fredag 23. november 2018

Munk i vinterhalvåret i Hallingdal.

Fikk besøk   av en munk hann (1K+) de siste  dagene fra 21.11.2018   på foringsplassen i Breiehagen (se bildet nedenfor 23/11) i minus 11 grader! Observert i hele perioden 21.11-9.12 (totalt 19 dager).  Lavest temp: -14 C; 26.nov. kl. 08, snøfall 3. des.: 15 cm.  Dessverre ble antagelig munken tatt av en spurvehauk ho 9. des. kl. 15:58, se  foto nederst. Ikke sett etterpå! Satt  en stund i prydbuska før den stupte ned mot bakken og tok en fugl, fløy vekk en liten stund etterpå med en fugl i klørne.

Fikk lyst til å sjekke litt på artsobservasjoner.no  om vinterforekomsten  (oktober-mars) av  munk i Hallingdal. Tabell 1 nedenfor viser at det er  registrert 6 ind. av munk hittil i denne perioden  i 2018, noe som er rekord i forhold til tidligere år. Tydelig en bra økning av høstfunn i år. Artig å se hvor lenge munkene holder seg i Hallingdal når kulden setter inn! 

Tabell 2 nedenfor  viser at at antall individer
minker hurtig i slutten av november og det er bare fire funn i desember i Hallingdal: 21. nov.-9. des. 2018 i Breiehagen, Ål,  14. des. 2011 i Hovet, Hol, 28. des. 2016 i Breiehagen, Ål  og  29. des. 2018 Geilo, Hol (ikke på figuren enda). I tillegg er det en vinterobservasjon  19. januar 1979 i Gol sentrum.

Flott om alle legger inn sine funn på artsobservasjoner.no så vi kan følge utviklingen.





torsdag 11. oktober 2018

Atter en gang russiske gjester

Høsten går sin vante gang, og i følge primstaven er vi kun få dager unna første vinterdag. Riktignok virker det ikke helt slik om dagen, med opptil 17 varmegrader midt på dagen. Det kan vel og merke snu fort, og plutselig ligger vintersnøen her. September har vært både vindfull og våt, noe som gjorde fangst av småfugler nærmest umulig. Heldigvis ble været noe bedre i oktober, og optimismen ble igjen tent. Det meste av trekkfugler har forlatt fjellet, men meiser, finker og trost holder fortsatt stand. I tillegg er det jo alltid et lite håp om at det skal dukke opp noe sjeldent fra øst eller vest. Og lørdag morgen var det nettop slike sjeldne gjester i nettet, nemlig to gulbrynsangere!. Gulbrynsangere har blitt fanget i Hemsedal både i 2009 og 2015, men det er også de to eneste funnene av arten i kommunen. Ekstra artig var det at det til og med hang to individer i nettet samtidig! Å håpe at det i det hele tatt skulle dukke opp én slik godbit er optimistisk, men å tro at det skulle være flere var fullstendig urealistisk. Fram til nå...



søndag 7. oktober 2018

Gjennfunn av gammel nøtteskrike (10 år).

Fikk nettopp et gjennfunn av en nøtteskrike som hadde blitt funnet død i Sør-Aurdal, Oppland  i et hyttefelt (Tverrbegvegen) 22. sept. 2018 og i en avstand på 59 km, antagelig nylig skutt, men ikke av finneren/rapportøren. Denne nøtteskrika med ringen NOS 667663 hadde blitt merket i Breiehagen, Ål av meg  6. okt. 2010  som en voksen fugl  på minst 2 år og gjennfunnet etter 2908 dager (7 år, 11 mnd. og 16 dager). Dette vil si at fuglen må ha vært godt over 10 år gammel!  Høyeste alder som tidligere er registrert i Norge er 10 år og 6 mnd (Norsk RingmerkingsAtlas 2006, volum 2), så denne nøtteskrika var nesten like gammel.  Gjennomsnittavstanden for gjennfunn av alle norske  nøtteskriker som var eldre enn 1 år var på 41 km, så dette er ganske like denne nøtteskrikas forflytning. Unge nøtteskriker kan forflytte seg litt lengre om høsten, i snitt 71 km for alle norske gjennfunn.     
Nøtteskrika på bildet nedenfor er en av nøtteskrikene som ble merket samme uke i Breiehagen og avbildet i denne bloggen i 2010. Kan være samme ind., men jeg finner ikke orginalbildet i farten!

søndag 23. september 2018


Kontroll av sivspurv på stølen Dokki fra Frankrike.

På stølsvollen Dokki i Fetjastølsdalen, Ål kommune kontrollerte jeg en voksen hann av sivspurv  med  en PARIS-ring 4.august 2018.  Denne var ringmerket som en ungfugl hann 15. desember 2017 i Frankrike (Les Iles, Chateauneuf-sur-Isere)  1741 km unna (se bildene nedenfor). Sannsynligvis har denne sivspurven overvintret i dette området og kan ha hekket i Fetjastølsdalen, da fuglen var i sterk myting 4. aug.! Kanskje var den klekket der også! Artig å få en slik kontroll. Dette funnet føyer seg godt inn i tidligere norske funn som viser at de fleste overvintrer i Frankrike og noen i Spania, men i  mindre grad i tilstøtende land (Norsk RingmerkingsAtlas 2006, vol. 2). 



lørdag 9. juni 2018

Stille vår

Våren 2018 kommer ikke til å bli husket som noen stor vår sett med fugleøyne. Det varme været kombinert med mye snø i fjellet gjorde blant annet at flommen kom allerede da isen gikk på Eikredammen, og dammen var flomstor helt fram til juni. Først i den andre uka av juni observerte vi de første mudderflatene, men da var det ingen fugler å se. Riktignok har vi hatt noen godbiter å kose oss med i vår. I løpet av våren var det mange jorder som har vært oversvømt, noe som tiltrekker seg mange fugler. Håpet var at knekkanda skulle vise seg for første gang i Hemsedal, men dessverre dukket den ikke opp i år heller. Derimot var det et skjeandpar som fant næring på et av de mange oversvømte jordene, en art vi kun har sett én gang tidligere i bygda. På det samme jordet kom nok også vårens største overraskelse et par dager etter skjeendene, nemlig ei svarthalespove! De fleste av slike sjeldne gjester forsvinner gjerne like fort som de kommer, men svarthalespova var stabil i området noen dager. I pinsehelga dukket det også opp tre hunnfargede brushaner. Til tross for at brushanene har hekket (hekker fortsatt?) på Golsfjellet, er det sjeldent de viser seg i Hemsedal. Til slutt bør det nevnes at vi har hatt både vaktel og åkerrikse syngende i år, så fullstendig helsvart har ikke våren vært.


søndag 29. april 2018

Haukugle som næraste nabo.

Haukugla har sikta seg inn på den skakkaste kassa eg har hengjan oppe. Ho er ikkje nøye på om ting er i vinkel og vater. Haukugla er ein snodig nabo å ha. Artigt å tenkja på at eit år hekkar ho i fjellbjørkeskogen i Lio og kanskje neste år hekkar ho på den sibirske taigaen. Biletet er teke 13. 04. 18.

tirsdag 23. januar 2018

Vintertelling av sangsvaner i Hallingdal 2018


Årets vintertelling av sangsvaner i Hallingdal ble utført den 21. januar. Hol, Gol, Nes og Flå ble dekket av Per Furuseth og Ål av Torgrim Breiehagen. I Hemsedal  ble tellingen utført 23. januar av Vegard Finset Fjeldheim. Totalantallet svaner ble svært lavt dette året med 85 voksne og bare 12 ungfugler (12,4 %) (se tabell nedenfor). Dette er litt lavere enn i 2016 og mye lavere enn i 2017. Strandafjorden i Ål hadde 51 % av sangsvanebestanden på denne vintertellingen.  Figur 1 nederst viser at Strandafjorden hadde svært mange sangsvaner i januar i årene 2009-2013, med maks 235 sangsvaner i 2012 og 2013, men med avtagende mengde etter 2014. Hva denne nedgangen i  totalantallet overvintrende sangsvaner i Strandafjorden og hele Hallingdal skyldes, er det litt tidlig å si noe om. Vi har data fra 1968 og frem til i år som vil bli analysert nærmere og presentert senere. 

21. og 23. januar 2018: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
-
 5
 5
Ål
8
41
49
Gol
-
-
-
Hemsedal
1
15
16
Nes
3
24
      27
Flå 
-
-
-
Totalt
12
85
97










 14. januar 2017: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
2
26
28
Ål
15
70
85
Gol
3
21
24
Hemsedal
7
18
25
Nes
4
15
19
-
-
-
Totalt
31
150
181









13. og 23. januar 2016: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
3
20
23
Ål
8
22
30
Gol
1
28
29
Hemsedal
14
15
29
Nes
-
-
-
-
-
-
Totalt
26
85
111











Figur 1.