Vestlandsraid

Den siste tida har det dukka opp endel sjeldenheter i Bergensområdet; ringand, mongolturteldue, ringnebbmåke, praktærfugl og dvergspurv for å nevne noen. Den siste lørdagen i februar hadde Per planlagt en tur til Bergen, og trengte en lokalkjent kar som kunne guide ham litt rundt. Da jeg fortsatt er student i byen mente han jeg var rett mann for jobben. I gjengjeld skulle jeg få gratis transport hjem til Hallingdal. Ettersom jeg uansett skulle hjemover den helga var det en god deal for meg. Vi starta i Knarvik der ringnebbmåka har hatt tilhold den siste tida. Vi slapp å vente lenge før den dukka opp, og minnekortene ble fort fylt med bilder av den amerikanske gjesten. Videre dro vi til Espeland like utenfor Flesland for å se om mongolturdeldua fortsatt var å se. Der trodde vi lenge vi måtte gi oss med kun tyrkerduer og ringduer da den omsider dukka opp. Atter en gang fikk kameraet kjørt seg før vi vendte snuten østover. Planen var å følge Hardangerfjorden innover, og det viste seg å være en god avgjørelse! Allerede ved Nordheimsund fikk vi betalt for "strevet". Ei voksen grønlandsmåke av underarten glaucoides lå sammen med en liten flokk gråmåker og koste seg i fjordarmen. Videre innover i fjorden var det stort sett gråmåker og svartbak å se, men både i Øystese, Ålvik og Eidfjord fant vi måker med fargeringer om foten. Samtlige av ringene tilhørte gråmåker, og alle kom fra Lyngøy like utenfor Tysnes. Da mørket til slutt satte en stopper for oss, konkluderte vi begge med at dagen hadde vært svært vellykka!

Ringnebbmåka i Knarvik, kanskje turens høydepunkt?

Oppdatering av kråkemerking

I et tidligere innlegg skreiv jeg om at kråkene fra og med høsten 2015 ble merket med fargeringer i Hemsedal. Ettersom kråkefella har tatt seg en liten vintersiesta, kan man heller bruka tida til å oppsummere litt så lang. Totalt fikk 61 kråker fargering på seg i løpet av høsten 2015. Av disse var det endel ungfugler som ble merket for første gang, men også en god del eldre kjenninger som har fått metallring før som nå fikk ettermontert en fargering. Vi var veldig spente på om dette kunne bidra til en økt kontrollrate på fuglene. Tre av fuglene har dessverre blitt skutt. To av de i Oppland 40 km unna (men ved ulike lokaliteter), og én i Hol kommune her i Hallingdal. Men, to fugler har også blitt sett i live! Den ene, A005, ble sett her i Hemsedal 20. desember. Sist vi så noe til den var 21. november, da i kråkefella. Dette er en gammel kjenning som i 2008 ble merket som 3k+. Altså var den minst 10 år gammel da bildet under ble tatt!

A005, en lokal traver?

Den andre var A085. Den 18. november hadde vi den i kråkefella, og 21. november fikk vi en telefon fra en oppglødd Per Furuseth. Han lurte på om vi hadde kjennskap til den aktuelle fargeringen, noe vi vel måtte innrømme at vi hadde. På tre dager hadde den altså flydd 32 km (luftlinje). Ikke den mest imponerende strekningen, men i det minste var det en kontroll av et levende individ!

A085 på åte i Hol. Foto: Per Furuseth

Snart er vårtrekket til kråka i gang, og med det starter også kråkefangsten igjen. Forhåpentligvis blir det flere kråker som får en fargering om foten. I tillegg håper vi også det kommer inn flere kontroller. Kråkene er nå registrert på fargemerkingssida: www.ringmerking.no/cr. Dersom du ser ser ei kråke med fargering er det bare å rapportere funnet her, så får du umiddelbart vite fuglens livshistorie!

Sangsvanetelling januar 2016 i Hallingdal

Første halvdel av januar ble kald i Hallingdal og mange vassdrag og vann frøs svært mye til. Tellingene i januar 2016 måtte derfor fordeles over 10 dager pga. kulde og mye frostrøyk som vanskeliggjorde opptellingene (se tabell nedenfor). Resultatet  ble bare halvparten av det som har blitt talt opp de to siste årene (111 mot ca. 200). Dette kan skyldes at høsten har vært mild og sangsvanene lenger øst i vassdragene på Østlandet ikke har trukket mot Hallingdal. Når kulda kom, vil de ikke trekke videre før de må. Dette fordi de trenger å spare energi i vinterhalvåret.
Sangsvanene var ganske likt fordelt mellom Hol, Ål, Gol og Hemsedal. Svært få i Strandafjorden, Holsfjorden og Hovsfjorden pga. mye is. Dette var også tilfelle i Hallingdalselva nedover fra Gol mot Krøderen (Per Furuseth). 4 ind. ble imidlertid sett ved Nes Sentrum 26. jan (Gunn Vassfarmoen, AO), noe som tyder på et noe av elva hadde blitt isfritt etter noen mildere dager.
Ungfuglandelen (2K) var imidlertid høy i 2016 (23,4 %)  mot 13,7 % i 2015 og 17,8 % i 2014. 

Dette tyder på en god hekkesuksess i  hekkeområdene. Interessant nok var det svært mange ungfugler samlet i Hemsedal (nesten 50 %). Dette skyldes også lokal hekkesuksess (6 unger produsert i år, se tidligere blogg). Artig. 

Per Furuseth telte i  Hol, Gol, Nes og Flå.

Torgrim Breiehagen: Ål

Vegard Finset Fjeldheim og Stine Bang: Hemsedal.

(se også innlagte data på Artsobservasjoner for fugl)

13-23. januar 2016: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	3	20	23
Ål	8	22	30
Gol	1	28	29
Hemsedal	14	15	29
Nes	-	-	-
Flå	-	-	-
Totalt	26	85	111

17. januar 2015: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	9	38	47
Ål	2	74	76
Gol	-	2	2
Hemsedal	10	21	31
Nes	5	26	31
Flå	-	3	3
Totalt	26	164	190

11. januar 2014: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	11	19	30
Ål	10	64	74
Gol	-	7	7
Hemsedal	-	2	2
Nes	12	63	75
Flå	3	11	14
Totalt	36	166	202

                                 Strandafjorden, Ål 6. jan. 2016: svært mye is.  

Skadet Hønsehauk fri igjen.

Fikk inn en skadet ung hønsehauk fra Gol onsdag den 30.12.2015. Fuglen hadde fløyet i et vindu på Gol, og det kunne i første øyekast se ut som den var en del skadet. Heldigvis var dette en hønsehauk Vegard og Bent Fjeldheim hadde ringmerket i kråkeburet i Hemsedal på juleaften, så da den var merket ble jeg kontaktet fra dyrlege på Gol som hadde fått den inn. Jeg dro med en gang ned for å se nærmere på fuglen og kunne ikke se noen alvorlige skader, så den ble med heim for et mindre opphold der med god tilgang på mat.
I dag var turen kommet for å få friheten tilbake, så da ble den sluppet i terrenget opp mot Geilo. Her er Torunn Gurigard klar til å slippe den, og heldigvis gikk det veldig bra. Den var tydelig i fin form og fløy sin veg med perfekte vingeslag. Da er det bare å krysse fingrene å håpe den vil greie seg framover.

Innholdsrik gulpebolle

Her om dagen var det en ny hauk som hadde funnet veien til kråkefella vår. Det som var litt spesielt med denne hauken, var at den hadde lagt igjen noe som viste seg å være en liten gave, sett fra en ringmerkers perspektiv. Hauken hadde nemlig lagt igjen en gulpebolle, noe vi svært sjeldent finner.

Gulpebolle med skjulte skatter?

Det som derimot var litt spennende med denne gulpebolla, var at det var noe glinsende som stakk ut av den. Det så mistenkelig ut som en metallring, og etter å ha sett både metall- og plastikkringer komme i retur fra storjo-unger på Bjørnøya, tok jeg med meg bolla for å se om det kunne være noe spennende.

Og spennende kan man i og for seg si at det var. Da gulpebolla ble delt opp, datt det en stålring ned på papiret! Det viste seg å være ei kråke vi merka i kråkefella som 3k+ i 2008, som vi ikke har sett snurten til etter merking. Da vi antar den er tatt i senere tid, har den altså klart å bli minst 10 år før livet fikk en brutal slutt. Vi får vel si det er en anstendig alder, og for oss var det en ny måte å få gjenfunn på!

Produktive svaner

Svaneparet i Hemsedal skrives det om i blant. Kanskje ikke så rart da det er det eneste paret vi kjenner til innenfor kommunegrensene. Da er det ekstra gledelig at de virkelig har skjønt hvordan de skal få unger på vingene! 2012 var første året vi fant de hekkende, og fikk da fem unger. 2013 gikk det derimot skeis, da vårflommen satte en effektiv stopper på produksjonen. Derimot slo de hardt tilbake året etter, med hele 7 unger der alle ungene i det minste overlevde til mars. Etter hvert som våren 2015 kom, var vi spente på om de gjorde et nytt forsøk i år, og ikke minst hvordan snøsmeltinga utarta seg da dette er den største faren for de. Heldigvis ble ikke flommen så mye å skryte av, og svanemor kunne ligge på eggene i ro og fred. Til slutt hoppa det hele 6 unger ut av reiret. På fire hekkesesonger har de altså fått opp 18 unger, noe jeg mener går inn under ordvalget "godt jobba". En svanetelling i dag viste at alle ungene fortsatt holder seg sammen med familien, og ser tilsynelatende spreke ut. Så får i se hvordan de klarer seg utover vinteren, men etter dagens titt har jeg god tro på at dette går aldeles strålende!

Mor, far og seks "små" på langt hold

Fargemerka hønsehauk

Når man driver med ringmerking av kråker med kråkefelle, er det ikke til å unngå at det dukker opp en og annen hønsehauk i løpet av vinteren. Stort sett er det unge hauker vi fanger, men også 2K-fugler dukker opp en gang i ny og ne. Her om dagen fikk vi derimot noe vi aldri har hatt i fella før, nemlig en fargemerka hauk (1K hann)! Fargeringen var svart, med inskripsjonen S8 (evt. 8S) i sølv. I motsetning til de fargeringene vi er vant til fra kråker og måker i plast, var denne av metall. Hvem som driver med et slik prosjekt er for oss helt ukjent, og vi tar gjerne imot informasjon om dette prosjektet dersom noen skulle vite det!