tirsdag 29. desember 2015

Innholdsrik gulpebolle

Her om dagen var det en ny hauk som hadde funnet veien til kråkefella vår. Det som var litt spesielt med denne hauken, var at den hadde lagt igjen noe som viste seg å være en liten gave, sett fra en ringmerkers perspektiv. Hauken hadde nemlig lagt igjen en gulpebolle, noe vi svært sjeldent finner.
Gulpebolle med skjulte skatter?
Det som derimot var litt spennende med denne gulpebolla, var at det var noe glinsende som stakk ut av den. Det så mistenkelig ut som en metallring, og etter å ha sett både metall- og plastikkringer komme i retur fra storjo-unger på Bjørnøya, tok jeg med meg bolla for å se om det kunne være noe spennende.


Og spennende kan man i og for seg si at det var. Da gulpebolla ble delt opp, datt det en stålring ned på papiret! Det viste seg å være ei kråke vi merka i kråkefella som 3k+ i 2008, som vi ikke har sett snurten til etter merking. Da vi antar den er tatt i senere tid, har den altså klart å bli minst 10 år før livet fikk en brutal slutt. Vi får vel si det er en anstendig alder, og for oss var det en ny måte å få gjenfunn på!

tirsdag 22. desember 2015

Produktive svaner

Svaneparet i Hemsedal skrives det om i blant. Kanskje ikke så rart da det er det eneste paret vi kjenner til innenfor kommunegrensene. Da er det ekstra gledelig at de virkelig har skjønt hvordan de skal få unger på vingene! 2012 var første året vi fant de hekkende, og fikk da fem unger. 2013 gikk det derimot skeis, da vårflommen satte en effektiv stopper på produksjonen. Derimot slo de hardt tilbake året etter, med hele 7 unger der alle ungene i det minste overlevde til mars. Etter hvert som våren 2015 kom, var vi spente på om de gjorde et nytt forsøk i år, og ikke minst hvordan snøsmeltinga utarta seg da dette er den største faren for de. Heldigvis ble ikke flommen så mye å skryte av, og svanemor kunne ligge på eggene i ro og fred. Til slutt hoppa det hele 6 unger ut av reiret. På fire hekkesesonger har de altså fått opp 18 unger, noe jeg mener går inn under ordvalget "godt jobba". En svanetelling i dag viste at alle ungene fortsatt holder seg sammen med familien, og ser tilsynelatende spreke ut. Så får i se hvordan de klarer seg utover vinteren, men etter dagens titt har jeg god tro på at dette går aldeles strålende!
Mor, far og seks "små" på langt hold

fredag 18. desember 2015

Fargemerka hønsehauk

Når man driver med ringmerking av kråker med kråkefelle, er det ikke til å unngå at det dukker opp en og annen hønsehauk i løpet av vinteren. Stort sett er det unge hauker vi fanger, men også 2K-fugler dukker opp en gang i ny og ne. Her om dagen fikk vi derimot noe vi aldri har hatt i fella før, nemlig en fargemerka hauk (1K hann)! Fargeringen var svart, med inskripsjonen S8 (evt. 8S) i sølv. I motsetning til de fargeringene vi er vant til fra kråker og måker i plast, var denne av metall. Hvem som driver med et slik prosjekt er for oss helt ukjent, og vi tar gjerne imot informasjon om dette prosjektet dersom noen skulle vite det!



tirsdag 3. november 2015

Kråkefella versjon 2.0

I ny og ne skrives det om kråkefangst her på bloggen. Kråkene har jo nærmest vært en hjertesak for oss i Hemsedal med fangst i kråkefella siden 80-tallet, dog med enkelte pauseår. Riktignok har det vært få oppgraderinger, og fangsten har vært gjennomført på samme måte fra år til år. Men, i likhet med Windows som oppgraderte direkte fra 8.1 til 10, har vi gått fra versjon 1.0 til 2.0 på kråkefella.
Kråkefella, slik den alltid har sett ut.
Nå er det riktignok ikke fella i seg sjølv som har fått seg et løft, men merkeaktiviteten. Nytt av året er nemlig at vi har blitt med Jæren RG på en fargemerkingsprosjekt, og kråkene utstyres nå med hvite plastikkringer. Ringene har svart inskripsjon der alle starter på bokstaven A, etterfulgt av tre tall. Det blir spennende å se om dette bærer frukter, og om vi kontrollraten øker som følge av dette. Også er det ikke å fornekte, men det er jo artigere å få kontroller som ikke bærer statusen:"skutt/drept...".

En av de første kråkene med fargering i Hemsedal

I tillegg ble det forsøkt litt nettfangst i helga, den siste før de fleste nettene ble pakket sammen for
vinteren. En og annen gråsisik og kjøttmeis gikk i nettet, men høydepunktet var utvilsomt ei spurveugle! Det er ikke ofte disse fanges hjemme hos oss på fjellet, men gleden blir jo av den grunn desto større når vi først fanger en!


mandag 5. oktober 2015

Sibirsk selebritet

Hemsedal er som nevnt i et tidligere innlegg ikke viden kjent som en såkalt hotspot når det kommer til selebre gjester ikledd fjær. Riktignok hender det en gang i ny og ne at vi flesker til med noe nokså utenom det vanlige, noe som var tilfelle i helga.

Langs kysten i år har det blitt rapportert om relativt gode forekomster av gulbrynsanger, og i Finland ryktes det om "skyhøye" observasjonstall av denne lille sangeren fra Sibirs taiga. I Buskerud er den derimot relativ sjelden. Et kjapt søk på artsobservasjoner.no viser at det kun er to godkjente funn av arten hittil, ett fra Averøya i 1975 og ett fra nettopp her Hemsedal i 2009. Nå ble den riktignok sett på Linnesstranda 23-24. september i år, der gode bilder tydelig viser artstilhørigheten, men flere funn i Buskerud skulle det visst bli! Under en liten økt med nettfangst lørdag 3.oktober i Sør-Hydalen her i Hemsedal, 950 moh., hang det plutselig en fugl med mosegrønn rygg, kraftig gul øynebrynstripe og doble vingebånd. Hemsedals andre gulbrynsanger var et faktum (gitt at LRSK godkjenner den), og Hemsedal ble brått den kommunen i Buskerud der det er størst mulighet til å treffe på denne lille godbiten (enn så lenge i alle fall...).


Hemsedals andre gulbrynsanger ringmerka i helga.

I tillegg til fangst på fjellet ble det også forsøkt litt nettfangst i tettere granskog denne helga. Det viste seg ikke å være bortkasta. Sjølv om vi fikk arter vi har hyppig på foringsplassen hjemme, som kjøttmeis og granmeis, fikk vi også to eksemplarer av toppmeis. En art vi ser svært sjelden hjemme på foringsplassen.

Toppmeis. En tøff type....

torsdag 3. september 2015

Tornskatehekking på stølen Dokki, Fetjastølsdalen, Ål

I sommer hadde jeg for første gang etter 8 år et hekkende tornskatepar  på stølen Dokki i Fetjatølsdalen (c. 920 moh.) igjen. Det gikk noen dager før  2 unger ble sett matet av paret, da de ofte fløy ofte litt bak stølsvollen mot N. Fikk satt  opp to mistnett og endelig 6. august fikk jeg hannen og en time etter hunnen og begge ble ringmerket (se bildene nedenfor, hannen øverst).  De to ungene gjemte seg godt i einerbuskene ved stølen like frem til 10. august, da  måtte vi hjem.  Likevel var dette et artig gjensyn. Veldig underholdene å se på hele dagen og spesielt om kvelden når de fanget store insekter. Hannen hadde fast plass på utedotaket ved det gamle fjøset!
Forrige hekking på Dokki var i 2007, da begge foreldre  og en av 2 unger ble ringmerket. Et par hekket også i 2004 (2 utflydde unger sett 20. juli og begge ringmerket 6. august). I 2005 hekket sannsynligvis et par ved Åkeren (V for Dokki), men ungene ble sett  på Dokki fra 20. juli og hannen og 3 unger ble ringmerket også.
I tillegg ble et par  funnet med  2 utfløyne unger 12. juli i 1976 på stølen Halldalen (c. 3 km SØ for Dokki) av Øystein Breie.  


I Hallingdal er det ikke gjort mange hekkefunn av tornskate totalt. En rask gjennomgang på Artsobservasjoner av fugl som har vist hekkeadferd/unger sett i Hallindal:
Hol: 4 hekkefunn.
Ål: 4 hekkefunn  (Fetjastølsdalen/Halldalen).
Gol: 1 hekkefunn.
Nes: 1 hekkefunn.
Flå: 4 hekkefunn.

fredag 8. mai 2015

Vår i lufta

Kalenderen viser mai, og vi nærmer oss sommeren med stormskritt. Riktignok er det lite som tyder på det om vi ser på termostaten. Etter påske, med unntak av ei langhelg, har det vært et surt og kaldt værdrag fra nordvest, og temperaturer rundt 5-6 grader har vært standarden. Ergo er det lite som minner om sommer sjølv om bjørka snart har ikledd seg sine grønne blader igjen.
Hemsedal er vel ikke kjent for å være en "hot spot" for fuglearter, og vi kan vel ikke skimte med de helt store sjeldenhetene. En gang i ny og ned detter det alltids ned noe her som alle andre steder i landet, men hyppigheten av dette er altså som sagt heller lav. I år har det riktignok blitt lagt ned en betydelig større innsats av både undertegnede og undertegnedes far i å få en oversikt over hva som faktisk dukker opp innenfor kommunegrensene. Til tross for vår ørkenlignende tendenser (fuglemessig), har vi enkelte oaser som vi har sjekket ut jevnt og trutt fra slutten av mars. Og antall timer ute har gitt uttelling.

Nasjonale sjeldenheter har vi ikke hatt, men det har vært flere arter som vi anser som sjeldne her oppe. Tidlig i april dukket det opp både ei skjærpiplerke og en svartrødstjert. Begge har blitt sett innenfor kommunegrensene tidligere, men kun ved én anledning hver. Etter hvert som april gikk sin gang, kom også noen småflokker av kortnebbgås i plogformasjon på vei til Svalbard. Dette er noe vi ser hvert år, men i år har det vært tre stk. som tok seg en siesta på ferden nordover. Og det viser seg at siestaen ble lang, for de har vært stasjonære her nå de tre siste ukene og ble sett seinest i dag (7/5-15) på det samme jordet som de har holdt seg på hele tiden.

Svartrødstjert

Rovfugler er jo alltid artig. Vi har jo de vanlige som spurvehauk, dvergfalk og tårnfalk her hver sommer, men nå i trekktida sveiper det også innom flere andre arter. Myrhauk har blitt sett relativt hyppig i vår, både hunner og hanner. I tillegg har det også blitt sett havørn, fiskeørn og musvåk. Havørna har de siste årene blitt sett årlig, men fiskeørna er kun sett to ganger tidligere.

Av andre mindre vanlige arter kan vi blant annet nevne grågås, svartand, brunnakke og horndykker.

Den største overraskelsen fikk vi riktignok i dag. Isen har ikke helt gått overalt, og på Fagersetvannet fikk vi øye på 8 hvitkinngjess! For oss her oppe er dette nærmest som en bombe å anse, og så vidt jeg kan forstå er dette første gangen de har blitt sett i bygda. Og uansett art, følelsen av å se noe nytt er alltid god.

Hvitkinngås. På vei til Svalbard?
 
(P.S. Antall ganger de ulike artene er sett i Hemsedal er basert på data fra Artsobservasjoner.no)

søndag 29. mars 2015

Første ringmerkningsdag Breiehagen

Våren begynner å komme, selv om det kom noe snø noen dager siden.  Det betyr at det er mye fugler i lavlandet og rundt foringsplassene. Fikk tid  til ringmerking  28. mars kl.14-16.
 Ringmerket 22 fugler totalt. Blåmeis 13, grønnsisik 6, svarttrost to hanner og 1 flaggspett hann (rød på bakhodet, vises ikke på bildet!). Glemte å ta bilder av vingene til grønnsisik (neste gang!)
    

                                          Flaggspett hann - merket på H (7* stålring)

Svarttrost hann 2K

2K hann brune armdekkere


torsdag 5. februar 2015

Russisk kaviar

Jevnt og trutt tar jeg turen nordover til Trondheim, men som regel med nokså lite bagasje. I starten av januar tok jeg derimot med meg måkeutstyret i håp om å få inn ei gråmåke eller to. Siden jeg ikke er så altfor kjent i området, tok jeg kontakt med Oddvar Heggøy for å få noen tips om hvor det var mest hensiktsmessig å forsøke. Sammen dro vi ned til området rundt Nidarø, og gråmåker skulle det i alle fall ikke stå på! Noe av det første vi fikk øye på var ei gråmåke som allerede hadde fargering. Det viser seg at denne ble merka i Bergen (Byparken) lille julaften 2013 av Alf Tore Mjøs. I mellomtida har den kun blitt sett to ganger på Karmøy (begge gangene i februar 2014).

Merket i Bergen, nå på besøk i Trondheim.
Flere av gråmåkene hadde også stålring. Oddvar sjekker de fleste kjapt, og det tar ikke lang tid før han sier den ene ikke har norsk ring. Heldigvis var måka tilstrekkelig tillitsfull og lyset godt nok til at det var mulig å fotodokumentere ringen. Med fullt ringnummeret var saken grei, og Stavanger Museum kunne opplyse om at måka kom fra Kandalaksja litt sør for Murmansk! Den skulle gjerne hatt en fargering også, men vi måtte til slutt nøye oss med nummeret på stålringen. Mye mat gikk med til russeren, og vi endte kun opp med ei gråmåke og ei stokkand den dagen.

Langveisfarende type!
Jeg klarte ikke helt å legge russeren til side, og gjorde jeg et nytt forsøk dagen etter. Til tross for at jeg og Rakel Alvestad stod og speida etter 2k-fugler med stålring blant minst 30 måker, var den ikke å oppdrive. Synd, men sånn er det vel bare i blant. Fangsten ble marginalt bedre enn dagen før, og etter at to merkinger ble brødbitene mine i det skumleste laget. Men men, to er da bedre enn ingen!
Foto: Rakel Alvestad
 

onsdag 28. januar 2015

Ungsvanene i Hemsedal

Under den internasjonale svanetellinga som ble gjort tidligere i måneden, viste det seg at det var 31 svaner innenfor kommunegrensa. Av disse var 10 stk. klekt sommeren før, og sju av disse regner vi som lokale. Sangsvane er en nokså ny art i hekkesammenheng for Hemsedal, og den første hekkinga, i alle fall som vi er klar over, ble gjennomført i 2012. Etter dette har paret vært stabile og gjort hekkeforsøk hvert år. Toppåret så langt ble 2014, da det ble konstatert hele 7 små nøster sammen med de vokse en dag midt i juni. Vi hadde kanskje ikke helt den store troen på at alle sju skulle klare seg, men vi fikk ikke gjort annet enn å se hvordan det utvikla seg. Midt i august ble hele familien sett, men etter dette ble de derimot borte. Gamle som unge. Både pappa og jeg har vært flere turer opp langs vassdraget i nærheten av hekkeplassen får å se om de var å spore, men uten å se snurten av de. Vi hadde vel slått oss til ro med at de hadde satt snuten sørover, og at vi ikke kom til å svanene igjen før de vokse (forhåpentligvis) returnerer til sommeren. Derimot fikk vi oss en positiv overraskelse under svanetellinga. Ikke langt fra hekkeplassen svømte det hele ni fugler sammen, derav sju stk. 2k-fugler. Med andre ord hadde samtlige klart seg fram til da! Vi har ikke sett mer etter de i ettertid, men vi krysser fingrene for at alle fortsatt har det bra.

De eldste leder fortsatt an...

lørdag 17. januar 2015

Internasjonal sangsvanetelling i Hallingdal 2015

I dag (17. januar) ble det foretatt sangsvanetelling i hele Hallingdal (se tabellene nedenfor). Hvert 5'te år er det også internasjonal svanetelling i  Europa denne helgen.  Per Furuseth telte fra Hol til Flå unntatt Strandafjorden som ble dekket av Torgrim Breiehagen. I Hemsedal telte Vegard Finset Fjeldheim.  Januar har vært ganske mild, noe som har gjort at mye av vassdragene er ganske åpne for næringssøk for svanene.
Totalantallet var i 2015 ganske likt som i 2014 (190 mot 202) og antall adulte fugler nesten likt begge årene (164 mot 166). Hol og Hemsedal  hadde en økning, mens Nes hadde en stor nedgang. Ål hadde en svak økning. Imidlertid var ungfuglandelen lavere i 2015 enn i 2014 (13.7% mot 17.8%). Overraskende nok ble det det funnet en stor ungfuglandel i Hemsedal, da et av kullene var på hele 7 ungfugl (1 kull) og produsert lokalt (se Artsobs.).  Dette tyder på at reproduksjonsresultatet for  overvintrende fugl hvor de fleste ant. kommer fra nordområdene i Sverige, Finland og Russland er enda lavere (under 10%!), noe som tyder på et ganske dårlig år!  Artig at lokale ungfugler har blitt registrert i januartellingene og bidrar til en større ungfuglandel, antagelig for første gang!  

Tabellen nederst viser tellingene for fem års siden (2010) utført av Per Furuseth. Totalantallet var litt lavere og mesteparten av sangsvanene i Hallingdal var i Strandafjorden, Ål (nesten 72%)Dette skyldes sannsynligvis en kald desember, der store deler av vassdragene var tilfrosset. Hemsedal, Nes og Flå hadde nesten ikke noen sangsvaner! Ungfuglandelen var også svært høy (45%), noe som er interessant. 

17. januar 2015: Hallingdal
Kommune
(2K)
Adulte
Totalt
Hol
9
38
47
Ål
2
74
76
Gol
-
2
2
Hemsedal
10
21
31
Nes
5
26
31
Flå
-
3
3
Totalt
26
164
190



11. januar 2014: Hallingdal
Kommune
(2K)
Adulte
Totalt
Hol
11
19
30
Ål
10
64
74
Gol
-
7
7
Hemsedal
-
2
2
Nes
12
63
75
Flå
3
11
14
Totalt
36
166
202

 
16. januar 2010: Hallingdal
Kommune
(2K)
Adulte
Totalt
Hol
3
24
27
Ål
42
87
  129
Gol
11
12
23
Hemsedal
-
-
-
Nes
-
1
1
Flå
-
-
-
Totalt
56
  124
180












I tillegg ble det observert 2 dvergdykkere (1 ved Nes og 1 i Strandafjorden,  Ål, se bildet nederst). Dette var bonus! 
 

tirsdag 13. januar 2015

Gjensynsglede

Etter året på Svalbard og gjentatte besøk i de nordlige strøk, har etter hvert de arktiske fuglene fått en plass noe nærmere hjerterota enn hva f.eks. sydhavspapegøyer har. Dermed er det ekstra artig å se noe med arktisk blod i seg her nede i "sør". Og etter at "Nina" høvla over Vestlandet, kunne det jo tenkes at ho tok med seg noen godbiter for oss fuglefolk. På vei til universitet i dag, tok jeg turen innom Tveitevannet for å lese av noen fargeringer. Og fargeringer var det mange av, men likevel var det nok fargeringen til ei spesielle måke som kom i fokus. For etter en rask sjekk, var det nemlig en av fuglene som hadde hvite vingespisser! Ei polarmåke hadde tatt turen nordfra, og hadde funnet veien til Tveitevannet. Nå skal det sies at denne ble fargemerket av gjengen i Urban ringing 4. januar, og at den trolig sett ved et annet parkvann i Bergen den 8. januar. Dette var jeg klar over, og skal vel innrømme jeg gikk innom Tveitevannet nettopp for å se etter denne. Dog, den var der, og gjensynsgleden min med arktiske fugler var like stor!


Hvite vingespisser!