Fôringsidyll

Om vinteren serverer vi en relativt variert meny på fôringsplassen, noe fuglene ser ut til å sette stor pris på. Meisene er ofte innom fôringsbrettet og henter seg et solsikkefrø, gråspetten hakker iherdig på litt ister og gulspurven hopper utrettelig rundt på bakken og leiter etter havre.  Slik holder fuglene på mer eller mindre hele dagen. Til vanlig er det ganske så idyllisk der, men en gang i ny og ne kommer det noen som må "ødelegge". Her om dagen dukka det opp en slik skapning på fôringsplassen, og stemningen snudde fort fra idyllisk til lettere panisk. Meisene mobiliserte riktignok raskt, og krisen ble fort avverget. Sjølv om småfuglene gikk av med seieren, tror jeg neppe den lille fjærballen glemmer hvor fôringsplassen ligger...

En sulten spurveugle er nettopp oppdaga av meisene (og fotografen)

Lilleputtuka

Den uka vi er inne i nå har vist seg å være ei uke prega av lilleputter. Det hele starta tirsdag kveld da Norge nesten ble lilleputt mot San Marino på Ullevaal, før onsdagen ga lilleputter med nebb. Fangstnettet ble hengt opp på ettermiddagen for å se om det var noe i farta. Ved første sjekk hang det ikke mindre enn 10 små snøballer i nettet. Vel og merke ikke av snø, men den typen med fjær og veldig lang stjert, nemlig stjertmeisen. Vi har sett en liten flokk i skogkanten her oppe tidligere, men det er såpass lenge sida at det ikke var i våre tanker at disse kunne gå i nettet nå. En gledelig overraskelse, for stjertmeis kan man vel ikke merke for mange av.

Stjertmeis

I kveld (torsdag) fikk vi det for oss at vi skulle forsøke litt spurveuglelyd i skumringa for å se om det var noe liv på den fronten. Og det får man virkelig si, for det tok ikke mer enn ca. 10 min før minstemann av de Norske uglene hang i nettet. Mon tro hva resten av uka bringer av lilleputter?

Kråkefella versjon 2.0

I ny og ne skrives det om kråkefangst her på bloggen. Kråkene har jo nærmest vært en hjertesak for oss i Hemsedal med fangst i kråkefella siden 80-tallet, dog med enkelte pauseår. Riktignok har det vært få oppgraderinger, og fangsten har vært gjennomført på samme måte fra år til år. Men, i likhet med Windows som oppgraderte direkte fra 8.1 til 10, har vi gått fra versjon 1.0 til 2.0 på kråkefella.

Kråkefella, slik den alltid har sett ut.

Nå er det riktignok ikke fella i seg sjølv som har fått seg et løft, men merkeaktiviteten. Nytt av året er nemlig at vi har blitt med Jæren RG på en fargemerkingsprosjekt, og kråkene utstyres nå med hvite plastikkringer. Ringene har svart inskripsjon der alle starter på bokstaven A, etterfulgt av tre tall. Det blir spennende å se om dette bærer frukter, og om vi kontrollraten øker som følge av dette. Også er det ikke å fornekte, men det er jo artigere å få kontroller som ikke bærer statusen:"skutt/drept...".

En av de første kråkene med fargering i Hemsedal

I tillegg ble det forsøkt litt nettfangst i helga, den siste før de fleste nettene ble pakket sammen for

vinteren. En og annen gråsisik og kjøttmeis gikk i nettet, men høydepunktet var utvilsomt ei spurveugle! Det er ikke ofte disse fanges hjemme hos oss på fjellet, men gleden blir jo av den grunn desto større når vi først fanger en!

Vinterfugler

Vinterstid her i Hemsedal er det ikke så mye å skryte av på fuglefronten. Sjølvsagt er det noen meiser som livnærer seg på hva de tobeinte kan friste med på foringsplassen, men antallet er vel ikke så voldsomt. Ei kråke flakser jo også forbi i ny og ne, og skjærene kommer i blant i samla flokk for å grafse til seg noen godsaker på foringa. Men det er liksom det. Likevel kommer det små overraskelser som varmer i vinterkulda. Her om dagen suste det f.eks. en spurvehauk forbi i jakt på en dompap. Riktignok ble det ikke suksess for han den dagen. I tillegg satt også den avbilda  tassen og fulgte med på foringsbrettet. Om han fikk noe i magen den dager, forblir nok et ubesvart spørsmål.

Spurveugle.

Spurveugla - ugleverdens minipirat -er ikke den arten man fanger mest av, men til gjengjeld er det meget artig når denne runde og lubbene fjærballen henger i nettet.
Under fangstforsøk etter gråsisik i går ettmiddag ble nok fristelsen for stor for spurveugla. Trolig har den sett seg ut en "godbit" i nettet, men denne gangen gikk det ikke. Ingen av de 5-6 gråsisikene som hang i nettet hadde hatt nærkontakt med uglas sylskarpe klør.

Trolig er dette en spurvugle som holder seg rundt gården. Høsten 2009 hang det ei spurveugle i mistnettet ved foringsplassen. Dette viste seg bare å være delvis riktig. Når jeg nærmet meg nettet fløy den vekk og slo seg ned i nærmeste tre. Den satt rett og slett bare og niholdt i en blåmeis som hang i nettet. Fra tretoppen tittett den bare intenst på meg og lurte nok på hva slags skapning jeg var som forsynte meg av dens nyslåtte bytte. Ei spurveugle ble også observert midtvinters mens den var i ferd med å søke ly i et hulrom oppunder taket på låven. Uansett, spurveugla er en fasinerende uredd liten skapning.

Inspirert av spurveugla, førsøkte jeg meg på perleugle utover kvelden. Til tross for "flott" perleuglesang fra høytaleren, ble det ingen perleugle denne gangen.