søndag 20. mars 2016

Kontroll av kongeørntvillinger.

Fra merkingen 1 juli 2005
 Da vi den 1 juli 2005 merket disse to ungene nord i Buskerud ante vi lite om at disse skulle dukke opp igjen for oss. Det er alltid et håp og etter at vi begynte med fargeringer med koder i 1995 viste vi at sjansen for kontroller ble mye større. I 2009 fikk vi inn den første kontrollen på disse tvillingene da hadde Arnt Ove Jøsang fotografert ungen Lars Egil holder her til høgre, på en åte i Rogaland. Da var den inne i sitt 4 år, altså en 5K så kanskje var den da i ferd med å etablere seg i Rogaland, siden har vi ikke fått inn noe på den, men forhåpentligvis lever den fortsatt og kanskje i et parforhold i Rogaland.
116L fotografert av Arnt Ove Jøsang i Rogaland 31 januar 2009

115L fotografert med viltkamera 18 mars 2016
For vel en uke siden oppdaget jeg at den ene fuglen i et par her oppe hos meg var merket. Jeg kunne konstantere at den var norskmerka, lilla ring høgre fot, og merket i 2005 da venstre ringen var svart. Avstanden var for langt unna til at jeg kunne lese av en sikker kode. Derfor la jeg ut en åte og viltkamera i det området jeg hadde sett de, og heldigvis seint fredagskveld i skumringen dukket paret opp på åta. Dagen etter kunne jeg hente kameraet med bildene og gleden var stor da koden 115L kunne leses av på noen av bildene. Dermed viser det seg at dette var tvillingen til 116L som Arnt Ove hadde fotografert i Rogaland. Mitt individ som jeg holder på bilde fra ringmerkingen hadde ikke reist langt fra fødestedet og etablert seg i et parforhold her. Når den kom inn her veit jeg ikke, da jeg ikke har sjekket om noen i dette paret har vært merket tidligere. Den begynner nå å få en fin alder da den er inne i sitt 11 år og altså da en 12K.

onsdag 9. mars 2016

Kråke på langtur

Da vi i Hemsedal slang oss på fargemerkingsprosjektet på kråke i høst, hadde vi et håp om at dette prosjektet skulle gi oss flere kontroller. Fram til søndag (6/3) hadde vi kun fått inn to avlesninger av fugler som fortsatt var i live, begge fra Hallingdal (hhv. Hol og Hemsedal). På søndag tikka det derimot inn ei melding om at ei ny kråke var sett. Til vår store glede viste det seg at den hadde tatt seg en langtur. Kråka ble merket i Hemsedal den 6.november 2015, og hadde ikke blitt sett igjen før den dukka opp på Karmøy i Rogaland nå på søndag . Hadde det ikke vært for fargeringen, som er lett å lese av fra et fotografi eller ved bruk av kikkert/teleskop, ville nok denne kråka fort vekk ha gått enhver hus forbi. Nå håper vi det kommer inn flere kråker som blir rundt omkring i landet, og det oppfordres igjen om at observerte kråker med fargering rapporteres på www.ringmerking.no/cr. Når du rapporterer en fugl her, vil du kunne se hvor den er merket og eventuelle tidligere kontroller umiddelbart etter at funnet er registrert. Det er faktisk ganske spennende!
Kråke på Rogalandstur. Ved hjelp av et fotografi kan ringnummeret enkelt leses av. Foto: Oskar Kenneth Bjørnstad

Hemsedal-Karmøy. Kartet er hentet direkte fra www.ringmerking.no/cr der det umiddelbart genereres når en fugl blir registrert.

tirsdag 1. mars 2016

Vestlandsraid

Den siste tida har det dukka opp endel sjeldenheter i Bergensområdet; ringand, mongolturteldue, ringnebbmåke, praktærfugl og dvergspurv for å nevne noen. Den siste lørdagen i februar hadde Per planlagt en tur til Bergen, og trengte en lokalkjent kar som kunne guide ham litt rundt. Da jeg fortsatt er student i byen mente han jeg var rett mann for jobben. I gjengjeld skulle jeg få gratis transport hjem til Hallingdal. Ettersom jeg uansett skulle hjemover den helga var det en god deal for meg. Vi starta i Knarvik der ringnebbmåka har hatt tilhold den siste tida. Vi slapp å vente lenge før den dukka opp, og minnekortene ble fort fylt med bilder av den amerikanske gjesten. Videre dro vi til Espeland like utenfor Flesland for å se om mongolturdeldua fortsatt var å se. Der trodde vi lenge vi måtte gi oss med kun tyrkerduer og ringduer da den omsider dukka opp. Atter en gang fikk kameraet kjørt seg før vi vendte snuten østover. Planen var å følge Hardangerfjorden innover, og det viste seg å være en god avgjørelse! Allerede ved Nordheimsund fikk vi betalt for "strevet". Ei voksen grønlandsmåke av underarten glaucoides lå sammen med en liten flokk gråmåker og koste seg i fjordarmen. Videre innover i fjorden var det stort sett gråmåker og svartbak å se, men både i Øystese, Ålvik og Eidfjord fant vi måker med fargeringer om foten. Samtlige av ringene tilhørte gråmåker, og alle kom fra Lyngøy like utenfor Tysnes. Da mørket til slutt satte en stopper for oss, konkluderte vi begge med at dagen hadde vært svært vellykka!

Ringnebbmåka i Knarvik, kanskje turens høydepunkt?