Fra kyst til fjell

Pullusmerking av måker, med unntak av hettemåker for 10-15  år siden, er upløyd mark for undertegnede. Dette inntil vi, junior og jeg, satte kurs mot vest til Bergen og måkeekspertene i Urban ringing, Arild Breistøl og Christian Pedersen. Merking av stormåkeunger stod for tur. Planen var å besøke 3 kolonier i perioden 12-14 juli og hovedmålet var fargemerking av sildemåke- og gråmåkeunger.

Tre konsentrerte gutter i lyngen. Fra v. Vegard, Arild, Christian.


En meget artig og lærerik tur i stikk motsatt miljø og artsammensettning fra det jeg er vant til. Å kalle seg måkeekspert etter denne turen, er milevis unna sannheten. Men å skille mellom silde- og gråmåke unger, i hvert fall når de er store nok, lærte jeg meg. Det er i hvertfall en begynnelse.

Hva antallet til slutt ble, er jeg, når sant skal sies, ikke helt sikker på. Men jeg er ikke langt fra sannheten når jeg sier totalantallet i underkant av 100 stk. fordelt henholdsvis ca. 2/3 sildemåker, 1/3 gråmåker. Et antall gutta var fornøyd med, spesielt med tanke på at i den ene kolonien vi besøkte var det få unger å finne. Blant annet ble en mink observert. Om dette var årsaken til den lave hekkesuksessen i kolonien er uvisst.

En artig sak fra den ene sildemåkekolonien er verdt noe ord. Denne kolonien lå i en liten fjellhylle i nærheten av et industriområde. I tillegg ble lokaliteten delt av en gangsti mellom brakkerigg og produksjonsområde. Øverst på denne stien stod en kasse. Tilsynelatende satt der tilfeldig uten at det er  noe spesielt uvanlig med det. Men innholdet var noe uvanlig. Den var fylt med mange paraplyer. Når vi kikket på lokket,fant vi forklaringen. Plassert ut av hjelpemiddelsentralen eller av en person klok av skade? Visittkort fra en trost er som en skjønnhetsflekk å regne i forhold til fra sildemåker. Jeg stemmer for at den er satt ut av en person klok av skade!



Etter måkemerkinga satte vi kursen rett til fjells og setra. Snakk om kontraster i omgivelser og miljø etter 5 timer i bil. Planen var noen late dager i fjellet og klargjøring av nettgater. 18-19 juli var værforhold slik at det var mulig litt prøvefangst. To korte økter med redusert nettoppsett, bekreftet det vi antok. Stille før stormen (les: ingen aktivitet på trekkfronten foreløpig)

Totalt ble det merket 41 fugler.

Løvsanger 26, gråsisk 9, heipiplerke 1, gulsanger 1, blåstrupe 1, ringtrost 1, rødvingetrost 1, taksvale 1. I tilleg ble det kontr. 3 løvsanger (merket i 2011 og 2010). Med unntak av 3 løvsangere og blåstrupa, var alle fuglene voksne.

Måltrosten fikk æren av å avslutte pullusmerkingen for i år, 22. juli. Snublet over et reier med 3 merkestore unger. Eller det vil si, de avslørte seg selv ganske klart med å stikke 3 knall gule gap over reirkanten når vi gikk forbi bjørka reiret var plassert i.