Amerikanere på besøk

Mai er måneden der ting virkelig begynner å skje her på Svalbard. Fuglene er på full fres tilbake, og antallet øker fra dag til dag, spesielt antallet med kortnebbgås og hvitkinngås. Fjæreplytten sees også stadig i større antall, og inntil videre har flere flagg blitt lest av. I den første flokken som ble sett her (12 stk. den 12. Mai) var fire stk. ringmerka. Tre med flagg og én kun med stål. Den første mysnipa har også blitt sett her oppe i nord, samt både tyvjo og smålom.

I tillegg til de vanlige artene som vi forventer at skal komme, har vi også fått noen som ikke er fullt så vanlige oppe her. Hettemåke, sildemåke, fiskemåke og tjeld har alle blitt sett med én representant av hver art. I tillegg fant vi ei kanadagås av underarten parvites her den 11. Mai. I går (19. Mai) dukket det plutselig opp en lappspurv også. Lappspurv sees nok omtrent årlig her oppe, men skal si det var artig å se en annen småfugl enn snøspurv! I tillegg til lappspurven, ble også ei alaskasnipe sett her på tundraen i går. For min del et nytt kryss i boka! Og etter kanadagåsa (ua. parvipes), den andre amerikaneren på besøk hittil i år!

Ringmerket hettemåke på Strandafjorden.

I dag observerte jeg en ringmerket hettemåke Larus ridibundus i nedre del av Strandafjorden på Ål. Den holdt seg sammen med 22 andre hettemåker ved Skottebøl. Heldigvis var den fargemerket så det gikk greit å få lest av koden med teleskopet. Ringen var hvit med svart kode J4CR. Etter å ha sjekket den opp på fargemerkingsiden på nettet viste det seg at den var merket som 2K han av Alf Tore Mjøs ved Mosvatnet, Stavanger den 15.07.2012. Den er og kontrollert på samme lokalitet den 28.04.2013, og har etter da tydeligvis tatt turen rett opp hit.

Det blir nå spennende å se om den vil gå til hekking her i Hallingdal, eller den trekker videre. Vi får ta å følge med på lokaliteten her utover sommeren.

Kom mai du skjønne milde

Vi nærmer oss med stormskritt mai måned, og dette er måneden de aller fleste fuglene kommer tilbake til Svalbard. Det har likevel kommet inn en del siden forrige innlegg. Ærfugl, praktærfugl, teist, alkekonge og polarlomvi sees jevnlig i små flokker i lufta eller på fjorden. De helt store flokkene med ærfugl og praktærfugl har fortsatt enda ikke kommet inn, men de flokkene vi har øker stadig litt i antall fra dag til dag. Snøspurven har også så smått kommet tilbake, og fuglekvitter høres igjen i lufta. Siden forrige innlegg har jeg også vært ei uke nord og nordøst for Spitsbergen på tokt. De helt store overraskelsene uteble, men havhest, alkekonge, polarlomvi, krykkje og polarmåke ble sett i store antall. I tillegg ble også to ismåker sett i løpet av turen.

Til tross for at de aller fleste fuglene kommer nå i mai, er det én liten krabat som har kommet litt tidligere enn normalt. Etter noen dager med mildvær og sørlige vinder, dukket det plutselig en heilo opp. Heilo er reguler på Svalbard, men relativt fåtallig. Vi får håpe været ikke blir for kaldt framover med for mye snø, slik at den klarer seg til sommeren!

Svalbardpåske

Påskeferien i år var relativt tidlig, og de store fugleflokkene lar fortsatt vente på seg. Dermed ble det mer ski enn fugler denne påska, men et par kikkerunder ble det likevel tid til. Noen polarmåker har inntatt byen, og den første fargemerka måka har blitt observert! JX017 ble den første, og dette er en lokal fugl merket i byen av Ole Edvard i 2011. Teisten er fortsatt den mest tallrike fuglen, og de aller fleste har nå fått sommerdrakt. Rypene har begynt å flokke seg, og rypelyder høres nå jevnlig i fjellsidene. Det artigste på fuglefronten var likevel en flokk med alkekonger som ble sett påskeaften. Store deler av flokken slo seg ned på noen fjellhyller ikke langt fra brakkene her vi bor. Mulig det var noen som ville inspisere årets hekkeplasser? Uansett artig med litt flere arter, og det beste av alt, fra nå av og framover blir de bare flere og flere!

Et lite sidesprang

Hallingfugl er en side der vi stort sett skriver noen ord om våre bevingede venner. I dette innlegget gjør vi et realt sidesprang, og skriver om en helt annet.

De fleste av oss setter stor pris på sola. En glødende kule som gir oss både lys og varme. Her i nord er det dårlig med dette midt på vinteren, men vi får likevel en påminnelse om at sola er der sjølv om vi ikke kan se den. Sola sender ut såkalte solvinder. En strøm bestående av elektrisk ladde partikler. Grunnet jordas magnetfelt, vil disse partiklene føres inn mot våre magnetiske nordpoler. Jeg er absolutt ingen ekspert på emnet, men jeg mener å ha hørt at denne for tiden ligger i området like nord for Alaska eller Canada. Når disse ladde partikene kommer inn i vår atmosfære, og kolliderer med luftmolekylene, kan resultatet bli helt eventyrlig. Hjemme i Hallingdal blir vi ikke bortskjemt med slike magisk fargespill, men her oppe i nord får vi ofte en påminnelse om solas eksistens til tross for at det er bekmørkt døgnet rundt. Nordlyset blir definitivt et savn nå som vi går mot lysere tider!

Gråspett på matbrettet

Gråspett  hann på matbrettet i Breiehagen 23. februar 2013.

Gråspetten har vært en flittig gjest på foringsplassene i Breiehagen i januar og februar, både en hann og hunn. De første vårropene hørte jeg 23. februar. Både hann og hunn roper kly-kly-kly og dette gir en fin vårstemning! Kan ligne på grønnspettens rop, men med litt trening hører man fint forskjell. Kanskje kan jeg få ringmerket en eller flere gråspetter litt senere.  Er ofte forsiktig av seg og liker å være alene på brettet.   

Mot lysere tider

Vi nærmer oss slutten av februar, og endelig har vi fått indikasjoner på at vi går mot lysere tider. Mørketida er  offisielt over for denne gang, og de første solstrålene har nådd fjelltoppene rundt Longyearbyen. Et annet sikkert tegn til at våren nærmer seg, er at fuglene er på vei tilbake. 19. februar ble den første måka observert i Adventfjorden, og omtrent på samme tid fikk jeg melding av Ole Edvard med følgende tekst: "Ærfugl i deltaet". Nå var det vel og merke kun ett individ, men det er i alle fall bedre enn ingen!

Hittil i år har jeg kun sett overvintrende teist ved havna. Dessverre dukka det ikke opp alkekonge eller polarlomvi, i alle fall ikke som jeg har observert. Det dukker nok sikkert opp enkelte andre arter ved havna etter hvert, men de har trolig ikke vært her i hele vinter.