tirsdag 21. juni 2011

Sv.hv. fluesnapper.

Da var tiden inne for merking av sv.hv.fluesnapper, unger og voksne. Den kjølig og til tider fuktige værtypen de siste ukene har satt sitt preg på hekkeframgangen til svarthviten i kassefeltet. To reier ble bygd ferdig, men aldri lagt egg. To andre ble forlatt under eggleggingsperioden. Fellesneveren for alle kull syntes så langt å være en lenger eggleggings- og rugeperiode enn boka sier.

I går (20 juni) var tiden endelig inne for merking av de første ungene. Første etappe med fangst av voksne fugler likeså.

8 kasser som fikk prioritet i går hvor målet var å sjekke alle hunner og hanner. Det ble en meget vellykket økt. Alle hunner og hanner ble kontrollert.
Kun ei hoe ble kontrollert med ring (fra 2009). De andre var umerket. Hos hannene var det vesentlig høyere andel med ring. Hele 5 av 8 individer var merket tidligere år.

Eldstemann var godt kjent i området fra tidligere. Femte året på rad han har etablert seg innenfor en radius på ca. 300 meter. Kassen han okkuperte i år var den tredje kassen han har tatt i bruk i løpet av disse fem siste sesongene. To ganger tidligere har han tatt i bruk samme kasse to år på rad.
Aldersbestemt til 3K+ i 2007. Den har altså levd lengre enn de aller fleste av sine artsfrender og er minst i sitt 6. kalenderår. En meget respektabel alder for en fluesnapper. En livsglad kar!

Minst i sitt 6. leveår

onsdag 15. juni 2011

Blåstrupe - fjellets majestet.

Normalt har det ligget snø over fjellet som har umuliggjort framkomst til stølen før månedsskifte mai/juni eller seinere. I vår har det vært litt annerledes. Kombinasjon lite snø i fjellet og ekstremvarme i april sørget for at det var farbart tidlig i mai. Muligheten lå til rette for å få med seg ankomsten til, i mine øyne, fjellets vakreste fugl, blåstrupe. Fjellets majestet! Den korte og intense sangperioden til blåstrupen har alltid vært på hell når vi har kommet inn tidligere år.

Stort sett hvert år har et par blåstrupe hekket i vierkjerr inntil stølsvollen. Var den på plass i vierkjerret også i år?
Jo da, i slutten av mai sang den for full hals. Litt gnissende toner blandet med bjellelignende lyder hørtes ut over stølsvollen. Den er på plass. Spenning nummer én var over.
Neste spenning; var det en kjenning med ring eller har det en nykommer? Det vakre brystpartiet; lysende, glinsende klarblått med en rustrød strupeflekk midt i det blå avslørte at han satt i et briskekjerr. Satt litt klønete til slik at det var ikke mulig å se om den hadde ring eller ikke.
Vel, da var det bare å utfordre den med en som aldri gav seg med å fylle luften med de nydlige tonene. Under opprigging av CD-spiller og nett, syntes jeg at det kom noen toner fra andre siden av vollen. Var det en utfordrer eller hadde hannen flyttet på seg? Det var en utfordrer viste det seg.
Dette kunne bli en riktig artig økt, langt mer spennende enn en kunne håpe på.

Irritert og nysgjerrig på denne som bare sang og sang, gikk det ikke mange minuttene før hannen satt i nettet. Det viste seg å være en eldre fugl (3K+) uten ring.
Eldre hann

Hva med utfordreren på andre siden? Ville han også la seg lure? Kjapt dukket den også opp rundt nettplassen. Vinden hadde begynt å røre på seg slik at nettene ble litt for synlig. Skulle nå vinden bli den som ødela opplegget mitt!? Etter en liten stund med svirring rundt ble utfordreren uoppmerksom et øyeblikk og gikk i nettet. Det viste seg å være en umerket ung jypling (2K).Utfordrer 1, 2K

Vinden bare øket på, så det var bare å rigge ned utstyret. Overraskelsen var stor da det satt en hann til i nettet. Utfordrer 2 var også en ung hann.

Utfordrer 2, 2K

Dette kunne blitt riktig så moro hadde det ikke vært for vinden som gjorde forholdene umulig med videre fangst.
Spenningen nå blir nå å se om noen av disse etablerer seg ved stølsvollen. Eller om det kommer inn andre. Vi får se.
Jeg gleder meg.

mandag 13. juni 2011

Pullusmerking i Bergen.

Siden jeg starta å studere her i Bergen i fjor, har jeg ingen egne fuglekasser her på Vestlandet enda. Riktignok har jeg likevel satt ring på noen få, heldige utvalgte. Etter kattuglemerkinga i starten av mai, sa Odd Johan at han hadde et par kasser med kjøttmeis jeg kunne ta. Den første kassa klekte på nasjonaldagen, mens den andre var noen dager seinere.

Foto: Odd Johan Lundberg


I tillegg til meisene har jeg vært på jakt etter trostereir, noe som skulle vise seg å være verre enn forventa. Selv om trostebestanden har gått noe ned hjemme, er det likevel relativt lett å finne noen trostereir om man setter av noen timer i skogen. Dette trodde jeg det skulle være i Bergen også, men den gang ei. Etter flere timer med leiting, resulterte det kun i tre trostereir. To av dem er merket og det siste trenger fortsatt noen dager til før ungene er store nok. Etter en samtale med Einar Selvåg, viste det seg at trosten ikke på langtnær var så tallrik på Vestlandet som den var hjemme. Kanskje ikke så rart jeg ikke fant så mange reir likevel.

Ringmerket: Kjøttmeis 13, gråtrost 6

mandag 6. juni 2011

Pullus.

Endelig tid for å merke reierunger også i høyereliggende strøk. Første ut i år ble svarttrosten 28.mai. Lite kull på på 3 unger jeg tilfeldig kom over.

Førstemann i år, svarttrost.

Sist uke ble også kjøttmeis og svartmeis de heldig utvalgte som fikk ring om foten, men sliter de som var først ute med å klare og fø opp unger i den værtypen det har vært nå? Et kjøttmeiskull på 8 unger ble gradvis redusert til kun 3 merkestore unger. I et annet kull (9 unger) døde alle ungene i løpet av 1-2 dager. Skal ikke påstå at mattilgangen tilskrives alt ansvar, men virker som det har vært lite fart i insektproduksjonen.

Rundene i kassefeltet har vært mer en opptur de siste gangene. Referanseområdet inneholder 66 kasser, alle av kjøttmeistype.
I mitt forrige innlegg kunne det anes en viss bekymring over få kull av sv.hv.fluesnapper. Det har blitt bygd nye reier jevnt og trutt siden da, og nå ligger det an til 38-40 hekkinger av fluesnapper. Slett ikke verst.
Fortsatt er det noen reir som står ferdig uten at eggleggingen har startet. Væromslaget og varmen kom i helgen, så nå burde de starte.
Første hunn av fluesnapper ble også kontrollert i helgen. Gledelig var det en jeg har vært i nærkontakt med tidligere. Merket som pullus i 2008 og har ikke tidligere hekket i referanseområdet. Det som var litt ekstra artig med denne, var at søsteren fra samme kull hekket i kasseområdet i 2010. To fra samme kull som hekkende noen år etter merking er ikke det vanligste jeg har hatt i kassefeltet.

Flere meisekull står nå for tur, men først må regneværet gi seg.

lørdag 4. juni 2011

Da har de første perleuglene fått ring.



Tidligere i sesongen så det veldig lovende ut på uglerfronten da det var en god del smågnagere, men som det så ofte skjer bryter en del av bestande ned utover i mai. Ved tidligere sjekk av kassene lå det mye mu rtundt hunnen som ruget, men på de siste sjekkrundene er det nå aller mest fuglerester å se i kassene. Heldigvis ser det ut til å være nok mat til at de kan få fram ungene.



2 juni fikk jeg merket de to første kullene og som en ser på bilde her består mye av føden nå av fugler, også småumger fra reir. Den minste ungen i dette kullet var en etternøler og var får liten til å merkes. Dette er ikke uvanlig i uglekull.



Selv om det har brutt sammen i smågnagerbestanden ser likevel dette ut til å bli den beste perleugle sesongen på mangen år i Hallingdal.