fredag 28. oktober 2016

Havørnvisitt

I det forrige innlegget var det småtassene som dominerte, med både stjertmeis og spurveugle. Riktignok avslutta ikke uka med en lilleputt, men snarere mot med en fugl av typen "king size". Havørn må vi kunne si har blitt et årlig syn i Hemsedal, men jeg trodde 2016 skulle forløpe uten en eneste observasjon av vår største ørn. Riktignok skulle det vise seg at jeg tok feil. Da jeg tok en rask stopp på Eikredammen i slutten av "lilleputtuka", dukka det plutselig opp ei jaktende havørn! Det var et relativt ungt individ som tydelig hadde sett seg ut ei kvinand. Den gjorde flere forsøk på å få fatt i anda, men ga til slutt opp og forsvant over kommunegrensa til Gol.

torsdag 13. oktober 2016

Lilleputtuka

Den uka vi er inne i nå har vist seg å være ei uke prega av lilleputter. Det hele starta tirsdag kveld da Norge nesten ble lilleputt mot San Marino på Ullevaal, før onsdagen ga lilleputter med nebb. Fangstnettet ble hengt opp på ettermiddagen for å se om det var noe i farta. Ved første sjekk hang det ikke mindre enn 10 små snøballer i nettet. Vel og merke ikke av snø, men den typen med fjær og veldig lang stjert, nemlig stjertmeisen. Vi har sett en liten flokk i skogkanten her oppe tidligere, men det er såpass lenge sida at det ikke var i våre tanker at disse kunne gå i nettet nå. En gledelig overraskelse, for stjertmeis kan man vel ikke merke for mange av.

Stjertmeis
I kveld (torsdag) fikk vi det for oss at vi skulle forsøke litt spurveuglelyd i skumringa for å se om det var noe liv på den fronten. Og det får man virkelig si, for det tok ikke mer enn ca. 10 min før minstemann av de Norske uglene hang i nettet. Mon tro hva resten av uka bringer av lilleputter?

lørdag 8. oktober 2016

Flere høstmerkinger

Til tross for at det har vært stille på bloggfronten en stund, betyr det ikke at vi har vært på latsida denne høsten med tanke på ringmerking. Gode tall av både løvsanger, gråsisik og grønnfink har dratt opp tallet på merka fugler, sjølv om jeg i skrivende stund ikke har helt oversikten over totalantallet hittil i høst.
Fuglekongen dukker opp i beskjedent antall hver høst!
Bøksangeren fra forrige innlegg er nok fortsatt høstens godbit, sjølv om den har fått god konkurranse av flere andre arter. Blant annet hang det ei nøtteskrike i nettene her om dagen. Vi pleier å ha noen rundt garden om høsten og vinteren, men de har vist seg vanskelige å fange til tross for flere iherdige forsøk. Men, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og til slutt var det en av de som lot seg overliste!
Nøtteskrika kunne vi gjerne fanga flere av!
I dag fikk vi også en real overraskelse i det flotte høstværet. Blant kjøttmeis og grønnfink på fôringsplassen hang det plutselig ei vintererle! Det er en art vi sjeldent ser på tomta vår, og enda mer sjeldent er det at vi fanger en. Dog, desto artigere er det når det faktisk skjer!

En sjelden gjest på fôringsplassen
I tillegg meldes det om haukugler både høyt og lavt denne høsten i vårt langstrakte land. Her i Hemsedal har også haukuglene nærmest blitt et vanlig syn. Riktignok virker det som om de fleste holder seg relativt høyt i fjellet, gjerne rundt tregrensa. I håp om at det kanskje var noen ugler på farta i disse tider prøvde vi oss på perleuglefangst her om dagen. Litt vind gjorde at nettene stort sett fanga bjørkeblader, men da det til slutt hang ei ugle i nettene ble bladene fort gløymt!