April i Hemsedal

Inntrykket av april så langt har vært både kaldt og surt, og det føles som om ingen trekkfugler har kommet enda. Når jeg ser på tallene stemmer det nok ikke helt. Riktignok er det de som ikke har vist seg i Hemsedal enda, som f.eks. fiskemåka, mens steinskvetten kom nesten tre uker seinere i år enn i fjor. Storlomen kom på nøyaktig samme dato som i fjor, mens skogsnipa slo på stortromma og kom hele 14 dager tidligere enn i 2015! Men alt i alt virker det som om det likevel er dårlig med fugler i farta. Heldigvis krydres hverdagen med noen av de artene som streifer rundt, som f. eks. varsleren.

Varsleren er ikke noe vi ser daglig

I forrige innlegg skreiv jeg om Eikredammen som gjerne er Hemsedals beste lokalitet under vårtrekket. Hittil i år har derimot Eikredammen vært ganske laber. Ettersom det er en regulert dam, varierer vannmengden mye. Hittil i år har det vært mye vann i dammen, og det gjør nok at alt av vadere og småfugler trolig flyr rett over. I går (28. april) åpna de endelig slusene, og årets første mudderbanker ble tilgjengelige. Det ga umiddelbart resultater. Steinskvetten dukka opp, og linerlene samla seg i hopetall.

Årets første steinskvett på Eikredammen

Riktignok kom høydepunktet hittil i vår i dag (29. april), da to skjeender ble sett svømmende på dammen. Begge var to flotte hanner. Ekstra artig var det ettersom de aldri tidligere er rapportert innenfor kommunegrensene. Dette var også en av de artene vi har "venta" litt på, da de er jevnlig sett i både Hol og Ål. Nå er vi spente på hva de siste dagene av april og mai kan bringe, forhåpentligvis snur nordvesten om til god og varm "sønnavind".

De to første skjeendene sett i Hemsedal kommune!

Eikredammen

Normalt på denne bloggen skrives det om fugler, mens lokaliteten kanskje gjerne blir litt glemt. Til en forandring skal jeg denne gangen sette lokaliteten i hovedfokus, og heller spe på med enkelte fugler. Som de aller fleste sikkert har fått med seg, så kommer i disse dager den ene etter den andre trekkfuglene hvelvende innover landet. Vinteren har fortsatt et solid feste i fjellet, og fugene samles gjerne noe lavere i terrenget der det er mindre snø på jordene og isfrie vatn. I Hemsedal er det utvilsomt Eikredammen som har vist seg å være en god rasteplass. Endene og evt. noen svaner er som alltid først ute, men i fjor var det både skjærpiplerke og svartrødstjert her tidlig i april. Utover våren smelter også isen som ligger i kantene av dammen, og når den tappes kommer det relativt store mudderområder tilgjengelige. Dette gir da gode muligheter blant annet for vadefuglene, og i fjor hadde vi sandlo, dverglo, temmincksnipe, svømmesnipe, myrsnipe, skogsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, rødstilk og standsnipe der samtidig! Det er også en del fisk i dammen, noe som gjør den som et godt alternativ for de artene som har fisk som livrett. F. eks. opptrer horndykkeren i praktdrakt der jevnlig. Eikredammen ligger også svært lett tilgjengelig tett opptil Rv. 52, omtrentlig midt mellom Hemsedal og Gol.

Eikredammen i starten av April. Fortsatt en del is langs kantene.

Kontroll av kongeørntvillinger.

Fra merkingen 1 juli 2005

 Da vi den 1 juli 2005 merket disse to ungene nord i Buskerud ante vi lite om at disse skulle dukke opp igjen for oss. Det er alltid et håp og etter at vi begynte med fargeringer med koder i 1995 viste vi at sjansen for kontroller ble mye større. I 2009 fikk vi inn den første kontrollen på disse tvillingene da hadde Arnt Ove Jøsang fotografert ungen Lars Egil holder her til høgre, på en åte i Rogaland. Da var den inne i sitt 4 år, altså en 5K så kanskje var den da i ferd med å etablere seg i Rogaland, siden har vi ikke fått inn noe på den, men forhåpentligvis lever den fortsatt og kanskje i et parforhold i Rogaland.

116L fotografert av Arnt Ove Jøsang i Rogaland 31 januar 2009

115L fotografert med viltkamera 18 mars 2016

For vel en uke siden oppdaget jeg at den ene fuglen i et par her oppe hos meg var merket. Jeg kunne konstantere at den var norskmerka, lilla ring høgre fot, og merket i 2005 da venstre ringen var svart. Avstanden var for langt unna til at jeg kunne lese av en sikker kode. Derfor la jeg ut en åte og viltkamera i det området jeg hadde sett de, og heldigvis seint fredagskveld i skumringen dukket paret opp på åta. Dagen etter kunne jeg hente kameraet med bildene og gleden var stor da koden 115L kunne leses av på noen av bildene. Dermed viser det seg at dette var tvillingen til 116L som Arnt Ove hadde fotografert i Rogaland. Mitt individ som jeg holder på bilde fra ringmerkingen hadde ikke reist langt fra fødestedet og etablert seg i et parforhold her. Når den kom inn her veit jeg ikke, da jeg ikke har sjekket om noen i dette paret har vært merket tidligere. Den begynner nå å få en fin alder da den er inne i sitt 11 år og altså da en 12K.

Kråke på langtur

Da vi i Hemsedal slang oss på fargemerkingsprosjektet på kråke i høst, hadde vi et håp om at dette prosjektet skulle gi oss flere kontroller. Fram til søndag (6/3) hadde vi kun fått inn to avlesninger av fugler som fortsatt var i live, begge fra Hallingdal (hhv. Hol og Hemsedal). På søndag tikka det derimot inn ei melding om at ei ny kråke var sett. Til vår store glede viste det seg at den hadde tatt seg en langtur. Kråka ble merket i Hemsedal den 6.november 2015, og hadde ikke blitt sett igjen før den dukka opp på Karmøy i Rogaland nå på søndag . Hadde det ikke vært for fargeringen, som er lett å lese av fra et fotografi eller ved bruk av kikkert/teleskop, ville nok denne kråka fort vekk ha gått enhver hus forbi. Nå håper vi det kommer inn flere kråker som blir rundt omkring i landet, og det oppfordres igjen om at observerte kråker med fargering rapporteres på www.ringmerking.no/cr. Når du rapporterer en fugl her, vil du kunne se hvor den er merket og eventuelle tidligere kontroller umiddelbart etter at funnet er registrert. Det er faktisk ganske spennende!

Kråke på Rogalandstur. Ved hjelp av et fotografi kan ringnummeret enkelt leses av. Foto: Oskar Kenneth Bjørnstad

Hemsedal-Karmøy. Kartet er hentet direkte fra www.ringmerking.no/cr der det umiddelbart genereres når en fugl blir registrert.

Vestlandsraid

Den siste tida har det dukka opp endel sjeldenheter i Bergensområdet; ringand, mongolturteldue, ringnebbmåke, praktærfugl og dvergspurv for å nevne noen. Den siste lørdagen i februar hadde Per planlagt en tur til Bergen, og trengte en lokalkjent kar som kunne guide ham litt rundt. Da jeg fortsatt er student i byen mente han jeg var rett mann for jobben. I gjengjeld skulle jeg få gratis transport hjem til Hallingdal. Ettersom jeg uansett skulle hjemover den helga var det en god deal for meg. Vi starta i Knarvik der ringnebbmåka har hatt tilhold den siste tida. Vi slapp å vente lenge før den dukka opp, og minnekortene ble fort fylt med bilder av den amerikanske gjesten. Videre dro vi til Espeland like utenfor Flesland for å se om mongolturdeldua fortsatt var å se. Der trodde vi lenge vi måtte gi oss med kun tyrkerduer og ringduer da den omsider dukka opp. Atter en gang fikk kameraet kjørt seg før vi vendte snuten østover. Planen var å følge Hardangerfjorden innover, og det viste seg å være en god avgjørelse! Allerede ved Nordheimsund fikk vi betalt for "strevet". Ei voksen grønlandsmåke av underarten glaucoides lå sammen med en liten flokk gråmåker og koste seg i fjordarmen. Videre innover i fjorden var det stort sett gråmåker og svartbak å se, men både i Øystese, Ålvik og Eidfjord fant vi måker med fargeringer om foten. Samtlige av ringene tilhørte gråmåker, og alle kom fra Lyngøy like utenfor Tysnes. Da mørket til slutt satte en stopper for oss, konkluderte vi begge med at dagen hadde vært svært vellykka!

Ringnebbmåka i Knarvik, kanskje turens høydepunkt?

Oppdatering av kråkemerking

I et tidligere innlegg skreiv jeg om at kråkene fra og med høsten 2015 ble merket med fargeringer i Hemsedal. Ettersom kråkefella har tatt seg en liten vintersiesta, kan man heller bruka tida til å oppsummere litt så lang. Totalt fikk 61 kråker fargering på seg i løpet av høsten 2015. Av disse var det endel ungfugler som ble merket for første gang, men også en god del eldre kjenninger som har fått metallring før som nå fikk ettermontert en fargering. Vi var veldig spente på om dette kunne bidra til en økt kontrollrate på fuglene. Tre av fuglene har dessverre blitt skutt. To av de i Oppland 40 km unna (men ved ulike lokaliteter), og én i Hol kommune her i Hallingdal. Men, to fugler har også blitt sett i live! Den ene, A005, ble sett her i Hemsedal 20. desember. Sist vi så noe til den var 21. november, da i kråkefella. Dette er en gammel kjenning som i 2008 ble merket som 3k+. Altså var den minst 10 år gammel da bildet under ble tatt!

A005, en lokal traver?

Den andre var A085. Den 18. november hadde vi den i kråkefella, og 21. november fikk vi en telefon fra en oppglødd Per Furuseth. Han lurte på om vi hadde kjennskap til den aktuelle fargeringen, noe vi vel måtte innrømme at vi hadde. På tre dager hadde den altså flydd 32 km (luftlinje). Ikke den mest imponerende strekningen, men i det minste var det en kontroll av et levende individ!

A085 på åte i Hol. Foto: Per Furuseth

Snart er vårtrekket til kråka i gang, og med det starter også kråkefangsten igjen. Forhåpentligvis blir det flere kråker som får en fargering om foten. I tillegg håper vi også det kommer inn flere kontroller. Kråkene er nå registrert på fargemerkingssida: www.ringmerking.no/cr. Dersom du ser ser ei kråke med fargering er det bare å rapportere funnet her, så får du umiddelbart vite fuglens livshistorie!

Sangsvanetelling januar 2016 i Hallingdal

Første halvdel av januar ble kald i Hallingdal og mange vassdrag og vann frøs svært mye til. Tellingene i januar 2016 måtte derfor fordeles over 10 dager pga. kulde og mye frostrøyk som vanskeliggjorde opptellingene (se tabell nedenfor). Resultatet  ble bare halvparten av det som har blitt talt opp de to siste årene (111 mot ca. 200). Dette kan skyldes at høsten har vært mild og sangsvanene lenger øst i vassdragene på Østlandet ikke har trukket mot Hallingdal. Når kulda kom, vil de ikke trekke videre før de må. Dette fordi de trenger å spare energi i vinterhalvåret.
Sangsvanene var ganske likt fordelt mellom Hol, Ål, Gol og Hemsedal. Svært få i Strandafjorden, Holsfjorden og Hovsfjorden pga. mye is. Dette var også tilfelle i Hallingdalselva nedover fra Gol mot Krøderen (Per Furuseth). 4 ind. ble imidlertid sett ved Nes Sentrum 26. jan (Gunn Vassfarmoen, AO), noe som tyder på et noe av elva hadde blitt isfritt etter noen mildere dager.
Ungfuglandelen (2K) var imidlertid høy i 2016 (23,4 %)  mot 13,7 % i 2015 og 17,8 % i 2014. 

Dette tyder på en god hekkesuksess i  hekkeområdene. Interessant nok var det svært mange ungfugler samlet i Hemsedal (nesten 50 %). Dette skyldes også lokal hekkesuksess (6 unger produsert i år, se tidligere blogg). Artig. 

Per Furuseth telte i  Hol, Gol, Nes og Flå.

Torgrim Breiehagen: Ål

Vegard Finset Fjeldheim og Stine Bang: Hemsedal.

(se også innlagte data på Artsobservasjoner for fugl)

13-23. januar 2016: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	3	20	23
Ål	8	22	30
Gol	1	28	29
Hemsedal	14	15	29
Nes	-	-	-
Flå	-	-	-
Totalt	26	85	111

17. januar 2015: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	9	38	47
Ål	2	74	76
Gol	-	2	2
Hemsedal	10	21	31
Nes	5	26	31
Flå	-	3	3
Totalt	26	164	190

11. januar 2014: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	11	19	30
Ål	10	64	74
Gol	-	7	7
Hemsedal	-	2	2
Nes	12	63	75
Flå	3	11	14
Totalt	36	166	202

                                 Strandafjorden, Ål 6. jan. 2016: svært mye is.