Svalbardpåske

Påskeferien i år var relativt tidlig, og de store fugleflokkene lar fortsatt vente på seg. Dermed ble det mer ski enn fugler denne påska, men et par kikkerunder ble det likevel tid til. Noen polarmåker har inntatt byen, og den første fargemerka måka har blitt observert! JX017 ble den første, og dette er en lokal fugl merket i byen av Ole Edvard i 2011. Teisten er fortsatt den mest tallrike fuglen, og de aller fleste har nå fått sommerdrakt. Rypene har begynt å flokke seg, og rypelyder høres nå jevnlig i fjellsidene. Det artigste på fuglefronten var likevel en flokk med alkekonger som ble sett påskeaften. Store deler av flokken slo seg ned på noen fjellhyller ikke langt fra brakkene her vi bor. Mulig det var noen som ville inspisere årets hekkeplasser? Uansett artig med litt flere arter, og det beste av alt, fra nå av og framover blir de bare flere og flere!

Et lite sidesprang

Hallingfugl er en side der vi stort sett skriver noen ord om våre bevingede venner. I dette innlegget gjør vi et realt sidesprang, og skriver om en helt annet.

De fleste av oss setter stor pris på sola. En glødende kule som gir oss både lys og varme. Her i nord er det dårlig med dette midt på vinteren, men vi får likevel en påminnelse om at sola er der sjølv om vi ikke kan se den. Sola sender ut såkalte solvinder. En strøm bestående av elektrisk ladde partikler. Grunnet jordas magnetfelt, vil disse partiklene føres inn mot våre magnetiske nordpoler. Jeg er absolutt ingen ekspert på emnet, men jeg mener å ha hørt at denne for tiden ligger i området like nord for Alaska eller Canada. Når disse ladde partikene kommer inn i vår atmosfære, og kolliderer med luftmolekylene, kan resultatet bli helt eventyrlig. Hjemme i Hallingdal blir vi ikke bortskjemt med slike magisk fargespill, men her oppe i nord får vi ofte en påminnelse om solas eksistens til tross for at det er bekmørkt døgnet rundt. Nordlyset blir definitivt et savn nå som vi går mot lysere tider!

Gråspett på matbrettet

Gråspett  hann på matbrettet i Breiehagen 23. februar 2013.

Gråspetten har vært en flittig gjest på foringsplassene i Breiehagen i januar og februar, både en hann og hunn. De første vårropene hørte jeg 23. februar. Både hann og hunn roper kly-kly-kly og dette gir en fin vårstemning! Kan ligne på grønnspettens rop, men med litt trening hører man fint forskjell. Kanskje kan jeg få ringmerket en eller flere gråspetter litt senere.  Er ofte forsiktig av seg og liker å være alene på brettet.   

Mot lysere tider

Vi nærmer oss slutten av februar, og endelig har vi fått indikasjoner på at vi går mot lysere tider. Mørketida er  offisielt over for denne gang, og de første solstrålene har nådd fjelltoppene rundt Longyearbyen. Et annet sikkert tegn til at våren nærmer seg, er at fuglene er på vei tilbake. 19. februar ble den første måka observert i Adventfjorden, og omtrent på samme tid fikk jeg melding av Ole Edvard med følgende tekst: "Ærfugl i deltaet". Nå var det vel og merke kun ett individ, men det er i alle fall bedre enn ingen!

Hittil i år har jeg kun sett overvintrende teist ved havna. Dessverre dukka det ikke opp alkekonge eller polarlomvi, i alle fall ikke som jeg har observert. Det dukker nok sikkert opp enkelte andre arter ved havna etter hvert, men de har trolig ikke vært her i hele vinter.

Barskinger

Etter en juleferie med sol, trær og småfugler, er jeg igjen i Longyearbyen for nok et halvår her oppe i nord. Inntil videre er det dårlig med lys, og på fuglefronten er det fortsatt skralt. Svalbardrypa er den eneste fuglearten som "skal" være her på vinterstid, men det viser seg at det også finnes andre barskinger der ute. Det er nemlig noen av sjøfuglene som velger å overvintre her oppe i det kalde nord.

 

Den siste uka var Ole Edvard (http://thearcticbirder.blogspot.no/) og jeg ute for å se hvor mange og hvilke sjøfugler som faktisk velger å tilbringe vinteren her. I løpet av den siste uka har vi vært ute flere ganger, og i kaiområdet er det omkring 30 til 50 teist. Sjølv om vi kun har observert teist, er det heller ikke uvanlig at enkelte alkekonger og polarlomvier velger å overvintre. Vi får håpe de dukker opp i løpet av de neste ukene!

Sjølv om de fleste er 2K-fugler, er det fortsatt noen eldre som velger å bli!

Finset november 2012

November måned uten nettfangst. Det er mange år siden sist det var et faktum, men sånn ble det nå en gang.

Kråkefella var derimot "ladet". Etter en litt treg start i oktober, ble november det motsatte. Tilsig av fugler hver dag fram til 14. november. Da ble det bråstopp. Frykten ble for stor. Høstens første hønsehauk meldte sin ankomst. Siden da og ut måneden var det hauk ved fella hver dag. For to stk., begge unge hanner, ble fristelsen for stor. De hoppet ned i fella. Den ene var så forvirret at den ikke fikk slått noe bytte i det hele tatt. Den andre fikk has på en skjære.

Totalt ble det merket 61 stk. kråker og 5 skjærer før haukene dukket opp på arenaen. I tillegg 67 kontroller av egne merkinger.
En av de kontrollerte kan man trykt definere som stamkråke. Siden den ble merket 8. febr. 2008  (3K+) har den blitt kontrollert 202 ganger. Så fort det skorter litt på mattilgangen, dukker den opp i fella.

Skjærer er ikke så lett å fange i fella. Eller det vil si, lett å fange men kommer seg like lett ut av fella før en rekker å merke dem. Hopper elegant ut med en matbit i nebbet.

Timer før dette blogginnlegget gikk i trykken, var det en ny hauk ved fella. Denne gangen en voksen fugl. Ut fra størrelsen syntes det som om det var en hunn. Oddsen for en desember med høye merketall sank brått med denne observasjonen.

Oppsummering Svalbard

Kalenderen har bikka 1. november noe som betyr at mørketida har starta her oppe i nord. På merkefronten har det blitt dårlig siden forrige innlegg om fjæreplytt. Totalt har det blitt merket 222 fjæreplytt av undertegnede denne høsten. Av disse har det kommet inn ett gjenfunn fra Finland.
I løpet av høsten har jeg også satt ring og flagg om foten til 9 myrsniper. Av disse er to stk. sett igjen, begge langs kysten av Møre og Romsdal. Da jeg reiste opp hit i august hadde jeg et håp om å få dratt  inn og utstyrt noen polarmåker med fargering. Måkefella har vært spent flere ganger, men dessverre uten uttelling. Vi får heller prøve på nytt når sola igjen dukker opp på himmelen!

I oktober ble de tre første helgene brukt sammen med Ole Edvard Torland(http://thearcticbirder.blogspot.no/). Hver helg tok vi en runde i området for å se hvor mye fugl som var igjen. Polarmåke, ærfugl og fjæreplytt ble sett i ulikt antall på alle turene. Polarmåke og fjæreplytt minka i antall jo lengre ut i oktober vi kom, men flokken med ærfugl var faktisk størst den siste helga vi var ute. I denne flokken ble det også sett praktærfugl, både hunn og hann. Den sist helga vi var ute ble også to polarlomvier og én teist sett i fjorden utenfor Longyearbyen.

I tillegg til de nevnte artene over, var det to observasjoner som skilte seg ut som spesielt interessante. I ærfuglflokken den første helga i oktober ble det sett ett individ som ikke kunne være noe annet enn ærfugl X praktærfugl. Den andre helga i oktober var det ei måke som var den ornitologiske godbiten. Ei "polarmåke" med en svart flekk i P10 og P9 tyder på at det er andre gener innblanda. Innen vi var klare med kameraet, hadde dessverre polarmåke X gråmåke-hybrid forsvunnet. Både den og ærfugl-hybriden ble jakta på i ettertid, men dessverre ble de ikke gjenfunnet.


Sjølv om de fleste trekker sørover, er det noen som velger å bli!