Første halvdel av 90-tallet var siste gang vi kan si at det var smågnagerår i Hemsedal, med 1994 som toppåret med stor T. Jordugler var overalt, myrhauk var å se titt og ofte, og vi registrerte 31 perleuglehekkinger. For 26 av perleuglekullene var kullstørrelsen kjent. Gjennomsnittelig kullsrt. var imponerende 6.08 egg. Det lå haugevis med mus i kassene ved sjekk. Det var den gang.
Siden har vi bare drømt om slike forhold. I ettertid har det egentlig ikke vært i nærheten av noe som kan kalles smågnagerår. Lemen har knapt vært sett siden, og det har vært lite med mus og musebol å se når snøen har gått. Sommeren 2010 ble det endelig observert litt lemen i fjellet, og en del mus var å se. Skal det nå endelig bli vår tur til å få en smågnagertopp !
Optimisten uten begrensninger våknet. Holker som var egnet for ugler og tårnfalk skulle henges opp i løpet av høsten. Et gammelt kvistreier som har ligget ferdig på låven i flere år tatt fram og børstet støv av. Planen var nå å satse høyereliggende områder. Hydalen, i subalpin bjørkeskog, 900-1000 m.o.h. Områder som har få naturlig hekkemuligheter, spes. for ugler.
Som sagt så gjort. To åpne kasser- med tanke på tårnfalk og evnt. haukugle ble produsert . Den ene ble hengt i ei bjørk. Den andre i veggen på stølsbua. Ei kasse tilpasset perleugle ble også hengt opp. Ei stor uglekasse- primært for laksand - men også med tanke på at perleugle eller haukugle også kan benytte den - fikk sin plass i skogkanten ikke så veldig langt fra Sør-Hydalsvannet.
Og til slutt, dvergfalken fikk sitt kvistreier ”ypperlig” plassert i ei bjørk.
Høsten 2009 ble det også hengt opp en perleuglekasse på fjøsveggen. Ingen tilslag av perleugler i 2010. Men helt ubenyttet var den ikke. Gråtrosten fant ut at det var en bra plass å bygge på taket av kassen.
5 stk. gråtrostunger ble fostret opp der.
Når jeg første var i sving med sag og hammer, ble også småfuglene tilgodesett med 5 stk. kasser. 3 stk. med kjøttmeisåpning og 2 stk. med rødstjertåpning. Spennende å se om det blir noe hekking i disse og evnt. hvem som tar i bruk kasser så høyt til fjells.
Så nå er det bare å glede seg til neste hekkesesong. Dette må jo bli en suksesss, - outstanding kasser og optimal plassering ………..tro jeg………kanskje. :-)
Bjørkefink, hunn.
Flott høstvær i siste del av uka. Kombinert med hagearbeid ringmerket jeg 176 fugler med et mistnett. Bjørkefink og kjøttmeis dominerte, men nye merkearter for meg i Breiehagen ble pilfink og spettmeis. Begge disse artene har økt i antall siden 1970-tallet, da jeg sist var aktiv ringmerker i Hallingdal. I tillegg kontrollerte jeg en grønnfink som var merket i Nederland. Artig! 
