Bare tanken på fangst har ikke engang streifet meg. Mistnettet ved foringsplassen har fått henge ubrukt, snøfritt og tørt under 15 mm bygningsplast.Ikke bare kulden kom fra øst. Høstens første observasjon av sidensvans på Finset kom ut i uken. 10 stk. slo seg ned. Besøket var kortvarig. De fant fort ut at rogna var ribba for bær. Fuglens velkjente ringende lyd fylte luften når de lettet. Nydelig fugl.
Småfuglene har vært ivrige på meiseboller og solsikkefrø, og de har virkelig fått bein å gå på de siste dagene. Fuglene kommer inn i gråslysningen og benytter de korte dagene effektivt. Blåmeisen dominere fortsatt foringsplassen.
Liten aktivitet i kråkefella også. Kontroller av to tidligere merket og ei kråke uten ring, samt ei tidligere merket skjære. Her er det ikke kulden som primært får bære skylden. Hønsehaukhunnen som ble merket sist lørdag (20/11), har holdt seg i område og var tilbake i fella torsdag.
Den nevnte skjæra lyder navnet Stav. Museum 6149385. Den er en typisk "hopper". Dvs. at den har lært seg knepet med å hoppe ut og inn av fella. Ned for å få litt mat og ut igjen etterpå. De siste dagen har den tatt et annet valg. Om det er en rasjonell avgjørelse som bygger på en risikoanalyse, er jeg vel usikker på. I hver fall har den slått seg ned i fella for noen dager. Sitter og vagler seg som ei høne og ser ut til å ha det veldig så bra og behagelig. Egentlig ikke noe uvanlig i dette, men med en hønsehauk jagende rundt fella og endog nede i fella, er det et tøft valg. Hasardiøst valg spør du meg. Men overlevd har den. Er det skjærer i fella når en hønsehauk går ned, har skjærene tidligere - uten unntak mener jeg å huske - vært førstevalget på menyen.
I skrivende stund søndag ettermiddag satt hun fortsatt å vaglet seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar