Uvanlig fellegjest

Vinteren nærmer seg, og får vår del innebærer det en ny sesong med fangst av kråker. Som i fjor skal kråkene også i år utstyres med en fargering slik at de lettere kjennes igjen på avstand. Prosjektet ga frukter allerede første sesongen, med den fotograferte fuglen på Karmøy som det store høydepunktet. Det blir i tillegg spennende å se hvor mange om de fargemerkede individene som kommer tilbake i år. Nytt av året er av vi enkelte dager har satt opp et viltkamera ved fella for å se hvordan aktiviteten er der om dagen. Sjølv om kråkene inntil videre har holdt seg unna, har kameraet likevel fått kjørt seg. Stort sett er det skjærene som har vist seg mest fotogene, men både kjøttmeis og nøtteskrike har også posert for kameraet. Dog, det artigste besøket hittil har nok vært i døgnets mørke timer. Viltkameraet hadde nemlig tatt bilde av ei kattugle, en art vi ikke er altfor bortskjemt med i Hemsedal. Den gikk riktignok ikke ned i fella, men artig var det lel!

En høyst uvanlig gjest ved kråkefella!

Stillits i Hallingdal

For noen dager siden (27.10) observerte jeg 2 stillits  fra godstolen hjemme. Den ene satt 1 m fra stuevinduet og spiste frø fra en visnet løvetann (se bildet).  Flott fugl som tydeligvis har blitt vanligere å se de siste årene. Dette var tredje observasjon min i Breiehagen siden 1976, da jeg så 2 ind. som spiste løvetannfrø 8. juni. Neste gang var i 2013 da 1 ind. ble sett 14. april.

Jeg tok en rask opptelling fra artsobservasjoner for fugl i Hallingdal og satte opp denne tabellen.

	eldre enn 1990	1990-2000	2000-2010	2010-2015	2016	Totalt
Hol	1	0	2	21	23	47
Ål	1	3	3	6	4	17
Hemsedal	0	0	1	2	1	4
Gol	0	0	0	0	1	1
Nes	1	0	0	0	0	1
Flå	0	0	0	1	0	1
Totalt	3	3	6	30	28	71

Bare tre observasjoner ble gjort i Hallingdal frem til 1990. Størst økning er det i 5-årsperioden 2010-2015 med 30 observsjoner og omtrent samme antall observert i 2016 i vinterhalvåret. Her er det Hol som dominerer med mange observasjoner fra Geilo, maks 12 ind. 9. jan. 2016 (Erik Kristiansen). Stillits blir nok observert av flere fuglematere, men ikke rapportert på artsobservasjoner. Arten er lett å kjenne igjen så mange legger merke til den på fuglebrettet. Gol har fått den første registrerte observasjonen i høst, da  1 ind. ble sett overflyvende i et boligfelt ved Gol sentrum 5.11 (Stian Sannes). Hemsedal har også fått sin første observasjon i år med 1 ind. ved Lio 4.11 (Olav Huso).  Det er tydelig at 2016 er et godt år og enda ikke avsluttet.  Jeg oppdaterer tabellen etter hvert ut året.
Ingen sommerobservsjoner er gjort i  Hallingdal utenom min fra 1976 (8. juni) eg en fra Flå 27. mai 2015. Kanskje kan arten bli funnet hekkkende i løpet av de neste 10-årene!

Havørnvisitt

I det forrige innlegget var det småtassene som dominerte, med både stjertmeis og spurveugle. Riktignok avslutta ikke uka med en lilleputt, men snarere mot med en fugl av typen "king size". Havørn må vi kunne si har blitt et årlig syn i Hemsedal, men jeg trodde 2016 skulle forløpe uten en eneste observasjon av vår største ørn. Riktignok skulle det vise seg at jeg tok feil. Da jeg tok en rask stopp på Eikredammen i slutten av "lilleputtuka", dukka det plutselig opp ei jaktende havørn! Det var et relativt ungt individ som tydelig hadde sett seg ut ei kvinand. Den gjorde flere forsøk på å få fatt i anda, men ga til slutt opp og forsvant over kommunegrensa til Gol.

Lilleputtuka

Den uka vi er inne i nå har vist seg å være ei uke prega av lilleputter. Det hele starta tirsdag kveld da Norge nesten ble lilleputt mot San Marino på Ullevaal, før onsdagen ga lilleputter med nebb. Fangstnettet ble hengt opp på ettermiddagen for å se om det var noe i farta. Ved første sjekk hang det ikke mindre enn 10 små snøballer i nettet. Vel og merke ikke av snø, men den typen med fjær og veldig lang stjert, nemlig stjertmeisen. Vi har sett en liten flokk i skogkanten her oppe tidligere, men det er såpass lenge sida at det ikke var i våre tanker at disse kunne gå i nettet nå. En gledelig overraskelse, for stjertmeis kan man vel ikke merke for mange av.

Stjertmeis

I kveld (torsdag) fikk vi det for oss at vi skulle forsøke litt spurveuglelyd i skumringa for å se om det var noe liv på den fronten. Og det får man virkelig si, for det tok ikke mer enn ca. 10 min før minstemann av de Norske uglene hang i nettet. Mon tro hva resten av uka bringer av lilleputter?

Flere høstmerkinger

Til tross for at det har vært stille på bloggfronten en stund, betyr det ikke at vi har vært på latsida denne høsten med tanke på ringmerking. Gode tall av både løvsanger, gråsisik og grønnfink har dratt opp tallet på merka fugler, sjølv om jeg i skrivende stund ikke har helt oversikten over totalantallet hittil i høst.

Fuglekongen dukker opp i beskjedent antall hver høst!

Bøksangeren fra forrige innlegg er nok fortsatt høstens godbit, sjølv om den har fått god konkurranse av flere andre arter. Blant annet hang det ei nøtteskrike i nettene her om dagen. Vi pleier å ha noen rundt garden om høsten og vinteren, men de har vist seg vanskelige å fange til tross for flere iherdige forsøk. Men, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og til slutt var det en av de som lot seg overliste!

Nøtteskrika kunne vi gjerne fanga flere av!

I dag fikk vi også en real overraskelse i det flotte høstværet. Blant kjøttmeis og grønnfink på fôringsplassen hang det plutselig ei vintererle! Det er en art vi sjeldent ser på tomta vår, og enda mer sjeldent er det at vi fanger en. Dog, desto artigere er det når det faktisk skjer!

En sjelden gjest på fôringsplassen

I tillegg meldes det om haukugler både høyt og lavt denne høsten i vårt langstrakte land. Her i Hemsedal har også haukuglene nærmest blitt et vanlig syn. Riktignok virker det som om de fleste holder seg relativt høyt i fjellet, gjerne rundt tregrensa. I håp om at det kanskje var noen ugler på farta i disse tider prøvde vi oss på perleuglefangst her om dagen. Litt vind gjorde at nettene stort sett fanga bjørkeblader, men da det til slutt hang ei ugle i nettene ble bladene fort gløymt!

Første høstfangst

Etter noen rolige sommermåneder begynner kveldene igjen å bli mørke og de første fuglene har starta ferden mot sørligere breddegrader. Blant annet passerte vi trolig toppen av løvsangertrekket i forrige uke, sjølv om det fortsatt henger igjen en god del her oppe i fjellbjørkeskogen. På stølen virker det som om blåstrupa har hatt en god hekkesesong, vi har i alle fall fanga en del ungfugler i år. Sjølv om ungfuglene ikke har helt den samme fargeprakten som sine foreldre, er det alltid artig når de henger i nettene.

Ung blåstrupe-hann

Til tross for at vi ikke har hatt noen fargerike blåstruper i høst, er det forsatt mange andre som fascinerer oss med praktfulle farger. Gråsisiken er en art det har vært bra av på stølen hittil på seinsommeren. De fleste er ungfugler, men innimellom havner også de blodrøde hannene i nettlommene. Slike farger blir man aldri lei!

Voksen gråsisik-hann

Løvsangere og gråsisik er også en gjenganger hjemme på garden, men enkelte individer av arter som møller, munk, hagesanger og gulsanger krydrer opp fangsten litt. Høydepunktet kom likevel i dag, da en noe uvanlig gjest her oppe, bøksangeren, hang i nettet! Dette er en noe uvanlig gjest for oss. Ett eksemplar er tidligere ringmerka her oppe (i 1991), og arten er sist rapportert fra bygda i 1997 (ref. artsobservasjoner.no). Har vi allerede hatt høstens høydepunkt mon tro?

Allerede et av høstens høydepunkt, en bøksanger!

Flere ender og noen ringmerkinger

Etter at skjeende viste seg i Hemsedal, var det flere sjeldne ender som viste seg i de påfølgende dagene. Riktignok forsvant skjeendene samme dag som de ble sett, men dagen etter var et stjertandpar på plass på Eikredammen. Stjertand er ikke noe vi ser årlig i Hemsedal, men de dukker da opp fra tid til annen. I tillegg til stjertendene hadde også flere silender funnet veien til Hemsedal. Første dagen i mai viste seg også å bli bra. Først ble det oppdaga to svartender som tok seg en rast på dammen, og like ved siden av disse fiska sesongens to første horndykkere aktivt!

Svartandpar

Til tross fro at trekkfuglene får mye oppmerksomhet på denne tiden av året, ringmerkes det fortsatt fugler hjemme på garden. Bokfink, gulspurv, jernspurv og svarthvit fluesnapper har alle fått seg en ring om foten etter hvert som de har rulla innover landet. I tillegg hang det plutselig en rødstjert i nettene her om dagen, og hannene må virkelig sies å være vakre!

Rødstjertdamene må da falle for en slik fargeprakt!

Rundt 17. mai frister det alltid med en tur til stølen for å se hva som er på plass der. Det fornektes ikke at det gjerne er blåstrupene vi er nysgjerrige på. I år gikk turen inn til stølen den 14.mai med håp om at "fjellets nattergal" hadde kommet. Gleden var stor da flere blåstruper sett, og til tross for vinden klarte til og med én av de å rote seg inn i nettet!

Årets første blåstrupe ringmerka i Hydalen