Sangsvanetelling januar 2016 i Hallingdal

Første halvdel av januar ble kald i Hallingdal og mange vassdrag og vann frøs svært mye til. Tellingene i januar 2016 måtte derfor fordeles over 10 dager pga. kulde og mye frostrøyk som vanskeliggjorde opptellingene (se tabell nedenfor). Resultatet  ble bare halvparten av det som har blitt talt opp de to siste årene (111 mot ca. 200). Dette kan skyldes at høsten har vært mild og sangsvanene lenger øst i vassdragene på Østlandet ikke har trukket mot Hallingdal. Når kulda kom, vil de ikke trekke videre før de må. Dette fordi de trenger å spare energi i vinterhalvåret.
Sangsvanene var ganske likt fordelt mellom Hol, Ål, Gol og Hemsedal. Svært få i Strandafjorden, Holsfjorden og Hovsfjorden pga. mye is. Dette var også tilfelle i Hallingdalselva nedover fra Gol mot Krøderen (Per Furuseth). 4 ind. ble imidlertid sett ved Nes Sentrum 26. jan (Gunn Vassfarmoen, AO), noe som tyder på et noe av elva hadde blitt isfritt etter noen mildere dager.
Ungfuglandelen (2K) var imidlertid høy i 2016 (23,4 %)  mot 13,7 % i 2015 og 17,8 % i 2014. 

Dette tyder på en god hekkesuksess i  hekkeområdene. Interessant nok var det svært mange ungfugler samlet i Hemsedal (nesten 50 %). Dette skyldes også lokal hekkesuksess (6 unger produsert i år, se tidligere blogg). Artig. 

Per Furuseth telte i  Hol, Gol, Nes og Flå.

Torgrim Breiehagen: Ål

Vegard Finset Fjeldheim og Stine Bang: Hemsedal.

(se også innlagte data på Artsobservasjoner for fugl)

13-23. januar 2016: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	3	20	23
Ål	8	22	30
Gol	1	28	29
Hemsedal	14	15	29
Nes	-	-	-
Flå	-	-	-
Totalt	26	85	111

17. januar 2015: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	9	38	47
Ål	2	74	76
Gol	-	2	2
Hemsedal	10	21	31
Nes	5	26	31
Flå	-	3	3
Totalt	26	164	190

11. januar 2014: Hallingdal

Kommune	(2K)	Adulte	Totalt
Hol	11	19	30
Ål	10	64	74
Gol	-	7	7
Hemsedal	-	2	2
Nes	12	63	75
Flå	3	11	14
Totalt	36	166	202

                                 Strandafjorden, Ål 6. jan. 2016: svært mye is.  

Skadet Hønsehauk fri igjen.

Fikk inn en skadet ung hønsehauk fra Gol onsdag den 30.12.2015. Fuglen hadde fløyet i et vindu på Gol, og det kunne i første øyekast se ut som den var en del skadet. Heldigvis var dette en hønsehauk Vegard og Bent Fjeldheim hadde ringmerket i kråkeburet i Hemsedal på juleaften, så da den var merket ble jeg kontaktet fra dyrlege på Gol som hadde fått den inn. Jeg dro med en gang ned for å se nærmere på fuglen og kunne ikke se noen alvorlige skader, så den ble med heim for et mindre opphold der med god tilgang på mat.
I dag var turen kommet for å få friheten tilbake, så da ble den sluppet i terrenget opp mot Geilo. Her er Torunn Gurigard klar til å slippe den, og heldigvis gikk det veldig bra. Den var tydelig i fin form og fløy sin veg med perfekte vingeslag. Da er det bare å krysse fingrene å håpe den vil greie seg framover.

Innholdsrik gulpebolle

Her om dagen var det en ny hauk som hadde funnet veien til kråkefella vår. Det som var litt spesielt med denne hauken, var at den hadde lagt igjen noe som viste seg å være en liten gave, sett fra en ringmerkers perspektiv. Hauken hadde nemlig lagt igjen en gulpebolle, noe vi svært sjeldent finner.

Gulpebolle med skjulte skatter?

Det som derimot var litt spennende med denne gulpebolla, var at det var noe glinsende som stakk ut av den. Det så mistenkelig ut som en metallring, og etter å ha sett både metall- og plastikkringer komme i retur fra storjo-unger på Bjørnøya, tok jeg med meg bolla for å se om det kunne være noe spennende.

Og spennende kan man i og for seg si at det var. Da gulpebolla ble delt opp, datt det en stålring ned på papiret! Det viste seg å være ei kråke vi merka i kråkefella som 3k+ i 2008, som vi ikke har sett snurten til etter merking. Da vi antar den er tatt i senere tid, har den altså klart å bli minst 10 år før livet fikk en brutal slutt. Vi får vel si det er en anstendig alder, og for oss var det en ny måte å få gjenfunn på!

Produktive svaner

Svaneparet i Hemsedal skrives det om i blant. Kanskje ikke så rart da det er det eneste paret vi kjenner til innenfor kommunegrensene. Da er det ekstra gledelig at de virkelig har skjønt hvordan de skal få unger på vingene! 2012 var første året vi fant de hekkende, og fikk da fem unger. 2013 gikk det derimot skeis, da vårflommen satte en effektiv stopper på produksjonen. Derimot slo de hardt tilbake året etter, med hele 7 unger der alle ungene i det minste overlevde til mars. Etter hvert som våren 2015 kom, var vi spente på om de gjorde et nytt forsøk i år, og ikke minst hvordan snøsmeltinga utarta seg da dette er den største faren for de. Heldigvis ble ikke flommen så mye å skryte av, og svanemor kunne ligge på eggene i ro og fred. Til slutt hoppa det hele 6 unger ut av reiret. På fire hekkesesonger har de altså fått opp 18 unger, noe jeg mener går inn under ordvalget "godt jobba". En svanetelling i dag viste at alle ungene fortsatt holder seg sammen med familien, og ser tilsynelatende spreke ut. Så får i se hvordan de klarer seg utover vinteren, men etter dagens titt har jeg god tro på at dette går aldeles strålende!

Mor, far og seks "små" på langt hold

Fargemerka hønsehauk

Når man driver med ringmerking av kråker med kråkefelle, er det ikke til å unngå at det dukker opp en og annen hønsehauk i løpet av vinteren. Stort sett er det unge hauker vi fanger, men også 2K-fugler dukker opp en gang i ny og ne. Her om dagen fikk vi derimot noe vi aldri har hatt i fella før, nemlig en fargemerka hauk (1K hann)! Fargeringen var svart, med inskripsjonen S8 (evt. 8S) i sølv. I motsetning til de fargeringene vi er vant til fra kråker og måker i plast, var denne av metall. Hvem som driver med et slik prosjekt er for oss helt ukjent, og vi tar gjerne imot informasjon om dette prosjektet dersom noen skulle vite det!

Kråkefella versjon 2.0

I ny og ne skrives det om kråkefangst her på bloggen. Kråkene har jo nærmest vært en hjertesak for oss i Hemsedal med fangst i kråkefella siden 80-tallet, dog med enkelte pauseår. Riktignok har det vært få oppgraderinger, og fangsten har vært gjennomført på samme måte fra år til år. Men, i likhet med Windows som oppgraderte direkte fra 8.1 til 10, har vi gått fra versjon 1.0 til 2.0 på kråkefella.

Kråkefella, slik den alltid har sett ut.

Nå er det riktignok ikke fella i seg sjølv som har fått seg et løft, men merkeaktiviteten. Nytt av året er nemlig at vi har blitt med Jæren RG på en fargemerkingsprosjekt, og kråkene utstyres nå med hvite plastikkringer. Ringene har svart inskripsjon der alle starter på bokstaven A, etterfulgt av tre tall. Det blir spennende å se om dette bærer frukter, og om vi kontrollraten øker som følge av dette. Også er det ikke å fornekte, men det er jo artigere å få kontroller som ikke bærer statusen:"skutt/drept...".

En av de første kråkene med fargering i Hemsedal

I tillegg ble det forsøkt litt nettfangst i helga, den siste før de fleste nettene ble pakket sammen for

vinteren. En og annen gråsisik og kjøttmeis gikk i nettet, men høydepunktet var utvilsomt ei spurveugle! Det er ikke ofte disse fanges hjemme hos oss på fjellet, men gleden blir jo av den grunn desto større når vi først fanger en!

Sibirsk selebritet

Hemsedal er som nevnt i et tidligere innlegg ikke viden kjent som en såkalt hotspot når det kommer til selebre gjester ikledd fjær. Riktignok hender det en gang i ny og ne at vi flesker til med noe nokså utenom det vanlige, noe som var tilfelle i helga.

Langs kysten i år har det blitt rapportert om relativt gode forekomster av gulbrynsanger, og i Finland ryktes det om "skyhøye" observasjonstall av denne lille sangeren fra Sibirs taiga. I Buskerud er den derimot relativ sjelden. Et kjapt søk på artsobservasjoner.no viser at det kun er to godkjente funn av arten hittil, ett fra Averøya i 1975 og ett fra nettopp her Hemsedal i 2009. Nå ble den riktignok sett på Linnesstranda 23-24. september i år, der gode bilder tydelig viser artstilhørigheten, men flere funn i Buskerud skulle det visst bli! Under en liten økt med nettfangst lørdag 3.oktober i Sør-Hydalen her i Hemsedal, 950 moh., hang det plutselig en fugl med mosegrønn rygg, kraftig gul øynebrynstripe og doble vingebånd. Hemsedals andre gulbrynsanger var et faktum (gitt at LRSK godkjenner den), og Hemsedal ble brått den kommunen i Buskerud der det er størst mulighet til å treffe på denne lille godbiten (enn så lenge i alle fall...).

Hemsedals andre gulbrynsanger ringmerka i helga.

I tillegg til fangst på fjellet ble det også forsøkt litt nettfangst i tettere granskog denne helga. Det viste seg ikke å være bortkasta. Sjølv om vi fikk arter vi har hyppig på foringsplassen hjemme, som kjøttmeis og granmeis, fikk vi også to eksemplarer av toppmeis. En art vi ser svært sjelden hjemme på foringsplassen.

Toppmeis. En tøff type....