lørdag 9. juni 2018

Stille vår

Våren 2018 kommer ikke til å bli husket som noen stor vår sett med fugleøyne. Det varme været kombinert med mye snø i fjellet gjorde blant annet at flommen kom allerede da isen gikk på Eikredammen, og dammen var flomstor helt fram til juni. Først i den andre uka av juni observerte vi de første mudderflatene, men da var det ingen fugler å se. Riktignok har vi hatt noen godbiter å kose oss med i vår. I løpet av våren var det mange jorder som har vært oversvømt, noe som tiltrekker seg mange fugler. Håpet var at knekkanda skulle vise seg for første gang i Hemsedal, men dessverre dukket den ikke opp i år heller. Derimot var det et skjeandpar som fant næring på et av de mange oversvømte jordene, en art vi kun har sett én gang tidligere i bygda. På det samme jordet kom nok også vårens største overraskelse et par dager etter skjeendene, nemlig ei svarthalespove! De fleste av slike sjeldne gjester forsvinner gjerne like fort som de kommer, men svarthalespova var stabil i området noen dager. I pinsehelga dukket det også opp tre hunnfargede brushaner. Til tross for at brushanene har hekket (hekker fortsatt?) på Golsfjellet, er det sjeldent de viser seg i Hemsedal. Til slutt bør det nevnes at vi har hatt både vaktel og åkerrikse syngende i år, så fullstendig helsvart har ikke våren vært.


søndag 29. april 2018

Haukugle som næraste nabo.

Haukugla har sikta seg inn på den skakkaste kassa eg har hengjan oppe. Ho er ikkje nøye på om ting er i vinkel og vater. Haukugla er ein snodig nabo å ha. Artigt å tenkja på at eit år hekkar ho i fjellbjørkeskogen i Lio og kanskje neste år hekkar ho på den sibirske taigaen. Biletet er teke 13. 04. 18.

tirsdag 23. januar 2018

Vintertelling av sangsvaner i Hallingdal 2018


Årets vintertelling av sangsvaner i Hallingdal ble utført den 21. januar. Hol, Gol, Nes og Flå ble dekket av Per Furuseth og Ål av Torgrim Breiehagen. I Hemsedal  ble tellingen utført 23. januar av Vegard Finset Fjeldheim. Totalantallet svaner ble svært lavt dette året med 85 voksne og bare 12 ungfugler (12,4 %) (se tabell nedenfor). Dette er litt lavere enn i 2016 og mye lavere enn i 2017. Strandafjorden i Ål hadde 51 % av sangsvanebestanden på denne vintertellingen.  Figur 1 nederst viser at Strandafjorden hadde svært mange sangsvaner i januar i årene 2009-2013, med maks 235 sangsvaner i 2012 og 2013, men med avtagende mengde etter 2014. Hva denne nedgangen i  totalantallet overvintrende sangsvaner i Strandafjorden og hele Hallingdal skyldes, er det litt tidlig å si noe om. Vi har data fra 1968 og frem til i år som vil bli analysert nærmere og presentert senere. 

21. og 23. januar 2018: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
-
 5
 5
Ål
8
41
49
Gol
-
-
-
Hemsedal
1
15
16
Nes
3
24
      27
Flå 
-
-
-
Totalt
12
85
97










 14. januar 2017: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
2
26
28
Ål
15
70
85
Gol
3
21
24
Hemsedal
7
18
25
Nes
4
15
19
-
-
-
Totalt
31
150
181









13. og 23. januar 2016: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
3
20
23
Ål
8
22
30
Gol
1
28
29
Hemsedal
14
15
29
Nes
-
-
-
-
-
-
Totalt
26
85
111











Figur 1.


tirsdag 27. juni 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 4: de største overraskelsene

Sommeren er her, og fuglenes vårtrekk må sies å være over. Ser vi tilbake på månedene som gikk, så ble det fuglemessig en ganske artig vår i Hemsedal. I tillegg til at det er kjekt å følge med når de ulike artene dukker opp i fjellet om våren, er det alltid ekstra stas de gangene vi får besøk av det som for oss er sjeldne gjester. Av sjeldne gjester starta det hele med svartstrupa som kom i slutten av mars, og som fikk sitt eget blogginnlegg. Deretter ble det en liten pause for både svartryggerla og den sørlige gulerla viste seg. De siste årene har også sjeldne ender ofte tatt en kort stopp på Eikredammen, og det ble intet unntak i år. Med varmen som kom tidlig i mai var det plutselig et snadderand-par som lå og duppa der. Den største overraskelse i vår kom riktignok noe seinere i mai. På en ellers ganske så grå dag var det plutselig ei svartterne som søkte næring ved Eikredammen. Undertegnede var dessverre ikke i Hemsedal den aktuelle dagen, men av de som så den var det visst et elegant syn. Etter svartterna var det lenge stille, og når kalenderen bikka juni antok vi at det var slutt på godbitene. Dog, feil kan man ta. Ved en tilfeldighet skulle jeg til Gol seint en kveld, og tenkte å stoppe langs veien for å høre etter nattsangere. Og det viste seg å være en god idé, for på et jorde var det en umiskjennelig lyd. Hås "kreing" i høyt gras var ikke til å ta feil av, Hemsedal hadde fått sin første registrerte åkerrikse!
Hemsedals første svartterne!