Januartelling 2026 av sangsvaner i Hallingdal.

Vintertellingen av sangsvaner i Hallingdal 2026 ble gjennomført 17. januar. Samme helg blir det også telt svaner i hele Europa (hvert sjette år fremover), se Birdlife Norge. I Hallingdal ble det totalt registrert 203 sangsvaner (Tabell 1) mot 196 sangsvaner i 2025. Per Furuseth utførte tellinger i Hol, Gol, Nesbyen og Flå, Torgrim Breiehagen i Ål og Bent Fjeldheim i Hemsedal. Over halvparten (58,3 %) av sangsvanene i Hallingdal oppholdt seg i Strandafjorden, Ål og andelen i Nesbyen var mye mindre enn året før. Spesielt for 2026 var også at ungfuglandelen var svært høy (34,4 %), noe som viser at reproduksjonen i hekkeområdene sommeren 2025 har vært svært god (se mer detaljer nedenfor).

Tabell 1: Sangsvaner i Hallingdal 17. januar 2026.

Kommune	Ungfugl	Voksne	Totalt
Hol	10	18	28
Ål	35	99	134
Gol	3	7	10
Hemsedal	4	11	15
Nesbyen	7	9	16
Flå	0	0	0
Totalt (%)	59            (34.4)	144                      (65.6)	203

 

 

 

 

 

Telleforholdene17. januar i Hallingdal vart gode og noen kuldegrader (minus 7-10 grader C). Desember 2025 var relativ mild med unntak av siste uka og første halvdel av januar 2026, da kulden satte inn for fullt (periodevis 20-25 grader C). Dette medførte store isdannelser nedover i Hallingdalselva og i Hols-fjorden, Hovsfjorden og Strandafjorden.

Strandafjorden: her ble det registrert svært unormal isdannelser like etter trafobrannen i Kleivi 29.12.2025 (se bildene nedenfor). Dette skyldes stopp i vanntappingen i kanalene/tunnelene fra Ustevatnet/Rødungen S med utløp i Kleivi (søre utløp, bilde 2 til høyre nedenfor). 3. jan.2026 var stor del av Strandafjorden islagt til ovenfor Sandøya på begge sider, samt nedre delen av Holselva til Tangan. Dette har ikke skjedd siden 1967, da reguleringen startet Dette medførte at mange store flokker av sangsvaner kom til Strandafjorden i løpet av et par dager. De satt tett sammen på iskanten og svømte i flokker ved Sandgrandane i øvre delen av fjorden. Ved en totaltelling 1. jan. 2026 ble det registrert i alt 143 sangsvaner, derav 38 ungfugler (2K) fordelt på 13 kull.

Holselva utløp Kleivi 3.1.2026

Øvre Strandafjorden ved Sandøya 3.1.2026,

  

Januartellingene av sangsvaner i hele Hallingdalsvassdraget er gjennomført i 14 år (figuren ovenfor) og sammenhengene fra 2014. Størst innvirkning på fordelingen av sangsvaner i Hallingdalsvassdraget vinterstid er isdannelsen i desember og januar. I gjennomsnitt har vinterbestanden vært på 169 ind.(141 voksne og 29 ungfugl). Ungfuglandelen hvert år er vist i figuren nedenfor. Den har variert mye,  lavest med 9.2 % i 2025 og høyest i 2026 (29,1 %) og 2010 (31,1 %). Dette sier noe om reproduksjonsresultatet i hekkesesongen året før. 

Totalt ble det registrert 27 ungfuglkull (2K)  i 2026 (1-5'er kull, 4-4'er kull, 6-3'er kull, 7-2'er kull og 6-1'erkull). Dette gir en gj.snittlig kullstørrelse på 2,19.   

Strandafjorden: svanetellinger har foregått hvert år siden 1968, da et par ble registrert året etter at fjorden ble døgnregulert 1.2 m. (444,0-445,2 moh.). Hallingdalsvassdraget ble regulert i 1967. Vinterbestanden i Hallingdal økte gradvis frem mot 2008 med økende hekkebestand i Norge, Sverige og Finland. Figuren nedenfor viser januartellingene de siste 21 årene. Høyeste tall ble registrert i 2012 og 2013 med henholdsvis 236 og 235 sangsvaner (gj.snitt alle år på 115 ind.). Etter dette ble svært lave tall registrert i perioden 2014-2021, men med en økning fra 2022. 

Ungfuglandelen har variert mellom 4.1-32.6 %, gj.snittlig på 14,4 %.  (figur nedenfor). Strandafjorden har i årene hatt mellom 45-80 % av vinterbestanden i Hallingdal i januar. Størst innvirkning på høye sangsvanetall i Strandafjorden er isdannelsen i Hallingdalsvassdraget i des./januar, men dette kompliseres også  av varierende vannstand vinterstid og kjøremønsteret/tappingen fra fjellmagasina til Hafslund Kraft. Dette har  stor betydning for isdannelsen i Strandafjorden, da vanntemp. er høyere etter at vannet har passert tunnelene. Dette vil igjen påvirke næringstilgangen for sangsvanene i vinterhalvåret (se mer nedenfor).

                     

Næringssituasjonen for sangsvanene i vinterhalvåret. Hva spiser sangsvanene?

I Strandafjorden beiter sangsvanen mest plantedelene som flyter i vannet eller som rykkes opp fra bunnen med den lange halsen. En av sangsvane på bildet nedenfor har dratt opp flotgras som vokser i større belter med smale flyteblad. Bildet nederst viser dette. Et par andre plantearter er også viktige som næringskilde for sangsvanene om vinteren. I mars og april er det svært viktig at vannstanden i Strandafjorden er så lav som mulig, slik at de kan beite effektivt på plantene i fjorden. Vannstanden bør i februar-april være rundt 444,2-444,4 moh., da dette er en kritisk periode energimessig for sangsvanene. Dette for at de kan beite ned vannvegetasjonen i større grad. Forslag om dette er sendt til Hafslund Kraft AS.