Mot lysere tider

Vi nærmer oss slutten av februar, og endelig har vi fått indikasjoner på at vi går mot lysere tider. Mørketida er  offisielt over for denne gang, og de første solstrålene har nådd fjelltoppene rundt Longyearbyen. Et annet sikkert tegn til at våren nærmer seg, er at fuglene er på vei tilbake. 19. februar ble den første måka observert i Adventfjorden, og omtrent på samme tid fikk jeg melding av Ole Edvard med følgende tekst: "Ærfugl i deltaet". Nå var det vel og merke kun ett individ, men det er i alle fall bedre enn ingen!

Hittil i år har jeg kun sett overvintrende teist ved havna. Dessverre dukka det ikke opp alkekonge eller polarlomvi, i alle fall ikke som jeg har observert. Det dukker nok sikkert opp enkelte andre arter ved havna etter hvert, men de har trolig ikke vært her i hele vinter.

Barskinger

Etter en juleferie med sol, trær og småfugler, er jeg igjen i Longyearbyen for nok et halvår her oppe i nord. Inntil videre er det dårlig med lys, og på fuglefronten er det fortsatt skralt. Svalbardrypa er den eneste fuglearten som "skal" være her på vinterstid, men det viser seg at det også finnes andre barskinger der ute. Det er nemlig noen av sjøfuglene som velger å overvintre her oppe i det kalde nord.

 

Den siste uka var Ole Edvard (http://thearcticbirder.blogspot.no/) og jeg ute for å se hvor mange og hvilke sjøfugler som faktisk velger å tilbringe vinteren her. I løpet av den siste uka har vi vært ute flere ganger, og i kaiområdet er det omkring 30 til 50 teist. Sjølv om vi kun har observert teist, er det heller ikke uvanlig at enkelte alkekonger og polarlomvier velger å overvintre. Vi får håpe de dukker opp i løpet av de neste ukene!

Sjølv om de fleste er 2K-fugler, er det fortsatt noen eldre som velger å bli!

Finset november 2012

November måned uten nettfangst. Det er mange år siden sist det var et faktum, men sånn ble det nå en gang.

Kråkefella var derimot "ladet". Etter en litt treg start i oktober, ble november det motsatte. Tilsig av fugler hver dag fram til 14. november. Da ble det bråstopp. Frykten ble for stor. Høstens første hønsehauk meldte sin ankomst. Siden da og ut måneden var det hauk ved fella hver dag. For to stk., begge unge hanner, ble fristelsen for stor. De hoppet ned i fella. Den ene var så forvirret at den ikke fikk slått noe bytte i det hele tatt. Den andre fikk has på en skjære.

Totalt ble det merket 61 stk. kråker og 5 skjærer før haukene dukket opp på arenaen. I tillegg 67 kontroller av egne merkinger.
En av de kontrollerte kan man trykt definere som stamkråke. Siden den ble merket 8. febr. 2008  (3K+) har den blitt kontrollert 202 ganger. Så fort det skorter litt på mattilgangen, dukker den opp i fella.

Skjærer er ikke så lett å fange i fella. Eller det vil si, lett å fange men kommer seg like lett ut av fella før en rekker å merke dem. Hopper elegant ut med en matbit i nebbet.

Timer før dette blogginnlegget gikk i trykken, var det en ny hauk ved fella. Denne gangen en voksen fugl. Ut fra størrelsen syntes det som om det var en hunn. Oddsen for en desember med høye merketall sank brått med denne observasjonen.

Oppsummering Svalbard

Kalenderen har bikka 1. november noe som betyr at mørketida har starta her oppe i nord. På merkefronten har det blitt dårlig siden forrige innlegg om fjæreplytt. Totalt har det blitt merket 222 fjæreplytt av undertegnede denne høsten. Av disse har det kommet inn ett gjenfunn fra Finland.
I løpet av høsten har jeg også satt ring og flagg om foten til 9 myrsniper. Av disse er to stk. sett igjen, begge langs kysten av Møre og Romsdal. Da jeg reiste opp hit i august hadde jeg et håp om å få dratt  inn og utstyrt noen polarmåker med fargering. Måkefella har vært spent flere ganger, men dessverre uten uttelling. Vi får heller prøve på nytt når sola igjen dukker opp på himmelen!

I oktober ble de tre første helgene brukt sammen med Ole Edvard Torland(http://thearcticbirder.blogspot.no/). Hver helg tok vi en runde i området for å se hvor mye fugl som var igjen. Polarmåke, ærfugl og fjæreplytt ble sett i ulikt antall på alle turene. Polarmåke og fjæreplytt minka i antall jo lengre ut i oktober vi kom, men flokken med ærfugl var faktisk størst den siste helga vi var ute. I denne flokken ble det også sett praktærfugl, både hunn og hann. Den sist helga vi var ute ble også to polarlomvier og én teist sett i fjorden utenfor Longyearbyen.

I tillegg til de nevnte artene over, var det to observasjoner som skilte seg ut som spesielt interessante. I ærfuglflokken den første helga i oktober ble det sett ett individ som ikke kunne være noe annet enn ærfugl X praktærfugl. Den andre helga i oktober var det ei måke som var den ornitologiske godbiten. Ei "polarmåke" med en svart flekk i P10 og P9 tyder på at det er andre gener innblanda. Innen vi var klare med kameraet, hadde dessverre polarmåke X gråmåke-hybrid forsvunnet. Både den og ærfugl-hybriden ble jakta på i ettertid, men dessverre ble de ikke gjenfunnet.


Sjølv om de fleste trekker sørover, er det noen som velger å bli!

Finset uke 41

Mye rogn gir mye snø til vinteren lærte jeg i barndomsårene. Til tross for at det egentlig er noen år siden nå, kan jeg ikke påstå at jeg har observert at det er sannheten hver gang.  Det som i hvert fall er sikkert; mye rogn = mye trost så lenge dét matfatet varer.
Uke 41 var en uke med mye trost i farta på mine trakter. Da måtte man jo bare gjøre noe forsøk på fangst av noen av disse flokkene med trost som veltet inn over rogna med røde velsmakende bær.

Rødvingetrosten ble satsingsarten. Den responderer, i hvert fall til tider, brukbart på lyd. Jeg var ute i seineste laget, men to økter med fangst rakk jeg å gjennomføre før rogna stod ribbet og naken tilbake mens trosteflokkene fløy til nye jaktmarkeder.

I tillegg ble det litt fangst på foringsplassen i løpet av uken. Der var bjørkefinken den dominerende arten.

Merket uke 41:

Bjørkefink 56, blåmeis 5, bokfink 3, brunsisik 3, fuglekonge 1, gransanger 3, grønnfink 15, grønnsisik 2, gråsisik 1, gråtrost 11, kjøttmeis 44, munk 1, måltrost 1, nøtteskrike 2, rødvingetrost 61, spettmeis 2, stjertmeis 13.

Totalt merket 224 stk.

Av kontroller kan nevnes en kjøttmeis merket som 1K samme sted okt. 2009.

Finset august og september.

Fangsten fra siste innlegg (5.aug) og ut september på de faste fangstplassene har vært sånn passe.  Perioden hvor man virkelig skulle sette inn støtet mot jernspurv og rødstrupe blåste bort. Dag etter dag med vind umuliggjorde fangst. Noe sporadisk fangst på foringsplassen har også blitt gjennomført i perioden, hovdsakelig i september.

Totalt ble det i perioden merket 852 fugler.
En spettmeis med ukjent ring ble kontrollert. Per dd ikke rapportert fra ringmerkingssentralen. Spent på hvor den er merket.

Av topp fem er det ikke noe stor overraskelse at løvsanger topper med 206 stk. Videre grønnsisik 178 stk. grønnfink 95 stk, kjøttmeis 43, rødstrupe 41.  Resten fordeler seg på de "vanlige" artene. Ingen nye eller sjeldne arter har funnet veien til nettmaskene denne gangen. 
Det mest "spennende" blant fangsten var stjertmeis. Fin, artig liten sak den fuglen. De har en snodig oppførsel når de har gått i nettet. Har først en gått i, lokker den ofte de andre til seg med en tynn, spinkel kalling. Den gangen var det to stk. (av totalt ti i flokken) som først  gikk i nettet. I løpet av få minutter kom de andre 8 tilbake og fløy rett i nettet fra motsatt retning.
Hadde alle fugler hatt tilnærmet slikt bevegelsesmønster, hadde det vært lett å være ringmerker !

Flere arter har hatt en uvanlig høy andel voksen fugler. Spesielt grønnsisik  peker seg ut.  Andel voksne (n=178) hos grønnsisik var nærmere 70%.
Grønnfink har også en uvanlig høy andel voksne i flokkene så langt i høst.
Tyder på en dårlig produksjon for disse artene.

Stjermeis

Exit fjellfangst.

Da var det slutt for i år med fangst i fjellet. I går, søndag 23. sept. ble nettoppsett demontert og lagt i vinteropplag. Heipiplerka stod for siste strofe  fra høytaleranlegget før kabler og annet tilhørende utstyr led samme skjebne som nettstenger.

Kombinasjon av mye vær og tidsklemme resulterer ikke i den helt store produksjonen. Tallene viser at det jevnt over var mindre fugl av de fleste arter.
Her er det helt sikkert noe tilfeldigheter ute og går. Men det faktum at det for de fleste artene var større andel av voksne fugler enn forventet kan ikke bortforklares.
Som nevnt i siste innlegg om fjellfangst (13. aug.) sviktet heipiplerka. Og det fortsatte den med. Tidligere år har det vært tydelige trekktopper med mye fugl i lufta. Dette var totalt fraværende i år. Kun småflokker var å se. Samme bilde var det ned i bygda. Flokkene som ble observert der bestod også av bare få individer. Produksjonsvikt?

8 økter med akseptable fangstforhold ble gjennomført i perioden 12 aug. - 23. sept.

Merketall:
Bergirisk 1
Blåmeis 3
Blåstrupe 3
Brunsisik 11
Fuglekonge 4
Granmeis 12
Gransanger 1
Grønnsisik 5
Gråsisik 30
Gråtrost 1
Heipiplerke 32
Jernspurv 29
Kjøttmeis 1
Løvsanger 77
Munk 1
Møller 1
Måltrost 1
Perleugle 1
Rødstrupe 2
Rødvingetrost 1
Sivspurv 14
Sv.hv. fluesapper 1
Svartmeis 3
Svarttrost 1
Trepiplerke 1
Totalt: 237 stk.

7 kontroller ev egne fugler. Løvsanger, gråsisik, brunsisik, heipiplerke. Merket i 2011 og 2010.

Heipiplerka sviket denne sesongen.