tirsdag 23. januar 2018

Vintertelling av sangsvaner i Hallingdal 2018


Årets vintertelling av sangsvaner i Hallingdal ble utført den 21. januar. Hol, Gol, Nes og Flå ble dekket av Per Furuseth og Ål av Torgrim Breiehagen. I Hemsedal  ble tellingen utført 23. januar av Vegard Finset Fjeldheim. Totalantallet svaner ble svært lavt dette året med 85 voksne og bare 12 ungfugler (12,4 %) (se tabell nedenfor). Dette er litt lavere enn i 2016 og mye lavere enn i 2017. Strandafjorden i Ål hadde 51 % av sangsvanebestanden på denne vintertellingen.  Figur 1 nederst viser at Strandafjorden hadde svært mange sangsvaner i januar i årene 2009-2013, med maks 235 sangsvaner i 2012 og 2013, men med avtagende mengde etter 2014. Hva denne nedgangen i  totalantallet overvintrende sangsvaner i Strandafjorden og hele Hallingdal skyldes, er det litt tidlig å si noe om. Vi har data fra 1968 og frem til i år som vil bli analysert nærmere og presentert senere. 

21. og 23. januar 2018: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
-
 5
 5
Ål
8
41
49
Gol
-
-
-
Hemsedal
1
15
16
Nes
3
24
      27
Flå 
-
-
-
Totalt
12
85
97










 14. januar 2017: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
2
26
28
Ål
15
70
85
Gol
3
21
24
Hemsedal
7
18
25
Nes
4
15
19
-
-
-
Totalt
31
150
181









13. og 23. januar 2016: Hallingdal
Kommune
Ungfugl
Adult
Totalt
Hol
3
20
23
Ål
8
22
30
Gol
1
28
29
Hemsedal
14
15
29
Nes
-
-
-
-
-
-
Totalt
26
85
111











Figur 1.


tirsdag 27. juni 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 4: de største overraskelsene

Sommeren er her, og fuglenes vårtrekk må sies å være over. Ser vi tilbake på månedene som gikk, så ble det fuglemessig en ganske artig vår i Hemsedal. I tillegg til at det er kjekt å følge med når de ulike artene dukker opp i fjellet om våren, er det alltid ekstra stas de gangene vi får besøk av det som for oss er sjeldne gjester. Av sjeldne gjester starta det hele med svartstrupa som kom i slutten av mars, og som fikk sitt eget blogginnlegg. Deretter ble det en liten pause for både svartryggerla og den sørlige gulerla viste seg. De siste årene har også sjeldne ender ofte tatt en kort stopp på Eikredammen, og det ble intet unntak i år. Med varmen som kom tidlig i mai var det plutselig et snadderand-par som lå og duppa der. Den største overraskelse i vår kom riktignok noe seinere i mai. På en ellers ganske så grå dag var det plutselig ei svartterne som søkte næring ved Eikredammen. Undertegnede var dessverre ikke i Hemsedal den aktuelle dagen, men av de som så den var det visst et elegant syn. Etter svartterna var det lenge stille, og når kalenderen bikka juni antok vi at det var slutt på godbitene. Dog, feil kan man ta. Ved en tilfeldighet skulle jeg til Gol seint en kveld, og tenkte å stoppe langs veien for å høre etter nattsangere. Og det viste seg å være en god idé, for på et jorde var det en umiskjennelig lyd. Hås "kreing" i høyt gras var ikke til å ta feil av, Hemsedal hadde fått sin første registrerte åkerrikse!
Hemsedals første svartterne! 

tirsdag 20. juni 2017

Vårtrekket i Hemsedal, del 3: ringmerking

Våren var prega av konstant jevn vind som gjorde det vanskelig å bruke mistnettene. Riktignok har det vært og anna dag der vinden har vært tilstrekkelig svak slik at det var mulig å gjøre noen forsøk, men de store overraskelsene ble det ikke. Svarthvit'en han i nettet 2. mai, noe som er en vanlig tid for de å ankomme oppe hos oss. Bokfink og bjørkefink var de som ble mest tallrike under årets vårfangst med henholdsvis 37 og 18 merkinger. Det mest overraskende fangsten stod grønnfinken for. Det har vært relativt få grønnfinker å se på fôringa denne våren, men 10. mai ble det sett en liten flokk som forsynte seg med stor iver av solsikkefrøene. Den 11. mai han nettet oppe, og den første grønnfinken som gikk i nettet var en 1k! Jeg veit grønnfinken kan være tidlig på'n, men  jeg ikke trodd vi skulle fange en årsunge så tidlig i Hemsedal.