Svalbard, del 2

Kalenderen viser i skrivende stund 19. september, og det går utvilsomt mot vinter i nord. Sjølv om gradestokken de siste dagene har vist nærmere 9 grader, er det andre ting som tilsier at Kong Vinter er på vei. For utenom at at det stadig vekk minker med fugl i Longyearbyen, har svalbardrypa skifta drakt og blitt nokså godt synlig i fjellsidene. Fra å nærmest ikke se noen i midten av august, ser man nå hvite ryper både her og der.

 I starten av september var jeg jeg ute på sjøen i seks dager pga. studiene. Sjølv om vær, vind og sjøsjuke ikke helt spilte på lag til enhver tid, fikk jeg også litt tid til å se etter fugler. Havhesten dominerte stort i antall, men det var også brukbart med lunde, teist og krykkje. I tillegg så jeg også en svartbak på stranda utenfor Barentsburg. For første gang var det faktisk mer spennende å se ''en vanlig'' måkeart fremfor de med hvite vinger! I tillegg til dette sjekkes også Adventdeltaet jevnlig for fugler. Stort sett er det polarmåkene og fjæreplytten som dominerer, men ved forrige sjekk (søndag 16/9) ble også en flokk ærfugl, ei myrsnipe og ei voksen grønlandsmåke sett.


På merkefronten har det vært litt stille i det siste pga. ugunstig fjære og travle skoledager. Likevel har det blitt litt tid enkelte dager, og siden sist har godt og vel over 90 fjæreplytt fått flagg om foten av meg. For å lese mer om flaggprosjektet på fjæreplytt, sjekk hjemmesidene til Sunnmøre RG (www.fugler.com). Vi har også flaggmerket 79 myrsniper her i år. Av disse er tre stk. allerede sett igjen. To stk. er sett på Jomfruland, mens den siste har en litt artig historie. Den ble merket av undertegnede 16. august i år. Prosjektlederen Kjell Mork Soot reiste hjem noen dager seinere, og 9. september ble samme fugl funnet av Kjell i Giske i Møre og Romsdal. Verden er ikke stor!

Svalbard

Polarsvømmesnipe

August byr "dessverre" ikke kun på ringmerking, men for mange er det også studiestart i løpet av måneden. Etter to år i Bergen, har jeg denne gangen flyttet meg godt og vel 2000 km mot nord og Longyearbyen, Svalbard. I løpet av den første uka har blant annet; ismåke, polarmåke, grønnlandsmåke, fjæreplytt, myrsnipe, polarsvømmesnipe, sandlo, tyvjo, kortnebbgås, hvitkinngås, smålom, teist, havhest, snøspurv, svalbardrype, ærfugl blitt observert i ulikt antall. De færreste av disse ser vi hjemme i Hemsedal, og flere av artene er nye kryss for mitt vedkommende. Ett år med urbpop-gutta setter sine spor, og av ukas observasjoner var ismåka utvilsomt ukas høydepunkt!

Fjæreplytten MPT på vei mot nye eventyr!

Det har også blitt litt merking. Sunnmøre RG flaggmerker bl.a. fjæreplytt og myrsnipe her oppe. Generelt fanger vi vadere svært sjeldent i Hemsedal, og jeg var av den grunn interessert i å se og lære hvordan de arbeider. Kjell Soot Mork tok meg hjertelig imot, og det tok ikke lange tida før jeg fikk merke litt på egenhånd. Det er alltid artig og interessant å merke arter man ikke er vant til, og det blir spennende å se hvor mange av myrsnipe og fjæreplyttene som blir sett igjen på vei sørover!

Ismåke. Ukas høydepunkt!

Fjellfangst.

Omsider ble det tid til en liten tur til stølen for å forsøke litt fangst der, torsdag 9. aug. og lørdag 11. aug. Torsdag sørget vind for at fangsten ble meget redusert. Lørdag var det derimot bra fangstforhold.

Planen var å prioritere heipiplerke. Det gikk heller dårlig, rett og slett en nedtur. Det var i praksis tomt for heipiplerker. Kun 11 stk. ble merket. Disse gikk raskt i nettet. Siden var det tomt. Var ingen bevegelse på heipiplerken i det hele tatt.
Av disse 11 var bare 4 stk 1K, resten var voksne fugler under full myting.
Med unntak av løvsanger, var dette også bilde for de andre artene som ble fanget. Svært få 1K fugler blant fangsten. Stort sett bare voksne under myting.

Løvsanger holdt overraskende godt stand i fjellet fortsatt. Den dominerte fangsten som vanlig.

Løvsanger 128.
Gråsisik 32.
Heipiplerke 11.
Blåstrupe 5.
Sivspurv 2.
Bergirisk 1.
Brunsisik 1.
Granmeis 1.
Jernspurv 1.
Møller 1.
Sv.hv.fluesnapper 1.
Totalt 184 stk.  7 kontroller, bl.a. løvsanger merket 2010

Bergirisk fanger en ikke så ofte. Her en litt lurvete utgave under myting.

Høststart

Siden måkemerkinga i midten av juli har det vært ganske rolig, men nå som høsten nærmer seg blir det også stadig mer bevegelse i lufta. Høstsesongen på merkefronten her i høyerliggende strøk starter erfaringsmessig i slutten av juli. Søndag 29. juli ble første dag, og undertegnede og senior har hatt nettene oppe sporadisk nesten hver dag den siste uka. Fra tidligere år har vi opplevd at flertallet av bl.a. løvsangere setter seg i bevegelse i denne perioden. I løpet av få dager er hovedmengen "ute av dalen". Gjennom hele uka har det vært jevnt tilsig av løvsangere, noe som har resultert i, som ventet, løvsanger som dominernde art i nettene. Vi har også hatt svært få egenkontroller av fugler som har blitt merket de siste dagene, noe som tyder på at fuglene er i bevegelse.





Den siste uka har ikke bare bydd på løvsangere. En og annen godbit har også slengt innom. Spetter er noe vi ikke er bortskjemt med her oppe. Vi hører jevnt og trutt noen skrik fra skogen, men det er sjeldent de finner veien til nettmaskene. En dag forrige uke ble det derimot andre boller. Først hang det en flaggspett 1K i nettene, og en snau time seinere hang det en grønnspett 1K hunn. To spetter på samme dag er ikke verst!

Likevel ble ikke spettene ukas store høydepunk. Midt på dagen lørdag hang det en 1K rosenfink i nettet. Sjelden gjest i Hemsedal.

Merketallene fra 29/7-5/8:

Blåmeis 7
Bokfink 4

Brunsisik 1

Buskskvett 6

Dompap 7

Flaggspett 1

Gjerdesmett 1

Granmeis 1

Grønnfink 1

Grønnsisik 197

Gråsisik 90

Gråtrost 13

Grønnspett 1

Gulsanger 5

Hagesanger 4

Kjøttmeis 8

Løvsanger 479

Munk 3

Møller 2

Måltrost 6

Rosenfink 1

Rødstjert 3

Rødstrupe 5

Rødvingetrost 1

Spettmeis 1

Svarthvit fluesnapper 6

Svartmeis 1

Svarttrost 3

Taksvale 1

Trepiplerke 3

Totalt merket: 849.

I tillegg har vi hatt tre kontroller av femmede fugler. To norske og én svensk, alle tre grønnsisik.

Fra kyst til fjell

Pullusmerking av måker, med unntak av hettemåker for 10-15  år siden, er upløyd mark for undertegnede. Dette inntil vi, junior og jeg, satte kurs mot vest til Bergen og måkeekspertene i Urban ringing, Arild Breistøl og Christian Pedersen. Merking av stormåkeunger stod for tur. Planen var å besøke 3 kolonier i perioden 12-14 juli og hovedmålet var fargemerking av sildemåke- og gråmåkeunger.

Tre konsentrerte gutter i lyngen. Fra v. Vegard, Arild, Christian.


En meget artig og lærerik tur i stikk motsatt miljø og artsammensettning fra det jeg er vant til. Å kalle seg måkeekspert etter denne turen, er milevis unna sannheten. Men å skille mellom silde- og gråmåke unger, i hvert fall når de er store nok, lærte jeg meg. Det er i hvertfall en begynnelse.

Hva antallet til slutt ble, er jeg, når sant skal sies, ikke helt sikker på. Men jeg er ikke langt fra sannheten når jeg sier totalantallet i underkant av 100 stk. fordelt henholdsvis ca. 2/3 sildemåker, 1/3 gråmåker. Et antall gutta var fornøyd med, spesielt med tanke på at i den ene kolonien vi besøkte var det få unger å finne. Blant annet ble en mink observert. Om dette var årsaken til den lave hekkesuksessen i kolonien er uvisst.

En artig sak fra den ene sildemåkekolonien er verdt noe ord. Denne kolonien lå i en liten fjellhylle i nærheten av et industriområde. I tillegg ble lokaliteten delt av en gangsti mellom brakkerigg og produksjonsområde. Øverst på denne stien stod en kasse. Tilsynelatende satt der tilfeldig uten at det er  noe spesielt uvanlig med det. Men innholdet var noe uvanlig. Den var fylt med mange paraplyer. Når vi kikket på lokket,fant vi forklaringen. Plassert ut av hjelpemiddelsentralen eller av en person klok av skade? Visittkort fra en trost er som en skjønnhetsflekk å regne i forhold til fra sildemåker. Jeg stemmer for at den er satt ut av en person klok av skade!



Etter måkemerkinga satte vi kursen rett til fjells og setra. Snakk om kontraster i omgivelser og miljø etter 5 timer i bil. Planen var noen late dager i fjellet og klargjøring av nettgater. 18-19 juli var værforhold slik at det var mulig litt prøvefangst. To korte økter med redusert nettoppsett, bekreftet det vi antok. Stille før stormen (les: ingen aktivitet på trekkfronten foreløpig)

Totalt ble det merket 41 fugler.

Løvsanger 26, gråsisk 9, heipiplerke 1, gulsanger 1, blåstrupe 1, ringtrost 1, rødvingetrost 1, taksvale 1. I tilleg ble det kontr. 3 løvsanger (merket i 2011 og 2010). Med unntak av 3 løvsangere og blåstrupa, var alle fuglene voksne.

Måltrosten fikk æren av å avslutte pullusmerkingen for i år, 22. juli. Snublet over et reier med 3 merkestore unger. Eller det vil si, de avslørte seg selv ganske klart med å stikke 3 knall gule gap over reirkanten når vi gikk forbi bjørka reiret var plassert i.







Vestlandsmerking

Nå er det mildt sagt en stund siden forrige oppdatering her fra Vestlandet, men fugleaktiviteten har ikke stått stille av den grunn!

I fjor høst brukte jeg noen timer i skogen for å henge opp fuglekasser. Vel vitende om at småfuglene har en tendens til å få fram unger i den mest hektiske eksamentida, hang jeg bare opp seks kasser i første runde. Pullussesongen ble ganske bra for blåmeisen, men tilnærmet katastrofal for kjøttmeisen.

I tre av kassene var det kjøttmeis, og det så lenge relativt bra ut. Dog, lykke snur fort til fortvilelse. I den ene kassa fant jeg 5 døde unger. Disse ble trolig klekt helt i slutten av varmeperioden i slutten av mai og jeg frykter at temperaturfallet de neste dagene var litt for stort for de stakkars små. I den andre kassa ble det merket fem unger, men ved en senere sjekk var hele kassa borte. Her er det nok ikke vær, vind eller andre naturlige fenomener som står bak ugangen, men folk. Om ungene kom seg ut i tide, er uvisst. I det siste kjøttmeiskassa ble kun ett egg lagt, og det ble aldri noe mer enn dette ene egget.

I de tre siste kassene ble det totalt ringmerket 26 blåmeisunger. Ved senere kontroller ble kun én unge funnet død i reiret. Det må være mer enn godkjent.

I tillegg har jeg også hengt ei uglekasse. 15. mai ble de to første kattugle-eggene funnet, og 23. mai hadde antallet økt med ytterligere ett egg. Normalt på denne tida burde kattugleungene være klekt og vel så det, men her var da altså ruginga så vidt i gang. Til tross for at tre egg er bedre enn ingen, hadde jeg mine mistanker om at dette ikke ble en vellykket hekking. Og slik skulle det også gå. Omtent rundt 10. juni var det kun ett egg igjen, og ikke mange dagene etter var også det siste borte. Dumt, men sånn er vel naturen.

Jeg er også stadig vekk ute sammen med gjengen fra Urban ringing på måkemerking. Mer om dette kan leses på: www.urbanringing.blogspot.com


Avslutningsvis legger jeg til et måkebilde. Til tross for at den var observert én gang i både 2010 og 2011, var dette første gangen i 2012 den nederlanske fiskemåka, EK40, var observert i Bergen. Alltid artig med besøk fra utlandet!

Pullus

Da var de første pullusmerkinger ført i loggen for i år. Hva angår merking av unger i kasser, burde det vært meis som åpnet ballet ut i fra egglegging. Men i år ble sv.hv. fluesnapperen førstemann.

Sv.hv.fluesnapper

For meisene sin del går det rett og slett trått. Av 9 kull med kjøttmeis og ett  med svartmeis, er det per 21. juni bare 3 kull som følger "normalen". Ett kull med merkeklare unger, ett med døde unger i merkealder og det siste med helt nyklekte unger. De øvrige 7 hekkingene ligger de fortsatt og ruger, langt på overtid i forhold til eggleggingstidspunkt. Er den kalde perioden (flere netter med blå grader) under egglegging årsaken, eller er de så geniale at de tilpasser seg og utsetter klekkingen til varmere dager og mer tilgjenglig føde? Vi får håpe det beste.

Boliger for sv.hv.fluesnapper skreddersydd og tilpasset etter alle kunstens regler, er tydeligvis ikke "bra nok" bestandig.  Med tre ubebodde flotte (sett med snekkerens øyne) kasser i nærheten, valgte et fluesnapperpar i ei kasse tilpasset trekryper. Trangt og ukomfertabelt spør du meg.

Hvorfor dette valget får vi vel aldri svar på. Lite kull ble det i hvert fall, bare 4 egg. Tilfeldig eller tilpasset den trange boligen?

Fuglene slutter aldri å overraske og fascinere!