fredag 27. mai 2011

Fluesnapper og egglegging.

Siden 1979 har jeg i kassefeltet mitt hatt gleden av å følge med på når svart hvit fluesnapper starter eggleggingen.
I år fikk vi en uvanlig varm april. Mange av trekkfuglartene dukket opp tidligere enn "normalt". Det samme gjaldt svart hvit'en. 24. april dukket den første hannen opp. Rekordtidlig! Raskt kom det flere, og sang hørtes fra flere kanter. Hunnene var ikke langt unna, og allerede de første dagene i mai startet reirbyggingen i flere kasser.Sv.hv. fluesnapper hunn.

Her lå det an til ny dato for første lagte egget.
Men så, brått ble sangstrofen; Kom mai du skjønne milde - gjort til skamme. Fra å være varme, solfylt dager gikk det over til et betydelig kaldere værdrag. Flere netter ned mot, eller med, blå grader på gradestokken.
Sangaktiviteten stilnet og ble ikke så intensiv. Reirbyggingen gikk i flere kasser på lavgir, i andre stoppet det helt opp.
Den ene dagen etter den andre har gått med denne kjølige værtypen og noe rekordtidlig egglegging ble med håpet.
Første egget ble lagt 22. mai.
Egentlig relativt tidlig i forhold til mange andre år.
Tidligste registrerte eggleggingstart i perioden 1979-2010 er 14. mai (1993), tilsvarende seneste; 2. juni (1996). Gj.snittlig eggleggingstart fra år til år varierer fra 24. mai til 9 juni. Snitt for hele perioden er 1. juni.
Som en ser, store variasjoner fra år til år. Det i seg selv en fasinerende observasjon. De viser en imponerende evne til å være i stand til å tilpasse seg de ytre forhold, og på den måten legge grunnlaget for å få best mulig næringstilgang i ungeperioden.
Per dags dato er det fortsatt flere reir som har stått ferdig i mange dager uten egglegging, men det kommer. Mer "bekymra" for at det er litt for mange tomme kasser, men svart hvit'en har også tidligere startet seint med reirbyggingen.

fredag 13. mai 2011

Kattuglemerking

Foto: Odd Johan Lundberg

Tidligere i vår fikk jeg en mail av Einar Selvåg med en forespørsel om å være med ut til Herdla for å se etter fugler. Dette ble jeg med på, og det viste seg at Einar var en kunnskapsrik mann som kunne lære meg mye om måker, sjøfugler og andre arter vi ikke har hjemme i Hemsedal. På søndag fikk jeg en ny melding av Einar. Han skulle ut å merke kattugle, og lurte på om jeg ville bli med. "Sjølvsagt!", stod det i den påfølgende melldinga. Kattugle er ikke hverdagskost hjemme, så dette ble den første kattuglemerkinga for mitt vedkommende.



Foto: Odd Johan Lundberg
Odd Johan Lundberg hadde ei kattuglekasse på Askøy der det i år var fire unger. De hadde starta hekkesesongen tidlig, og ungene var nå så store at de kunne merkes. Som hos ugler flest var det noe størrelsesforskjell på ungene, men de hadde blitt så store at det neppe kommer til å gå utover søskenkjærligheten. Det skulle nok ikke stå på mattilgangen for denne familien, for i kassa lå det ei uspist mus og den ene ungen hadde trolig et gourmetmåltid like før vi kom. Ut av nebbet stakk det nemlig fuglefjær han ikke hadde klart å svelge enda!


Foto: Odd Johan Lundberg