfink har dratt opp tallet på merka fugler, sjølv om jeg i skrivende stund ikke har helt oversikten over totalantallet hittil i høst.

Fuglekongen dukker opp i beskjedent antall hver høst!

Bøksangeren fra forrige innlegg er nok fortsatt høstens godbit, sjølv om den har fått god konkurranse av flere andre arter. Blant annet hang det ei nøtteskrike i nettene her om dagen. Vi pleier å ha noen rundt garden om høsten og vinteren, men de har vist seg vanskelige å fange til tross for flere iherdige forsøk. Men, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og til slutt var det en av de som lot seg overliste!

Nøtteskrika kunne vi gjerne fanga flere av!

I dag fikk vi også en real overraskelse i det flotte høstværet. Blant kjøttmeis og grønnfink på fôringsplassen hang det plutselig ei vintererle! Det er en art vi sjeldent ser på tomta vår, og enda mer sjeldent er det at vi fanger en. Dog, desto artigere er det når det faktisk skjer!

En sjelden gjest på fôringsplassen

I tillegg meldes det om haukugler både høyt og lavt denne høsten i vårt langstrakte land. Her i Hemsedal har også haukuglene nærmest blitt et vanlig syn. Riktignok virker det som om de fleste holder seg relativt høyt i fjellet, gjerne rundt tregrensa. I håp om at det kanskje var noen ugler på farta i disse tider prøvde vi oss på perleuglefangst her om dagen. Litt vind gjorde at nettene stort sett fanga bjørkeblader, men da det til slutt hang ei ugle i nettene ble bladene fort gløymt!