Russisk kaviar

Jevnt og trutt tar jeg turen nordover til Trondheim, men som regel med nokså lite bagasje. I starten av januar tok jeg derimot med meg måkeutstyret i håp om å få inn ei gråmåke eller to. Siden jeg ikke er så altfor kjent i området, tok jeg kontakt med Oddvar Heggøy for å få noen tips om hvor det var mest hensiktsmessig å forsøke. Sammen dro vi ned til området rundt Nidarø, og gråmåker skulle det i alle fall ikke stå på! Noe av det første vi fikk øye på var ei gråmåke som allerede hadde fargering. Det viser seg at denne ble merka i Bergen (Byparken) lille julaften 2013 av Alf Tore Mjøs. I mellomtida har den kun blitt sett to ganger på Karmøy (begge gangene i februar 2014).

Merket i Bergen, nå på besøk i Trondheim.

Flere av gråmåkene hadde også stålring. Oddvar sjekker de fleste kjapt, og det tar ikke lang tid før han sier den ene ikke har norsk ring. Heldigvis var måka tilstrekkelig tillitsfull og lyset godt nok til at det var mulig å fotodokumentere ringen. Med fullt ringnummeret var saken grei, og Stavanger Museum kunne opplyse om at måka kom fra Kandalaksja litt sør for Murmansk! Den skulle gjerne hatt en fargering også, men vi måtte til slutt nøye oss med nummeret på stålringen. Mye mat gikk med til russeren, og vi endte kun opp med ei gråmåke og ei stokkand den dagen.

Langveisfarende type!

Jeg klarte ikke helt å legge russeren til side, og gjorde jeg et nytt forsøk dagen etter. Til tross for at jeg og Rakel Alvestad stod og speida etter 2k-fugler med stålring blant minst 30 måker, var den ikke å oppdrive. Synd, men sånn er det vel bare i blant. Fangsten ble marginalt bedre enn dagen før, og etter at to merkinger ble brødbitene mine i det skumleste laget. Men men, to er da bedre enn ingen!

Foto: Rakel Alvestad