søndag 28. november 2010

"Sibir"

I uke 47 har har det vært Sibirlignede tilstander her. Maken til kulde i november skal en lete lenge etter. Trolig vil en aldri finne dens like. Har jeg oppfattet det riktig, har den ene etter den andre kulderekorden blitt most i Hallingdal de siste dagen. Slik forhold blir det ikke ringmerking av. Bare tanken på fangst har ikke engang streifet meg. Mistnettet ved foringsplassen har fått henge ubrukt, snøfritt og tørt under 15 mm bygningsplast.

Ikke bare kulden kom fra øst. Høstens første observasjon av sidensvans på Finset kom ut i uken. 10 stk. slo seg ned. Besøket var kortvarig. De fant fort ut at rogna var ribba for bær. Fuglens velkjente ringende lyd fylte luften når de lettet. Nydelig fugl.

Småfuglene har vært ivrige på meiseboller og solsikkefrø, og de har virkelig fått bein å gå på de siste dagene. Fuglene kommer inn i gråslysningen og benytter de korte dagene effektivt. Blåmeisen dominere fortsatt foringsplassen.

Liten aktivitet i kråkefella også. Kontroller av to tidligere merket og ei kråke uten ring, samt ei tidligere merket skjære. Her er det ikke kulden som primært får bære skylden. Hønsehaukhunnen som ble merket sist lørdag (20/11), har holdt seg i område og var tilbake i fella torsdag.
Den nevnte skjæra lyder navnet Stav. Museum 6149385. Den er en typisk "hopper". Dvs. at den har lært seg knepet med å hoppe ut og inn av fella. Ned for å få litt mat og ut igjen etterpå. De siste dagen har den tatt et annet valg. Om det er en rasjonell avgjørelse som bygger på en risikoanalyse, er jeg vel usikker på. I hver fall har den slått seg ned i fella for noen dager. Sitter og vagler seg som ei høne og ser ut til å ha det veldig så bra og behagelig. Egentlig ikke noe uvanlig i dette, men med en hønsehauk jagende rundt fella og endog nede i fella, er det et tøft valg. Hasardiøst valg spør du meg. Men overlevd har den. Er det skjærer i fella når en hønsehauk går ned, har skjærene tidligere - uten unntak mener jeg å huske - vært førstevalget på menyen.
I skrivende stund søndag ettermiddag satt hun fortsatt å vaglet seg!

mandag 22. november 2010

Finset; oppsummering uke 46.

Uken startet i grålysingen mandag med et forferdelig lurveleven ved kråkefella. Kråkene skvatt rundt i alle himmelretninger og på sekunder hadde alle "skydd banen". Få fugler er i stand til å sette seg i så stor respekt og lage en slik oppstandelse i kråkeflokken. Ja, selvsagt var det en hønsehauk. Med elegant kroppsbeherskelse som alle og en enhver kunne misunne, manøvrete den seg mellom buskelegger i håp om å slå ei kråke. Denne gangen syntes det som om alle kråkene kom i sikkerhet.
Siden forsvant også hauken vekk fra området, men kom tilbake på ettermiddagen. Nå hadde den hoppet ned i fella. En ung hann satt der med store øyne og skjønte vel ikke helt hva han hadde begitt seg utpå.
Besøk av hauk i eller ved kråkefella fører til stor skepsis hos kråkene de første 1-2 dagene etterpå. Ingen kråker å se på lang avstand. Så var også tilfelle denne gangen. Og det til gangs. Hele uken var det bokstavelig talt helt tomt med kråker. Her var det noe som ikke stemte helt! Svaret kom lørdag. På ettermiddagen satt det en ny hønsehauk i fella. Denne gangen ei ung dame. Hun var svaret på den langvarige "tørken". Trolig har hun jaget rundt der de siste dagene og på nytt skremt vannet av de kråkene som etter skrekkopplevelsen på mandag hadde mannet seg opp til et nytt besøk ved fella.

Hønsehauk, 1K hann.

Kong vinter slapp litt på kuldegrepet sist i uken. Lørdag og søndag var temperaturen forsvarlig til to korte økter med nettfangst på foringsplassen. Endelig fikk jeg prøvd det nye heisnettet. Store forhåpninger til denne nyvinningen. Ut fra egen oppfatning av hva som er bra og dårlig, fungerte det bra.
Som merketallene under viser, er det fortsatt blåmeisen som dominerer. Nye individer uten ring kommer hele tiden inn og relativt få kontroller av fugler merket tidligere. Mon tro hvor alle kommer fra?
Gråsisiken streifer også fortsatt rundt en del. Fristelsen ble for stor, en kjapp test av gråsisklyd måtte bare prøves. Ikke så mange individene i farta, men det funket bra på de få som var i lufta. Dette korte stuntet med gråsisiklyd betalte seg bra. En flott voksen hann med ring fra Latvia hang i nettet. Artig!

Og tro det eller ei, uken sluttet slik den startet. I skumringen søndag kveld svingte en hønsehauk seg elegant rundt ved kråkefella. Vel, da er det bare å se fram til nye dager uten ei kråkefjær i siktet. (Selvsagt er det todelte "følelser" ute å går her. Alltid artig og spennende å merke fugler med krumt nebb, skarpt blikk og kvasse klør. Hadde en bare kunne vært litt Ole Brumm; ja takk, begge deler)

Merket uke 46; Blåmeis 60, dompap 4, grønnfink 16, grønnsisik 1, gråsisik 11, hønsehauk 2, kjøttmeis 6.
Totalt = 100 stk.

mandag 15. november 2010

Finset; oppsummering uke 45.

Uke med så godt som ingen merkeaktivitet. Kun to veldig korte økter. Det ble rett og slett for kaldt, opptil 14-15 blå. Fikk i hvert fall fastslått at blåmeisen holder stand fortsatt og "styrer" foringsplassen fullstendig. Tydelig at det er ungfuglene som er på farten. Omtrent bare 1K fugler som blir fanget.

Blåmeis, 1K


Blåmeis 2K+

En sak jeg funderer litt på. Hvor er det blitt av granmeisen i høst? Etter jeg startet foringen har jeg hverken vært sett, hørt eller fanget en eneste granmeis. Normalt er ikke granmeisen den som dominerende foringsplassen, men en og annen slenger jo innom. Om ikke så mange nye umerka individer, oppholder det seg bestandig på foringsplassen fugler som er merket tidligere. Granmeisen er normalt meget stedbunden. Merkelig greier!
Siste heisnett ble rigget ned denne uke. Så nå er merkesesongen med mistnett i det store og hele over for denne sesongen - med unntak av litt fangst på foringsplassen når værforhold og temperatur tillater det.

Kråkefella er på det jevne. Ingen spesielt stor aktivitet der heller. Nå flere kontroller enn nymerkinger. ( Merket 10 stk. og kontr. 12 stk. sist uke) Tydelig at tilgangen på føde ikke er så lett etter at kulde og snø har tatt grep.

Merket uke 45: Blåmeis 34, dompap 3, grønnfink 2, kråke 10.
Totalt = 49 stk.

søndag 7. november 2010

Finset; oppsummering uke 44.

Litt sporadisk fangst ved foringsplass og siste krampetrekning etter gråsisk denne uka. Betydelig færre og mindre flokker med gråsisk nå. Derimot holder blåmeisen stand, og vel så det. Den har opptrådt nærmest invasjonsartet. Store flokker har veltet inn over foringsplassen og fullstendig okkupert meiseboller og frøautomater. Små antall merket, men antall merket blåmeis kontra kjøttmeis viser et bilde av hvordan blåmeisen har dominert foringsplassen. Veldig lite gjenfangst av merkede blåmeiser, tyder på stor streifaktivitet. De blåmeisene som blir kontrollert er stort sett pullus fra i sommer eller merkinger fra august og september.
Søndag ble prioritert til ombygging av nettoppsett på foringsplassen. Egentlig er ikke plassen så veldig godt egnet for nettfangst. Med håp om bedring på dette ble et 9-meters nett byttet ut med 12-meters heisnett. I tillegg var tanken at dette skulle brukes på ettervinteren/våren når trekkfuglene kommer tilbake fra sitt sydenopphold.
Dompap hann

Kråkefella omtrent på "normalt" nivå i starten av november i forhold til tidligere år. Nå er det ikke bare ungkråker (1K) som frekventerer fella. De voksne har nå også begynt å streife litt mer enn tidligere i høst.

Merket uke 44: Blåmeis 60, brunsisik 1, dompap 3, grønnfink 8, gråsisik 40, kjøttmeis 26, kråke 17, nøtteskrike 1, skjære 2.
Totalt = 158 stk.