Hallingfugl.

Flaggspett hunn

2012-03-02T23:33:00.005+01:00

Etter en flott skitur i nydlig vær på fjellet hadde jeg litt tid til å montere det første mistnettet i år.

Like etterpå fløy en flaggspett inn i nettet (adult hunn). Sannsynligvis var det samme fugl som jeg fanget i høst som jeg ikke fikk merket pga. jeg manglet riktig ringtype (7 stål). Denne gangen ble flaggspetten merket! Den har vært borte hele vinteren, men er nå tilbake på foringsplassen.

Fikk også en kontroll av blåmeis fra i høst.

Årets første økt.

2012-02-26T19:44:00.002+01:00

Joda, det er liv i Hallingene til tross for laber aktivitet på merkefronten og bloggen. Årets første ringmerkingsøkt gjennomført på foringsplassen i dag.

Til tross for ukesvis siden siste fangstforsøk på foringsplassen, syntes det seg fort at alt er som før. Med nett oppslått endret de raskt innflyvningsbane og unngikk elegant nettet.
Noe nykomlinger benyttet seg derimot av den "vanlige" innflyningen og gikk raskt i nettet. Ikke voldsomme mengder, totalt 19 stk. Dompap 9, granmeis 4, svartmeis 2, kjøttmeis 2, blåmeis 1, grønnfink 1, samt 3 egenkontroller av fugler merket høsten 2011.

Dompap er relativ grei å aldersbestemme. Legg merke til forskjellen på carpal covert.

Ad. 3K+ hann.

2K hann.

Hallingdal RG 2011

2012-01-17T21:16:00.010+01:00

Aktive merkere i 2011 har vært: Bent Fjeldheim (A-lisens), Torgrim Breiehagen (A-lisens), Lars Egil Furuseth (B/C-lisens), Per Furusth (B/C-lisens), Olav Huso (B-lisens), Vegard Finset Fjeldheim (B/C-lisens) og Martin Lindal (B-lisens)

Totalt ble det merket 3546 fugler i 2011. Av disse var 458 reirunger, ca. 13 % av fangsten. De fleste reirunger var sv.hv. fluesnapper. Oppfølging av kassefelt i Hemsedal, der alle reierunger og male og de fleste female av sv.hv fluesnapper ble merket/kontrollert, ble også gjennomført i 2011. Kråkefellen i Hemsedal var i drift deler av året (okt, nov, des.)
Nettfangsten har foregått på faste lokaliteter. Finset, Hemsedal (2137 merket), Sør-Hydalen, Hemsedal (814 merket), Dokki, Fetjastøldalen, Ål (83 merket) og Breiehagen, Ål (397 merket).
Det ble én ny art merket i 2011, strandsnipe.

Det ble innmeldt 15 gjenfunn og 4 kontroller av fremmedmerket fugl i løpet av 2011.

Gjenfunn innmeldt i 2011.
Kongeørn, pullus, Nore og Uvdal 2.7.2011
Ring avlest på åte 23.12.2011 (174 dager). Bjerkreim, Hordl. 234 km SW

Perleugle, pullus Nes, Hallingdal 14.5.2005
Funnet død 4.12.2011 (2395 dager) Nes i Hallingdal, 6 km, WNW

Jernspurv, 1K. Merket Sør-Hydalen, Hemsedal 20.9.2009
Kontr. ringmerker 19.9.2010 (364 dager), Sørum, Akershus, 177 km SØ

Rødstrupe, 2K+. Merket Finset, Hemsedal 2.8.2011
Funnet død 29.10.2011 (88 dager), Frankrike 1538 km, SSW

Løvsanger, 1K. Merket Finset, Hemsedal 25.8.2009
Kontr. ringmerker 11.9.2009 (17 dager). Flekkefjord, V-Agder, 309 km SSW.

Blåmeis, 1K/hann. Merket Finset, Hemsedal 12.11.2010
Kontr. ringmerker 13.11.2011 (366 dager) Kragerø, Telemark 215 km SW

Grønnsisik, 2K+/hunn. Merket Breiehagen, Ål 7.5.2011
Ringnummer avlest i felt 7.7.2011. (61 dager). Averøy, Møre&Romsdal 273 km N

Kråke, 2K. Merket Finset, Hemsedal 21.4.2008
Skutt 27.9.2011 (1254 dager) Jämtland, Sverige 490 km NE

Kråke, 4K+. Merket Finset, Hemsedal 1.1.2010
Skutt 29.8.2011 (605 dager) Hemsedal 14 km SE

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 1.11.2010
Funnet død 19.6.2011 (230 dager) Rendalen, Hedemark 173 km NE

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 2.12.2009
Skutt 22.3.2011 (475 dager) Sola, Rogaland. 280 km SW

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 10.10.2009
Avlivet kråkefelle 20.1.2011 (476 dager) Sandnes, Rogaland. 276 km SW

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 11.10.2009
Avlivet kråkefelle 31.1.2011 (477 dager) Sandnes, Rogaland. 276 km SW

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 24.10.2009
Avlivet kråkefelle 5.1.2011 (438 dager) Sandnes Rogaland. 276 km SW

Kråke, 1K. Merket Finset, Hemsedal 9.5.2009
Avlivet kråkefelle 16.1.2011 (617 dager) Sandnes Rogaland. 276 km SW

Kontroll av fremmed merket fugl i 2011
Grønnfink, 2K+/hunn. Merket Ameland, Nederland 28.01.2008
Kontr. ringmerker 9.10.2010 (985 dager) Breiehagen, Ål 803 km N

Grønnfink, 2K+/hann. Merket Verdal, N-Trøndelag 7.4.2011
Kontr. ringmerker 28.12.2011 (265 dager) Finset, Hemsedal 366 km SSW

Gråsisik, 2K+/hann. Merket Jelgava, Latvia 15.11.2009
Kontr. ringmerker 21.11.2010 (371 dager) Finset, Hemsedal 989 km NW

Rødstrupe med engelsk ring kontr. Finset, Hemsedal 12.4.2011
Merkeopplysninger ikke tilbakemeldt per dd.

Krykkjer i Hallingdal

2011-12-15T18:25:00.005+01:00

De siste dagen har mangen krykkjer blitt blåst innover innlandet og på flere steder som i Hallingdal kan vi nå kunnet for første gang se måkefuglen krykkje. Det var i går den 14.12 jeg oppdaget 7 individer i nedre del av Strandafjorden i Ål kommune, og da jeg i dag tok en ny tur kunne jeg se hele 20 krykkjer der. Desverre så har nok mangen av disse forblåste fuglene hatt problemer med å greie seg. I vannet inntil iskanten kunne jeg finne minst 4 døde fugler og i tillegg var en så svak at en kråke prøvde flere ganger å hakke på den.

Heldigvis ser nå flere av de friske ut og jeg fikk og se en som tok en fin fisk den slukte ned på høgkant.

Også i Holsfjorden og Hovsfjorden i Hol kommune har vi i dag kunne beskue denne sjøfuglen, og trolig er disse fuglene å finne i flere åpne vann i Buskerudregionen.

Per

Hønsehauk.

2011-12-09T09:43:00.010+01:00

Bildet over er tatt rett etter en ungjypling har fortært nesten ei hel kråke. Hønsehuken hoppet ned i kråkefella i går ettermiddag (torsdag 8/11) og så sitt snitt til et lettvint bytte. Noe merkelig fasong på skroget rett etter festmiddagen.

Foringsplassen.

2011-12-04T21:41:00.002+01:00

Korte dager og dårlig fangstforhold har gjort sitt til at kun to økter med fangst på foringsplass har latt seg gjøre de siste 5 uker. Sånt blir det ikke mye fugl av!

Artsammensettning på foringsplassen den siste tiden er snudd på hode sammenlignet med samme periode senhøsten 2010. Mens blåmeis og kjøttmeis dominerte da, og grønnfinkens tilstedeværelse var meget beskjedent,
er grønnfinken den desidert mest dominerende nå. De invaderer for tiden brettet, og tomme solsikkefrø flakser rundt i alle himmelretninger. De meisene som forsøker på brettet, blir bryskt henvist til meisebollene.

Av totalt merket 95 fugler, står grønnfinken for 69 stk, kjøttmeis 11, dompap 7,
blåmeis 6, brunsisk 1, bokfink 1.

Kråkefangsten har vært preget av den ekstrem milde høsten. Kun 19 kråker har fått ring om foten. Med unntak av ett individ er de øvrige streifende ungfugler. De eldre syntes å holde seg på plasser hvor de vet det er enkel tilgang til føde. Liten bevegelse på "stamfuglene" til å være denne tiden av året.

En blåmeis merket oktober 2010 dukket opp i Kragerø oktober 2011. Hallingdal RG`s første gjennfunn av blåmeis.

Blåmeis, en hissigpropp. Mange såre fingertupper på samvittigheten!

Sein munk 2 og meiser Breiehagen

2011-10-30T09:07:00.002+01:00

Munk 2K+ hann 29.10

Uke 43: Litt mer ringmerking fredag og lørdag i Breiehagen i fint høstvær (stille og mildt). En adult munk hann på lørdag, ble ringmerket litt senere (bilde over). Dette var den andre munken denne uken. Meisene har økt i antall, spesielt blåmeis de siste dagene, men også granmeis (bilde under) og svartmeis ble merket.

Granmeis 29.10

Totalt disse to dagene ( 28 og 29.10): blåmeis 18, kjøttmeis 11, grønnfink 8, dompap 4, granmeis 3 og svartmeis 1 (tok bilde, men det ble uskarpt). Ellers få kontroller av meiser til nå, noe som indikerer at det stadig kommer nye fugler til.

Sen høstgjest: munk i Breiehagen

2011-10-27T22:50:00.001+02:00

Munk 1K hann

Litt ringmerking i dag et par timer i mildt høstvær. Bra besøk på foringsplassen i hagen til min mor, hvor det er bra med prydbusker. En munk 1K hann ble merket, sen høstgjest. Artig, da jeg ikke har sett noen de siste ukene.

Videre ringmerket jeg 7 kjøttmeis,7 grønnfink, 3 blåmeis, 2 dompap hanner og en bjørkefink 1K hann. Håper å merke litt mer de nærmeste dagene. 2-3 nøtteskriker holder til her også (en ble merket tidligere) og 2-3 spettmeis (en ble kontrollert etter c. 1 år).

Uvanlig gjest i Hemsedal.

2011-10-23T20:18:00.034+02:00

Ringmerking på lavgir eller snarere krabbegir de siste 14 dagene. Kun sporadisk fangst av frøspisere på foringsplassen. Langt fra invasjonlignede tilstander der.

Totalt har det blitt merket 45 fugler. Kjøttmeis og blåmeis dominerer med hhv. 28 og 15 nymerkinger. Lite tilsig av nye fugler og høy andel kontroller av egne merkede fugler. De fleste kontroller merket tidligere i sommer eller høst, men også overraskende mange merket i oktober 2010 eller tidligere år. Spesielt gjelder dette blåmeis. Eldste merket oktober 2008 som 1K.

Blåmeisen hekker egentlig fåtallig i Hemsedal. Kan lure på hvorfor de dukker opp på samme foringsplass i oktober år etter år?

Grønnfinken slenger innom i meget beskjedne antall. Flokker med grønnfink som "tømmer" plassen for solsikkefrø på kort tid, lar vente på seg. Om grønnfinken er fåtallig, mangler dompap helt så langt i høst. Unge spurvehauker lurer som vanlig rundt foringsplassen. Denne gangen var det en ung hann som prøvde seg. Riktignok det ble helbom. Nettet stod i vegen for karen denne gang.

Hadde egentlig ikke ment å prøve meg på perleugle mer i høst etter de dårlige forsøkene som bare gang på gang bekreftet at det er tomt for den arten hos meg i høst. Optimisten tok overhånd her en kveld, men forsøket gav samme resultat som tidligere i høst. Noe annet var vel ikke å vente. Derimot hang det ei annen ugle der. Noe større en perleugle og definitivt ikke den vanligste arten i Hemsedal. Ei kattugle! Bare flaks at den i det hele tatt hang i nettet. Den hadde ikke falt ned i noe lomme, men bare kloret seg bare fast med begge beina i nettet.

Og selvsagt måtte det da forsøkes med fangst etter kattugle neste kveld, uten resultat.

Moro var det lell!

En og annen kråke og skjære dumper ned i kråkefella. 16 kråker og 8 skjærer merket så langt.

Kaie i Hol

2011-10-21T21:41:00.003+02:00

I de senere årene har jeg oftere fått sett kaie i områdene mellom Ål og Hol. Noen av observasjonene har også vært i hekketiden uten at jeg har kunnen konstantert hekking av arten , men anser det som store muligheter for at de hekker i disse traktene.

Nå om dagen oppholder det seg minst 15 kaier i området rundt Holsfjorden hvor de beiter på kraftfore som blir lagt ut til sauer i dette området. Om detter er lokale fugler eller bare fugler som er forbi er ikke godt å si. Må vel til med litt mere leting etter arten her til våren, eventuelt sette opp fuglekasser til den her for å se om de kan hekke her.

Høstfangst.

2011-10-09T20:08:00.031+02:00

Til tross for snart 3 uker siden siste innlegg, er det egentlig ikke all verden som har skjedd i løpet av disse dagene hva fugler og merking angår. Litt fangst på foringsplassen og på de faste nettplassene. Totalt har det blitt merket 152 fugler.

Nettgatene i fjellet ble ryddet ned for i år 25. sept. Ikke mye fugl i fjellet og et litt halvhjertet fangstforsøk ga ikke mye resultat. Håndfull med sivspurv stod for brorparten av fangsten. Heipiplerke var tilstede i område i et beskjedent antall, men de brydde seg ikke i det hele tatt om artfrenden som sang ustanselig. Lurt før, tenkte de nok.
Siste fugl ut av nettet var ikke av de vanligste artene en fanger. Ei rugde fikk æren av å sette punktum for fjellfangsten i år. Artig fugl, men "håpløs" å fotografere spør du meg.

Fangsten nede i bygda har for det meste blitt gjennomført på foringsplassen. Nettplassen har også blitt forsøket 3 ganger, men få fugler fanget. Rødstruper, munk og gransanger er stort sett det hele.
På foringsplassen har grønnfinken gradvis blitt borte og lite innsig av nye fugler. Dens fravær regner jeg med bare er av kortvarig karakter. Bokfinken har også stor sett forlatt foringsplassen. Derimot har meisene overtatt som dominerende arter. Kjøttmeisen med for det meste umerka fugler. Av en eller annen grunn står 1K hanner for over 2/3 av fangsten.
Blant blåmeisen derimot er det mange kjenninger. Fugler merket på ettervinteren i år, høstmerkinger 2010 og endog to stk. merket som pullus i 2009. Moro å se at "fosterbarn" har overlevd så lenge og er i ferd med å ta fatt på sin tredje vinter.

Blåmeis,1K

Blåmeis,2K+

Også forsøkt med fangst av perleugle to kvelder uten resultat. Riktignok var det ei perleugle en kveld, men den satt på hempa til nettråen og lot seg ikke fange. Det er vel bare å innse at det er tomt med perleugler i mitt nærområde denne høsten.

Og så kom vinteren. Søndag 9. okt. våknet vi til et hvit, heldekkende teppe over eng og mark. Det signalisere at nå er det snart på tide å rydde vekk nett. Med håp om trosteflokker som velter inn over jordene, får de henge litt. Erfaringsmessig forsvinner den første snøen i bygda. I fjellet derimot kan det være mer tvilsomt, og det presser trosteflokkene ned fra høyereliggende strøk.

Tradisjonen tro dukket svarttrosten opp på foringsplassen ved første snøfall. Denne gangen var det en staselig kar kledd i helsvart som sørget for at tradisjonen ikke ble brutt i år heller.

Kråkefella ble ladet med mat for få dager siden. Bra timing om jeg skal si det selv. Snø resulterer ofte til at kråkene viser mer interesse for mat som ligger synlig og lettvint til. Også denne gangen gav det resultat. To ungkråker (1K) ble fanget søndag (9/10)ettermiddag.

Måkemerking

2011-10-04T23:08:00.001+02:00

Med et nytt semester i gang, blir det mindre tid til fugler ettersom skole og jobb tar det meste av tiden. Likevel blir det plass til litt, og nå har jeg fått lov til å være med på et virkelig spennende prosjekt. For en stund siden møtte jeg to karer som stod og fanget måker ved Tveitevannet, Arild Breistøl og Christian Pedersen. Som fugleinteressert blir man alltid nysgjerrig når folk fanger fugler, og det viste seg at de både ringmerka og fargemerka måkene. Dette er både interessant og lærerikt siden bekjentskap med måker i Hemsedal begrenser seg til observasjoner i ny og ne. Fargemerking er også noe helt nytt for meg. Noe av hensikten med fargemerkinga er å se på overlevelsen til 1k måker i urbane strøk. Bergen er én av byene som er med i prosjektet.

For å lese mer om måkeprosjektet i Bergen, se http://www.urbanringing.blogspot.com/

J7L5, fiskemåke 1k.

Vekstbånd.

2011-09-21T20:30:00.003+02:00

Liten merkeaktivitet siden siste innlegg. Kombinasjon av tidsnød og mye dårlig fangstvær er ingen heldig kombinasjon. Totalt har det blitt merket 92 stk. i perioden. Rødstrupe har vært hovedfokus den siste tiden, men bidraget til statistikken fra den arten er knapt skyggen av tall fra tidligere år. Enten har den hatt et elendig år eller så har jeg vært ekstremt uheldig med fangstdagene. Så godt som fraværende har den i alle fall vært.
Frøspisere, med grønnfink som dominerende, slenger også innom foringen. Riktignok ikke helt de helt store mengdene så langt.

Stjertfjærene kan ofte ha mer eller mindre tydelige vekstbånd(tverrbånd). Bånd som går på tvers av av alle fjærene og er mørkere enn resten av fjærene. Vekstbånd kan være til hjelp ved aldersbestemmelse av fugler. I flg. skriften er tverrbånd som ligger på samme plass, altså symmetrisk mønster, indikerer at det trolig er en ungfugl. Slikt typer vekstbånd viser at stjerten har vokst samtidig.
Under eksempler på vekstbånd.

Løvsanger.

Rødstjert

Kjøttmeis

Granmeis

Bokfink

Hagesanger

Hemsedal uke 36.

2011-09-12T20:34:00.021+02:00

Værforhold og andre gjøremål sørget for at det ikke ble den helt store merkevirksomheten sist uke. Men noe ble det, dog ikke de helt store merketall og ingen ekstra spennende eller eksklusive arter havnet i nettet disse dagene.
Totalt ble det merket 185 fugler sist uke.

Jernspurv og rødstrupe ble også denne uken viet mest oppmerksomhet. Syntes fortsatt at det ikke er det helt store trekket med jernspurven.
Rødstrupen var helt fraværende de første dagene av uken. Slutten av uken dukket den opp i beskjedne antall. Og de som kom var i alle slags mulig drakter. Alt fra ungfugler som en kunne tro nettopp hadde hoppet ut av reiret, til flotte ungfugler i voksendrakt.

Gikk ut fra at forrige helg var siste helg med fangst i fjellet. Slik ble det ikke. I helgen - iallfall lørdag - var det endelig meldt fint vær, uten hverken vind eller nedbør. Da var det bare å pakke utstyr og komme seg til fjells grytidlig. Idet mørke ble avløst av skumring var mistnettene på plass.
Ikke overraskende var det jernspurven som dominerte her også. Sivspurv var også litt i farten.
Sivspurv, 1K hann.

Den store overraskelsen stod heipiplerka for. Med litt hjelp fra lyd var de plutselig der. Ikke så voldsomme mengder, men kjapt hadde 22 stk. fått ring om foten. Effekten av lyd avtok raskt, ingen innsig av nye trekkende individer. Trolig fanget jeg på de som var tilbake i nærmiljøet. Kontroller av 2 stk. som ble merket i slutten av juli forsterker den mistanken.
En liten flokk på 18 stk. med gråsisik og brunsisik fløy i samlet flokk inn i et av nettene. Ikke noe spesielt med det egentlig. Ofte havner sisikene i nettet flokkvis. Men det foruderlige med denne flokken var at det ikke var noen ungfugler. Alle var voksne under myting. 15 stk. var umerket og tre hadde ring fra før. En var merket som ad. juli 2010 og de to andre var merket som ad. juli i sommer.
Og jeg som trodde forrige helg var siste helg med blåstrupe. Det viste det seg å ikke være tilfelle. En fin hannfugl - juv.- fant vegen til nettmaskene.
Lørdagen ble avluttet med fangst etter perleugle på kvelden. Men det ble med håpet.

Hemsedal uke 35.

2011-09-05T20:14:00.038+02:00

Jernspurven fikk æren av å være "ukens fugl". Art som responderer brukbart på egen lyd. Ikke de helt store mengdene så langt. I flg. tidligere år er trekktoppen hos meg om noen dager.
Av totalt 226 merkinger sist uke, var det 50 jernspurver som fikk ring om foten.

Høsten første gransangere dukket også opp denne uken (2 stk). Rødstrupen derimot, syntes å holde seg helt i ro så langt. Ingen bevegelse å spore på den arten.
Tre rødstjert ble også merket sist uke. Art som en ikke merker så veldig mye av. Flott fugl med fine farger også utenfor hekketiden.

Planen var å merke i fjellet i helgen. Det ble med planen. Regn, regn, regn sørget for det. Lettet litt midt på dagen søndag. To 9-meters nett rakk å henge en hel time før regnet bøttet ned igjen. Ikke mye fugl ut av det, men det var lenge nok til at det bl.a. gikk inn en voksen blåstrupe hann som ikke hadde forlatt fjellet så langt. 8 stk. løvsanger ble også fanget på denne timen. To av dem var under full myting og vil trolig ikke være klare til å forlate fjellet før siste halvdel av september.

Når det gjelder blåstrupen, hadde jeg et innlegg tidligere i sommer om fjellets majestet . For de som leste det innlegget, og lurer på hvem som trakk det lengste strået, og etablerte seg med kone og barn på stølsvollen? Ingen av dem. Utpå ettersommeren ble det observert en umerket hann som holdt til sammen med tiggende unger. Forsøkte å fange den. Men neida, den var lurere enn meg og styrte unna nettet hver gang.

Rødstjert. Staselig ungkar.

Voksen hann. Trolig årets siste bekjentskap med blåstrupe.

Hemsedal uke 34.

2011-08-29T21:52:00.017+02:00

Meget lav aktivitet sist uke. Reising i forbindelse med jobb, samt mye regn og ruskevær, gjorde til at det bare ble merket 145 stk. De fleste ble fanget på en morgenøkt, men også en del i et lite stunt på foringsplassen. Ikke mye der heller, men noen mindre flokker med grønnfink streifer innom.

Mange arter, bl.a. rødstrupe, er veldig ulik de voksne i sin første drakt.
Bildene under viser hvordan en 1K rødstrupe har endret drakt på 25-26 dager og er i ferd med å bli lik de voksne.

Rødstrupe 1K, 1. august

Samme individ 26. august.

Hemsedal uke 33.

2011-08-22T23:10:00.007+02:00

Til tross for iherdige forsøk både på farmen og i fjellet, ble ikke uke 33 en uke som vil gå over i historiebøkene med høye merketall. Man kan trykt hevde at det manglet mye på at nett måtte blendes på grunn av uhåndterlige mengder.
Totalt ble det merket 208 stk. sist uke.
Junior i gruppen var også med disse dager for å høste erfaring og antall til en fremtidig oppgradering fra B til A-lisens. Det ble vel ikke helt etter forhåpningene, men nye muligheter kommer.

Ingen spesielle arter ble fanget, men det er bestandig litt stas når det går inn arter med krumt nebb. Denne gangen var det en ung spurvehauk, 1K hann, som svimet seg inn i nettet.

Ungfugler av spurvehauk er som oftest relativt greie å skille fra de adulte fuglene, også i felten om ikke avstand er for stor.
I motsetning til de voksne, har ungfuglene ofte grov, uregelmessig og oppbrutt tverrvatring. Spesielt over brystet hvor mønstret nærmest kan virke kaotisk og uryddig.

Oversiden mørkebrun med tydelig rusttone.

Hemsedal uke 32.

2011-08-15T09:38:00.001+02:00

Fangst både i dalen og på fjellet sist uke. Ikke all verden til fangst noen av stedene. Totalt ble det merket beskjedne 179 fugler.
Fortsatt høy andel av voksne fugler, de fleste under myting. Eksempelvis den 13. aug, da var over 40% voksne fugler (17 stk. av totalt 40 fanget) og omtrent alle var under myting. Kan en høy andel voksne tyde på en dårlig ungeproduksjon eller har ungfuglene reist?

Sivspurven var bl.a. under full myting.
Sivspurv ad. hann under myting.

Ungfugler av blåstrupe fanget litt ut i august er som oftest mulig å kjønnsbestemme i motsettning til fugler fanget i juli. I dens første drakte er det ikke mulig.
Juv. blåstrupe fanget i siste halvdel av juli

Juv. blåstrupe fanget 13.aug. kjønnsbestemt til hann.

En annen artig episode fra fangsten 13. aug. stod tårnfalken for. Utpå ettermiddagen ble den etterhvert veldig interessert i nettene. Elegant og tilsynelatende med full kontroll fløy den mellom nett og nettstenger. Til slutt slo den seg ned midt i nettoppsettet. Var sikker på at den slo seg ned på toppen av ei nettstang. Neida, når jeg tok en rask kikk i teleskopet viste det seg at den hadde slått seg ned i nettet.
Ikke på øverste tråd, men på hempen inntill nettstangen. Ikke var det øverst heller, men på tråd nr. 2 sett ovenfra. (De som driver med mistnett vet at det ikke er mange cm. å sitte på.) Der satt den eplekjekk å så seg rundt. Makan til hovmod.
Men hovmod står for fall. Til tross for sitt sylskarpe blikk, ble den uoppmerksom og fløy i et nett senere på ettermiddagen.
Siste stikk til ringmerkeren!

Mer fjellfangst.

2011-08-08T20:18:00.017+02:00

Nytt besøk til fjells i perioden 3-7. august i håp om å treffe dagen når de store masser satte seg i bevegelse ned fra fjellet. Men neida, like stille som sist uke. Nærmest ingen beveglse av nye fugler, mye kontroller av egne fugler merket de siste dagene. Dog syntes det som om det var noe på gang 7. august. Av totalt 90 nymerkinger i perioden, stod 7. august for omtrent halvparten alene. Dette til tross for litt for mye vind på formiddagen. Og siden kom regnet.
Mye ad. gråsisik og løvsanger under myting disse dagene.

Myting ad. gråsisik.

Fjellfangst.

2011-08-02T08:54:00.014+02:00

Fjellfangst på stølen i Hemsedal 26-31. juli var preget av hyppige regnbyger. Dette i kombinasjon med ofte sterk vind i forkant av bygene, begrenset nettfangsten til noen økter på formiddagen eller på kvelden.
Mest gråsisik å se og høre, så forhåpningene var deretter.
Overraskelsen ble desto større ved første nettsjekk, mye fugl i nettene. Ikke noe bombe at løvsanger og heipiplerke dominerte, men i langt større antall enn forventet. Spørmålet tvang seg fram; hadde trekket allerede startet? Nei, det måtte være for tidlig var svaret fra meg til meg.
Og det var nok riktig svar. Etterhvert som det ble gjennomført flere økter med fangst, sank nedfallet med nye fugler og mye kontroller av fugler merket dagene før. Vi hadde stort sett fanget på bestanden i nærmiljøet som streifet innenfor begrenset område. Til slutt ble fuglene så godt kjent med nettene at de brukte øverste tråden i nettene nærmest som vagel.

Oppsummert: Løvsanger 179, heipiplerke 103, gråsisik 52, blåstrupe 9, sivspurv 7, gråtrost 4, jernspurv 3, buskskvett 3, grønnsisik 2, bjørkefink 1, kjøttmeis 1, møller 1, måltrost 1, ringtrost 1.
Totalt : 367 fugler.
I tillegg ble det kontrollert 3 fugler som var merket i 2010. Henhv. løvsanger, heipiplerke og jernspurv.

Blåstrupe, juv.

Blåstrupe, ad. hunn

Ringstrost, ad. hunn. med skadet nebb.

Pullus 2011.

2011-08-01T20:00:00.014+02:00

Da var merking av reirunger i 2011 gått over i historiebøkene. Kjøttmeis fikk æren av å sette punktum 16. juli.
Som tidligere år ble kassefeltet viet størst oppmerksomhet. Av totalt 66 småfugelkasser ble 43 okkupert av Sv.hv.fluesnapper, 8 stk. av Kjøttmeis, 3 stk av Blåmeis og 2 stk av Svartmeis. 10 stk. var tomme.

En sesong som startet bra med tidlig reirbygging. Siden en relativ kjølig periode med mye regn. Og regnet fortsatte. Nedbøren satte sitt preg på hekkesuksessen for mange. I flere kull stoppet eggleggingen opp og siden forlatt. Mange små kull og flere døde unger enn "normalt".
Totalt ble det merket 332 unger (inkl. kull en tilfeldig kom over)
Sv. hvit. fluesnapper 206 unger, Kjøttmeis 64 unger, Blåmeis 27 unger, Svartmeis 14 unger, Gråtrost 13 unger, Låvesvale 5 unger, Svarttrost 3 unger.

Gråtrostunger

Av 43 kasser som Sv.hv. fluesnapper tok i bruk, ble det 37 kull hvor det minst ble klekt ett egg. Alle hanner og hunner ble forsøkt kontrollert. Alle hunner ble fanget og med unntak av en kasse ble også alle hanner kontrollert. (I nevnte kasse ble hann aldri sett eller hørt.) Av de kontrollerte hunner var 11 stk. ringmerket tidligere år. To merket som pullus i 2008 var de eldste. Ei hoe ble fordrevet av en annen fluesnapper under ruging. Ble siden kontrollert i ei annen kasse noen hundre meter unna.
16 stk hanner hadde ring fra før. Eldstemann var merket i 2007 og har siden vært i kassefeltet. 3 stk. var merket som pullus, alle i 2010.

Årets bruneste sv.hv fluesnapper hann

Forberedelser til fjellfangst.

2011-07-20T22:00:00.000+02:00

Forberedelser og klargjøring av nettgater på stølen stod for tur sist helg, 16-18. juli. Ikke like lett når regnskurene stod i kø og slåss om å være lengst og å gi fra seg mest mulig nedbør. Her var det mange vinnerkanditater! Makan til regnvær skal en lete lenge etter.
Men noen glimt av sol og blå himmel innimellom sørget for at vi fikk utført det en skulle.
Det er raskere og lettere å klaregjøre nettgatene i alpin fjellbjørkeskog, med innslag av brisk- og vierkratt, enn det er i lavlandet. Høyden på buskene trengs ikke gjøres veldig mye med. I disse høydelag vokser det ikke så mye fra år til år.

Til og med to korte økter med "prøvefangst" fikk en lurt til. Og raskt kunne en fastslå; nettene fungerte i år også.
Ikke så mye spennende å fange på. Stort sett gråsisik som dominerte luftrommet. I tillegg en og annen løvsanger som smatt rundt i undervegetasjon og troster som fløy i lav høyde på ustanselig jakt etter mat til seg og sine.
Merking av troster er nærmest som en risikosport å regne litt ut på sommeren når blåbær og krekling har begynt å bli modne. Faren for evig å få farget klær i nydelig mørkeblått/rødt, er absolutt til stede.
Det er bestandig artig og litt stas å merke arter som en til vanlig ikke merker så mye av. Denne gangen var det 3 stk. ringtroster som fikk denne oppmerksomheten. 1 ad. og 2 juv. fant veien til nettmaskene.
Ad. hann under myting.

Juv.

Vinge juv. Legg merke til innskjærring på utfanet 3-5 håndsvingfjær.

Totalt ble det merket 78 stk. og kontr. 1 løvsanger og 1 gråsisik, begge merket i juli 2010 på samme sted.
Gråsisk 39, løvsanger 20, grønnsisik 8, gråtrost 4, ringtrost 3, heipiplerle 2, granmeis 1, strandsnipe 1. (Sistnevnte ramlet vi over i vannkanten)

Forberedelser.

2011-07-12T08:41:00.015+02:00

Det går mot slutten med pullusmerkingen. Noen få slengere av flusnapper og 2. kull av meis gjenstår. Denne avsluttende pullussesongen glir trinnløst over i ny sesong. Tiden for høysesong med merking av streif- og trekkfugler nærmerer seg fort. På tide med litt forbredelser og klargjøring av nettplasser.
Gress og annen undervegetasjon ryddes og klippes, trær og busker friseres til det ukjennelige. Nå gjenstår bare å få hengt opp nettene. Vi er klare!

Hva gjøres ikke for å holde trær og busker i "rett" høyde.

PS: For ordens skyld, skogen står på egen grunn.

Sv.hv. fluesnapper.

2011-06-21T07:46:00.031+02:00

Da var tiden inne for merking av sv.hv.fluesnapper, unger og voksne. Den kjølig og til tider fuktige værtypen de siste ukene har satt sitt preg på hekkeframgangen til svarthviten i kassefeltet. To reier ble bygd ferdig, men aldri lagt egg. To andre ble forlatt under eggleggingsperioden. Fellesneveren for alle kull syntes så langt å være en lenger eggleggings- og rugeperiode enn boka sier.

I går (20 juni) var tiden endelig inne for merking av de første ungene. Første etappe med fangst av voksne fugler likeså.

8 kasser som fikk prioritet i går hvor målet var å sjekke alle hunner og hanner. Det ble en meget vellykket økt. Alle hunner og hanner ble kontrollert.
Kun ei hoe ble kontrollert med ring (fra 2009). De andre var umerket. Hos hannene var det vesentlig høyere andel med ring. Hele 5 av 8 individer var merket tidligere år.

Eldstemann var godt kjent i området fra tidligere. Femte året på rad han har etablert seg innenfor en radius på ca. 300 meter. Kassen han okkuperte i år var den tredje kassen han har tatt i bruk i løpet av disse fem siste sesongene. To ganger tidligere har han tatt i bruk samme kasse to år på rad.
Aldersbestemt til 3K+ i 2007. Den har altså levd lengre enn de aller fleste av sine artsfrender og er minst i sitt 6. kalenderår. En meget respektabel alder for en fluesnapper. En livsglad kar!

Minst i sitt 6. leveår

Blåstrupe - fjellets majestet.

2011-06-15T06:31:00.059+02:00

Normalt har det ligget snø over fjellet som har umuliggjort framkomst til stølen før månedsskifte mai/juni eller seinere. I vår har det vært litt annerledes. Kombinasjon lite snø i fjellet og ekstremvarme i april sørget for at det var farbart tidlig i mai. Muligheten lå til rette for å få med seg ankomsten til, i mine øyne, fjellets vakreste fugl, blåstrupe. Fjellets majestet! Den korte og intense sangperioden til blåstrupen har alltid vært på hell når vi har kommet inn tidligere år.

Stort sett hvert år har et par blåstrupe hekket i vierkjerr inntil stølsvollen. Var den på plass i vierkjerret også i år?
Jo da, i slutten av mai sang den for full hals. Litt gnissende toner blandet med bjellelignende lyder hørtes ut over stølsvollen. Den er på plass. Spenning nummer én var over.
Neste spenning; var det en kjenning med ring eller har det en nykommer? Det vakre brystpartiet; lysende, glinsende klarblått med en rustrød strupeflekk midt i det blå avslørte at han satt i et briskekjerr. Satt litt klønete til slik at det var ikke mulig å se om den hadde ring eller ikke.
Vel, da var det bare å utfordre den med en som aldri gav seg med å fylle luften med de nydlige tonene. Under opprigging av CD-spiller og nett, syntes jeg at det kom noen toner fra andre siden av vollen. Var det en utfordrer eller hadde hannen flyttet på seg? Det var en utfordrer viste det seg.
Dette kunne bli en riktig artig økt, langt mer spennende enn en kunne håpe på.

Irritert og nysgjerrig på denne som bare sang og sang, gikk det ikke mange minuttene før hannen satt i nettet. Det viste seg å være en eldre fugl (3K+) uten ring.
Eldre hann

Hva med utfordreren på andre siden? Ville han også la seg lure? Kjapt dukket den også opp rundt nettplassen. Vinden hadde begynt å røre på seg slik at nettene ble litt for synlig. Skulle nå vinden bli den som ødela opplegget mitt!? Etter en liten stund med svirring rundt ble utfordreren uoppmerksom et øyeblikk og gikk i nettet. Det viste seg å være en umerket ung jypling (2K).Utfordrer 1, 2K

Vinden bare øket på, så det var bare å rigge ned utstyret. Overraskelsen var stor da det satt en hann til i nettet. Utfordrer 2 var også en ung hann.

Utfordrer 2, 2K

Dette kunne blitt riktig så moro hadde det ikke vært for vinden som gjorde forholdene umulig med videre fangst.
Spenningen nå blir nå å se om noen av disse etablerer seg ved stølsvollen. Eller om det kommer inn andre. Vi får se.
Jeg gleder meg.

Pullusmerking i Bergen.

2011-06-13T23:20:00.000+02:00

Siden jeg starta å studere her i Bergen i fjor, har jeg ingen egne fuglekasser her på Vestlandet enda. Riktignok har jeg likevel satt ring på noen få, heldige utvalgte. Etter kattuglemerkinga i starten av mai, sa Odd Johan at han hadde et par kasser med kjøttmeis jeg kunne ta. Den første kassa klekte på nasjonaldagen, mens den andre var noen dager seinere.

Foto: Odd Johan Lundberg

I tillegg til meisene har jeg vært på jakt etter trostereir, noe som skulle vise seg å være verre enn forventa. Selv om trostebestanden har gått noe ned hjemme, er det likevel relativt lett å finne noen trostereir om man setter av noen timer i skogen. Dette trodde jeg det skulle være i Bergen også, men den gang ei. Etter flere timer med leiting, resulterte det kun i tre trostereir. To av dem er merket og det siste trenger fortsatt noen dager til før ungene er store nok. Etter en samtale med Einar Selvåg, viste det seg at trosten ikke på langtnær var så tallrik på Vestlandet som den var hjemme. Kanskje ikke så rart jeg ikke fant så mange reir likevel.

Ringmerket: Kjøttmeis 13, gråtrost 6

Pullus.

2011-06-06T19:25:00.016+02:00

Endelig tid for å merke reierunger også i høyereliggende strøk. Første ut i år ble svarttrosten 28.mai. Lite kull på på 3 unger jeg tilfeldig kom over.

Førstemann i år, svarttrost.

Sist uke ble også kjøttmeis og svartmeis de heldig utvalgte som fikk ring om foten, men sliter de som var først ute med å klare og fø opp unger i den værtypen det har vært nå? Et kjøttmeiskull på 8 unger ble gradvis redusert til kun 3 merkestore unger. I et annet kull (9 unger) døde alle ungene i løpet av 1-2 dager. Skal ikke påstå at mattilgangen tilskrives alt ansvar, men virker som det har vært lite fart i insektproduksjonen.

Rundene i kassefeltet har vært mer en opptur de siste gangene. Referanseområdet inneholder 66 kasser, alle av kjøttmeistype.
I mitt forrige innlegg kunne det anes en viss bekymring over få kull av sv.hv.fluesnapper. Det har blitt bygd nye reier jevnt og trutt siden da, og nå ligger det an til 38-40 hekkinger av fluesnapper. Slett ikke verst.
Fortsatt er det noen reir som står ferdig uten at eggleggingen har startet. Væromslaget og varmen kom i helgen, så nå burde de starte.
Første hunn av fluesnapper ble også kontrollert i helgen. Gledelig var det en jeg har vært i nærkontakt med tidligere. Merket som pullus i 2008 og har ikke tidligere hekket i referanseområdet. Det som var litt ekstra artig med denne, var at søsteren fra samme kull hekket i kasseområdet i 2010. To fra samme kull som hekkende noen år etter merking er ikke det vanligste jeg har hatt i kassefeltet.

Flere meisekull står nå for tur, men først må regneværet gi seg.

Da har de første perleuglene fått ring.

2011-06-04T07:53:00.003+02:00

Tidligere i sesongen så det veldig lovende ut på uglerfronten da det var en god del smågnagere, men som det så ofte skjer bryter en del av bestande ned utover i mai. Ved tidligere sjekk av kassene lå det mye mu rtundt hunnen som ruget, men på de siste sjekkrundene er det nå aller mest fuglerester å se i kassene. Heldigvis ser det ut til å være nok mat til at de kan få fram ungene.

2 juni fikk jeg merket de to første kullene og som en ser på bilde her består mye av føden nå av fugler, også småumger fra reir. Den minste ungen i dette kullet var en etternøler og var får liten til å merkes. Dette er ikke uvanlig i uglekull.

Selv om det har brutt sammen i smågnagerbestanden ser likevel dette ut til å bli den beste perleugle sesongen på mangen år i Hallingdal.

Fluesnapper og egglegging.

2011-05-27T08:37:00.003+02:00

Siden 1979 har jeg i kassefeltet mitt hatt gleden av å følge med på når svart hvit fluesnapper starter eggleggingen.
I år fikk vi en uvanlig varm april. Mange av trekkfuglartene dukket opp tidligere enn "normalt". Det samme gjaldt svart hvit'en. 24. april dukket den første hannen opp. Rekordtidlig! Raskt kom det flere, og sang hørtes fra flere kanter. Hunnene var ikke langt unna, og allerede de første dagene i mai startet reirbyggingen i flere kasser.Sv.hv. fluesnapper hunn.

Her lå det an til ny dato for første lagte egget.
Men så, brått ble sangstrofen; Kom mai du skjønne milde - gjort til skamme. Fra å være varme, solfylt dager gikk det over til et betydelig kaldere værdrag. Flere netter ned mot, eller med, blå grader på gradestokken.
Sangaktiviteten stilnet og ble ikke så intensiv. Reirbyggingen gikk i flere kasser på lavgir, i andre stoppet det helt opp.
Den ene dagen etter den andre har gått med denne kjølige værtypen og noe rekordtidlig egglegging ble med håpet.
Første egget ble lagt 22. mai.
Egentlig relativt tidlig i forhold til mange andre år.
Tidligste registrerte eggleggingstart i perioden 1979-2010 er 14. mai (1993), tilsvarende seneste; 2. juni (1996). Gj.snittlig eggleggingstart fra år til år varierer fra 24. mai til 9 juni. Snitt for hele perioden er 1. juni.
Som en ser, store variasjoner fra år til år. Det i seg selv en fasinerende observasjon. De viser en imponerende evne til å være i stand til å tilpasse seg de ytre forhold, og på den måten legge grunnlaget for å få best mulig næringstilgang i ungeperioden.
Per dags dato er det fortsatt flere reir som har stått ferdig i mange dager uten egglegging, men det kommer. Mer "bekymra" for at det er litt for mange tomme kasser, men svart hvit'en har også tidligere startet seint med reirbyggingen.

Kattuglemerking

2011-05-13T21:12:00.000+02:00

Foto: Odd Johan Lundberg

Tidligere i vår fikk jeg en mail av Einar Selvåg med en forespørsel om å være med ut til Herdla for å se etter fugler. Dette ble jeg med på, og det viste seg at Einar var en kunnskapsrik mann som kunne lære meg mye om måker, sjøfugler og andre arter vi ikke har hjemme i Hemsedal. På søndag fikk jeg en ny melding av Einar. Han skulle ut å merke kattugle, og lurte på om jeg ville bli med. "Sjølvsagt!", stod det i den påfølgende melldinga. Kattugle er ikke hverdagskost hjemme, så dette ble den første kattuglemerkinga for mitt vedkommende.

Foto: Odd Johan Lundberg

Odd Johan Lundberg hadde ei kattuglekasse på Askøy der det i år var fire unger. De hadde starta hekkesesongen tidlig, og ungene var nå så store at de kunne merkes. Som hos ugler flest var det noe størrelsesforskjell på ungene, men de hadde blitt så store at det neppe kommer til å gå utover søskenkjærligheten. Det skulle nok ikke stå på mattilgangen for denne familien, for i kassa lå det ei uspist mus og den ene ungen hadde trolig et gourmetmåltid like før vi kom. Ut av nebbet stakk det nemlig fuglefjær han ikke hadde klart å svelge enda!

Foto: Odd Johan Lundberg

Vinter møter vår.

2011-04-25T20:19:00.043+02:00

I en hektisk - og til tider stressende hverdag - legger man knapt merke til detaljene i omgivelsene. Først når de er tilbake - og på nytt fyller luften med sine sangstrofer - oppdager vi hvor stor plass småfuglene i virkeligheten har. Om våren og sommeren er de overalt, disse små gledessprederne. Hvor livløs ville ikke tilværelsen bli om all fuglesang og kvidder en dag forstummet?

Høye apriltemperaturer kombinert med uvanlig lite snø sørget for rekordtidlig vår. Gradvis har trekkfuglene dukket opp i mitt område. Riktignok ikke helt etter "normalen". Hvor har det blitt av flokkene med bokfink eller bjørkefink? Trostene har også vist seg med betydelig mindre antall på åker og eng. Virker som om fuglene mer eller mindre har reist rett til skogs.
Merketallene de siste 4 ukene bærer preg av dette bevegelsesmønsteret. Mye vind har heller ikke vært gunstig for vårfangsten og satt sitt preg på aktivitetsnivået.
Totalt har det blitt merket 71 fugler i april. Bokfink 19, rødstrupe 15, grønnfink 13, gulspurv 7, svarttrost 7, kjøttmeis 5, blåmeis 2, måltrost 2, gransanger 1. I tillegg har ei rødstrupe med engelsk ring blitt kontrollert.

Kråkefella har ikke fanget noe i det hele tatt så langt i april. Kråkene har sviktet. Ikke en eneste kråkeflokk har blitt observert. Kun sett enkeltidivider i sitt eget område. Visst har nok ordningen med skuddpremie i Rogaland tatt livet av et betydelig antall kråker skal en tro det som blir skrevet i media, men alle kråkene som streifer rundt i Hemsedal vår/forsommer kan vel umulig overvintre i Rogaland og blitt avlivet der? At det enkelte år er mindre enn andre, greit nok, men helt tomt? Rett og slett uforståelig.

Årets første svart-hvit hang i nettet 24. april. Den var merket som 2K i fugleholk i 2009. Tidligste observasjon noensinne hos meg.
Det var ikke hvilken som helst kar. Ikke av den helt svarte typen, men har tydligvis draget på damene. En casanova med andre ord. I 2010 ordnet den seg med to hunner. (Begge kullene med velykket hekking).
Tilfeldig at polygame hanner kommer først?
Uansett, vi gleder oss til en ny hekkesesong!

Casanova 7H53163

Pelskledd riksvei.

2011-04-21T21:46:00.009+02:00

Per sitt innlegg om funn av flere perleuglehekkinger - med tildels store kull - var gledelig med tanke på at det endelig i Hallingdal kanskje kan ligne på noe som kan defineres som smågnagerår. Sist gang var helt tilbake til 1993-94.

En snartur over til Vestlandet i dag skjærtorsdag styrket håpet. En lemen som forsøkte å krysse Rv. 52 over Hemsedalsfjellet var et gledelig gjensyn med en liten "hissig" skapning. Denne gangen tok den til fornuft og skjønte at et "monster på fire hjul" ville bli rått parti. Snudde fint på den hvite stripen og pilet tilbake der den kom fra. Fornuftig kar med trafikkfortåelse.
Det kan man ikke si om dens kamerater som møtte meg rundt neste sving. Der lå trafikkoffrene tett i tett og stedvis kledde asfalten med pels. Dette på en strekning rundt 6-7 km. på det høyeste av Hemsedalsfjellet.
Eneste "skår i gleden" var at de fleste var på "feil" side av fylkesgrensen, i Sogn og Fjordane. Vi får håpe at de også vandrer litt lenger nedover i dalen, til Hemsedal/Hallingdal.
Jeg gleder meg allerede til bl.a. myrhauk og jordugler - håper jeg.
(Selvsagt skulle jeg hatt en bilde til dette innlegget. Men når en er verdensmester i ikke å ha med fotoutstyr, og i tillegg ikke kommer på at det i dag er meget bra kamera på nyere mobiler, må det dessverre bli uten. Noen lærer tydeligvis aldri!)

Endelig en god sesong for perleugla

2011-04-20T22:55:00.003+02:00

Etter mangen magre år med perleuglehekking i Hallingdal ser denne sesongen ut til å bli god igjen. Selv om det er tidlig i sesongen enda kan de kassesjekkene jeg har gjort til nå tyde på at vi får de beste resultatene på 15 år. Mangen egg og mye mus i kassene rundt de rugende fuglene er et godt tegn, så for vi bare håpe på at ikke bestanden av smågnagere bryter sammen utover i hekkesesongen. Perleuglen på bilde ruget i ei kasse i Skurdalen i dag og hadde 6 egg.

Vind!

2011-03-28T20:01:00.006+02:00

Vind, meget kraftig vind, er fasiten etter sist uke. 4-5 dager med sammenhengende sterk vind er ikke hverdagskost selv her ved foten av snaufjellet. Lørdag ga det seg såpass mye at det ihverfall var mulig å få opp nettene og ordne opp i nettfloker og sammenblåste nett. Egentlig utrolig at de ikke har blåst i filler! 4 grønnfink, én blåmeis og én kjøttmeis fant veien til nettmaskene mens jeg arbeidet med å ordne nett. Virket som om småfuglene også hadde "blåst bort".
Ingen bevegelse i kråkefella heller.

En svarttrost i lav høyde over gårdsveien og inn i et delvis nedsnødd ripskjerr og en liten ringdueflokk (20-25 stk) er eneste vårtegn så langt i mitt domene.

Ikke store endringer.

2011-03-20T13:08:00.011+01:00

Ikke store endringer på foringsplassen sist uke. Artsammensetningen som tidligere i vinter og heller ingen synlig økning i antall. Tidligtrekkere har så langt glimret med sitt fravær.
To korte økter med nettfangst i helgen. Et faktum er at det er lite med fugl. Et annet er at de som er til stede har utviklet en fantastisk evne til å styre unna etter imponerende kort tid med nettene oppslått. Over. Under. På siden. Uansett, de tar ofte sistestikk og flyr triumferende avgårde med matbiten i nebbet.

Kråkefella bidrar ikke på merkestatistikken. Ingen av de få kråkene som er å se har så langt våget seg ned i fella.

Merket Finset uke 11. Totalt: 29 stk.
Blåmeis 11, dompap 9, granmeis 3, kjøttmeis 3, grønnfink 3.

Endelig!

2011-03-14T18:43:00.015+01:00

Ikke mange, men noen få grønnfink og dompap har de siste dagene slått seg sammen med en ørliten bestand med "stamfugler" av meiser. Nå, som tidligere i vinter, dominerer blåmeisen.
Dette faktum at det var litt mer fugler tilstede - samt at vær og vindforhold var ok - måtte jo bare resultere i en liten økt med fangst søndag formiddag. Endelig!
Ikke så voldsomme mengder, 13 nymerkinger og 9 kontroller. Blåmeis 5, granmeis 4, kjøttmeis 2, grønnfink 1, dompap 1. Alle kontrollene - unntatt én - var merkelig nok fra høstmerking i september og oktober. Unntaket var en blåmeis som ble merket som pullus i 2009.

Kråkefella ble "ladet" med mat på søndag, så da gjenstår det å se hvor lenge det går før noen kråker eller skjærer finner fristelsen for stor og hopper ned i fella.
Det ble meldt inn tre funn av kråke i løpet av få dager i januar. Alle fanget og avlivet i kråkefelle i Figgjo, Rogaland. En ble merket mai 2009 og de to andre oktober 2009. Ikke noe stor overraskelse at det overvintrer kråker i Rogaland.
Mener å huske og ha lest eller sett på TV tidligere i vinter at det var skuddpremie på kråker i en eller flere kommuner i Stavangerområde. Omstendighetene rundt gjenfunnene kan tyde på at noen har fulgt oppfordringen og startet en offensiv mot kråkene i de trakter.

Oljeskadete fiskemåker

2011-03-07T19:14:00.003+01:00

En rolig tur i parken rundt Tveitevannet er stort sett en hyggelig opplevelse. Stokkendene kommer ofte vaggende i stor fart i håp om en matbit eller to. I tillegg er ikke måker og byduer så langt unna vel vitende om at mennesker ofte har med seg gammelt brød. På lørdag var det riktignok noe som ødela idyllen litt. Ei av fiskemåkene som satt langs iskanten virket noe mørkere enn de andre. Da den snudde litt på seg så jeg at den var tilgriset av olje i buken og langs den ene leggen. Heldigvis hadde den ingen problemer med å fly, og så ut til å klare seg greit til tross for skadene. Etter en sjekk av de andre måkene som satt lengre utpå isen, viste det seg at det var enda ei fiskemåke med oljeskader i buken og på leggene. Denne hadde stort sett det samme omfanget av olje, og så i likhet med den andre ut til å klare seg greit. Hvor oljen kommer fra er selvfølgelig umulig å si, men med tanke på havariet til Godafoss kan man undre seg om disse kommer fra Hvaler?

I tillegg til de artene som var her ved forrige innlegg, var det på lørdag 14 toppender, 1 sothøne og ei stjertand, hunn. Toppendene har økte i antall de siste dagene, mens stjertanda har holdt seg her noen dager.

Stjertand, hunn

Liten aktivitet.

2011-02-13T19:05:00.009+01:00

Liten - eller rettere sagt - ingen aktivitet på merkefronten siden siste blogginnlegg. Det er fortsatt omtrent tomt med fugler på foringsplassen. Kun 7-8 faste stamgjester - meiser - holder stand. Ingen tilsig av frøspisende arter. Eneste som har har meldt sin ankomst på nytt er sprengkulden. 22-23 blå kalde om morgenen. Det i seg selv stopper alle planer om ringmerkingsaktivitet.
Det kjennes på kroppen at solen begynner å varme litt og per definisjon nærmer vi oss våren. En dag dukker det vel opp noen flere fugler. Eneste alternativet er å smøre seg med tålmodighet.

Tveitevannet i Bergen

2011-02-10T22:17:00.014+01:00

Tveitevannet

Som student blir det noe mindre tid til fuglene. Når man i tillegg bor i tettbygde strøk uten hageflekk, blir det også vanskelig å lage en foringsplass. Likevel skal man ikke henge med nebbet av den grunn, å bo i by kan likevel være lærerikt når man til vanlig bare ser fugler som hører til på fjellet.

Selv om man treffer på mange av de samme artene her i Bergen som hjemme, er det også mye ulikt. For min del blir Tveitevannet den nærmeste parken som er ''fuglesikker''. Rundt omkring i landet er det vanlig med ender og andre fugler i byparkene, og Tveitevannet er intet unntak. Spesielt er det stokkendene som dominerer. Disse var her i stort antall i høst, og da vinteren satte sitt preg økte antallet ytterligere. Etter at temperaturen sank under null, kom det også inn en liten flokk med brunnakke. I tillegg til disse to artene, ser man også ofte ei sothøne. Tidlig på høsten kunne man se en ad. sothøne med to unger på slep. Den voksne fuglen ble etter hvert borte, det samme ble den ene ungen. Til slutt ble også den siste ungen borte. Senere på vinteren kom det riktignok en ung sivhøne til vannet som sees med jevne mellomrom. Stokkender og brunnakke kan vi riktignok se hjemme i Hemsedal, men sot- og sivhøne er arter som blir "nye" for min del.

I tillegg til disse ser man også ofte arter som svarttrost, rødstrupe, gråspurv, kaie, kjøttmeis og blåmeis rundt vannet. En flokk på minst 6 stjertmeis så jeg også der for noen uker siden. I tillegg er det også et stort antall måker som holder til der om vinteren. Kanskje ikke noen stor overraskelse når man bor i en by nær kysten.

Observasjoner søndag 6.feb:
Stokkand ca. 200, brunnakke, 16, kaie 21, sivhøne 1, hettemåke 4, fiskemåke ca 100, gråmåke 10

Stokkand, hann

Tom foringsplass.

2011-01-31T18:51:00.014+01:00

Siste 14 dagene av januar har foringsplassen på Finset vært preget av "utvandring".
Per dd. er det omtrent ikke fugler igjen på foringen. Ingen gråsisik. Ingen dompap. Ingen grønnfink. Kun noen få blåmeis og kjøttmeis og en enslig granmeis. Rett og slett litt stusslig med en "avfuglet" foringsplass.
Mulig at det er et naturlig fenomen at fuglene etter en stund streifer videre til tross for rikelig tilgang på mat.
Spurvehaukene som er nevnt i de to siste innlegg, må trolig ta på seg ansvaret for at bestanden har blitt noe redusert. Ribbplass i nærheten ble funnet sist uke. Det lå det en god del fjær bl.a fra gråsisk, dompap og meis. Kanskje har spurvehuken skremt og uroet de andre så mye at de har reist av den grunn.
Nettfangst har kun blitt utført noen få minutter siste 14 dagene. 5 blåmeiser har fått ring og en kjøttmeis har blitt kontrollert.

Finset, uke 1 og 2.

2011-01-16T18:40:00.018+01:00

2011 startet som 2010 sluttet, det vil si litt fangst på foringsplassen. Stikkordet er gråsisik. Den dominerer nå fullstendig i kvantitet. Blåmeisen, som tidligere i høst/vinter var overlegen i antall, har gradvis forsvunnet. Kun få indvid tilbake med en og annen slenger uten ring. Grønnfinken har dukket opp igjen, men i meget beskjedent antall. Dompapen er heller ikke så spesielt tallrik.

Fuglene har vært urolige og rastløse de siste dagene. Ikke minket det mye på solsikkefrø i automater og på brettet. En spurvehauk har blitt observert i nærheten ved en par anledninger. Tenkte det var den unge hannen som ble merket siste dagen i desember som var tilbake og forårsaket urolighetene på foringsplassen. Søndag ettermiddag hang hauken i nettet, men det var ikke fuglen fra desember. En ny ung hann hadde dukket opp på arenaen.

Omsider kom det også snø i Hemsedal. Det som normalt faller i november og desember, kom i løpet de 4-5 første dagene av januar. Hadde håpet at det ville gi seg utslag i mer aktivitet i kråkefella. Men den gang ei.
Kørpen (ravn) ble nok i en viss grad "presset ned" fra høyereliggende strøk og viste mer interesse for fella. Men de ble bare sittende i buskene og torde liksom ikke ta skrittet ned. Egentlig merkelig, en og annen overmodig og uerfaren ungfugl burde i det minste ha forsøkt seg på maten i fella. Tidligere har det hendt at det har vært opptil 7-8 stk. kørp i fella samtidig. Kanskje de er blitt "lurere" og mer skeptiske de siste årene? Ikke vet jeg.
Veldig lite med kråker også. Kun to nymerkinger og daglig kontroller av to gjengangere. Denne lave aktiviteten og det faktum at det nesten ikke er kråker å se andre steder i bygda heller, resulterte i at jeg stengte fella for videre fangst. Tar en pause til de gamle hannene begynner å røre på seg igjen. Normalt i starten av mars begynner de første å dukke opp. Det gjelder å ha de beste plassene når damene kommer tilbake fra sitt vinteropphold noe senere.

Merket uke 1 og 2: Blåmeis 6, dompap 26, grønnfink 6, gråsisik 109, kråke 2, spurvehauk 1.
Totalt = 153 stk.

Togdrept kongeørn.

2011-01-14T21:45:00.003+01:00

Nok en kongeørn ble i dag påkjørt av toget i Hallingdal. Det var på formiddagen i dag at en adult kongeørn ble truffet av toget mellom Hol stasjon og Geilo. Kongeørna satt på rester av en elg som var påkjørt av tog tidligere. Vi har denne sesongen hatt lite påkjørsle av hjortedyr, men med de store snøfallene som er kommet den siste tiden må en regne med at det vil bli en del av hverdagen frammover. Det var jo ekstra tragisk at den første ørna blir påkjørt allerede etter at kun to elger er tatt av toget denne vinteren, så for vi bare krysse fingrene og håpe dette ikke vil gjenta seg. De siste årene har vi hatt opptil fem tillfeller pr. år hvor kongeørn er truffet av tog her i Hallingdal, og ved de fleste tillfellen har dette gått galt.

Denne ørna, som forøvrig var en hann, skal trolig stoppes ut og monteres i et kommunalt bygg her i Hol kommune.

Hallingdal RG 2010

2011-01-02T19:29:00.009+01:00

Kort oppsummert året 2010 for Hallingdal RG.
Totalt ble det merket 4622 fugler fordelt på 57 arter. Av disse var 426 stk. pullus (ca. 10% av totalen). Oppfølging av kassefelt i Hemsedal ble også gjennomført i 2010 (Gjennomført kontinuerlig siden 1983) Kråkefellen var bare sporadisk i drift vinteren 2010 (f.o.m. febr. t.o.m. april) på grunn av ryggproblemer hos undertegnede.
Hauksanger og skogsnipe ble nye merkearter for HRG i 2010.
Det ble innmeldt 17 gjenfunn i løpet av året. Se linker under

Vis Hallingdal RG, gjenfunn utlandet 2010 i et større kart

Vis Hallingdal RG, gjenfunn i Norge 2010. i et større kart

Finset, romjula 2010

2011-01-02T18:19:00.031+01:00

Ikke all verden til aktivitet på merkefronten de siste dagene av 2010. Kun noen få korte økter med fangst på foringsplassen de dagene kulda ikke var så ille.
Artsammensetningen har endret seg de siste dagene av desember. Samme hos meg som Per skrev i sitt innlegg. Gråsisiken har gradvis økt i antall og har overtatt hegemoniet fra blåmeisen. Blåmeisen ble brått meget fåtallig med lite innsig av nye fugler og få kontroller. Grønnfinken er - som sist vinter- så godt som helt fraværende (?)

Merket uke 51 og 52: Blåmeis 10, brunsisik 2, dompap 27, grønnfink 6, gråsisik 56, kjøttmeis 2, kråke 3, spurvehauk 1.
Totalt= 107 stk.

Kråkefella bidrar ikke med mye på merkestatistikken. Kun 3 nymerkinger og 6 kontroller de siste 14 dagene. Desember gikk dermed over i historen som en usedvalig stille mnd. i kråkefella.
To kongeørner ble observert i nærheten av felle sist uke. Det har hendt ørner slår seg ned på bakken helt inntil fella. Disse to nøyde seg med å betrakte fellen fra tretoppene de satt i.

En spurvehauk (ung hann) forsøkte å få seg en saftig nyttårsmiddag på foringsplassen. Det lykkes den ikke med. I steden fikk den en ring om foten og æren av å avslutte merkeåret 2010. Artig art å avslutte med. Spurvehauken er ikke den som figurere høyest på statistikker til vanlig.

Spuvehauk, ungfugl hann.

Brunsisik Carduelis flammea cabaret.

2010-12-31T14:01:00.005+01:00

Har også denne vinteren fått besøk av brunsisik på foringsplassen her i Hovet. Fikk først i desember en liten flokk på noen få gråsisik hvor av den ene viste helt klare tegn på brunsisik. Nå i romjula har det øket på med enda flere gråsisik, og har nå minst 25 stk. fast på foringen her hvor av to viser helt klare tegn på brunsisik både når det gjelder farge og størrelse.

Mangen av gråsisiken hannene har nå begynt å få sin fine rødfarge i brystet, noe øverste bilde av hannen her viser. Bilden av begge fuglene er tatt i går den 30.12.

Julehilsen fra Hallingdal RG

2010-12-23T12:26:00.004+01:00

Finset uke 50.

2010-12-19T18:54:00.019+01:00

To korte økter med fangst på foringsplassen lørdag og søndag. Betydelig mindre fugler nå etter den kollektive "utvandringen" sist uke. Dette til tross, blåmeisen er fortsatt suverent dominerende i antall. Og det ser ut som det hele tiden kommer inn nye individer. Kjøttmeisen er derimot merkelig nok så å si helt fraværende.
Som oversikten under viser, ble det merket mest gråsisik forrige uke. Det skyldes en liten flokk som holdt på og rundt foringsplassen. De hang fort i nettet når de plutselig fikk servert sine egne strofer. Lyd er noen ganger meget effektivt.

Grønnfink hann

Grønnfink hann

Grønnfink hunn

Grønnfink hunn

Kråkefella er et stort gjesp om dagen. Kun to kontroller av egne fugler. Hønsehauk i nærområdet er trolig ikke årsaken nå. Muligens har den langvarige kulden blitt for tøff. Det er ikke bare hos meg det er "tomt", men det er nesten ikke kråker å se i andre deler av bygda heller.
De to nevnt kontrollene er begge kråker som ble merket i 2008. Begge var også innom fella i desember 2009. Det samme i april 2010. (tilbake fra vinteroppholdsted?) Og som sagt, nå sist uke. Var de innom for å sjekke mattilgangen før de også stakk ut av bygda? Man kan jo undres.

Merket uke 50: Blåmeis 32 stk, dompap 10 stk, grønnfink 8 stk, gråsisik 41 stk.
Totalt = 91 stk.

Leukistisk grønnfink.

2010-12-18T11:22:00.003+01:00

Har hatt en periode nå på foringsplassen her heime i Hovet hvor grønnfinken nærmest ikke har vært å se, men de siste dagene har det dukket opp en mindre flokk på minst 6 individer. En av de har en genetisk avik som vi kaller leukistisk. Før kalte vi slike individer ofte for delvis albino, men dette har ikke noe med albinisme å gjøre.

Som oftest er det som med dette inividet at bare deler av kroppen har avikenes farger på fjærene, men dette variere mye og enkelte kan det gjelde alle fjærene.

Finset uke 49.

2010-12-12T18:56:00.017+01:00

Ikke mye aktivitet på ringmerkingsfronten denne uken heller. Temperaturen steg litt helt i slutten av uke. Såvidt over 0 på lørdag. Store kontraster fra de siste ukene.
Øynet håpet om en liten økt med merking på foringsplassen. Håpet blåste bokstavelig talt bort. Sterk vind hele lørdag gjorde at det bare var å glemme tanken om merking. Søndag var det derimot bedre. Litt for kaldt på morgenen, men temperaturen steg litt ut over dagen så en liten økt med fangst lot endelig gjennomføre etter "tørke" siden slutte av november.
En gråspett fløy inn i nettet i dag. Ikke arten en merker mest av. Et artig innslag innimellom de vanlig foringsplassartene. Gråspetten er en grei art å plukke ut, men at det går stille for seg kan man ikke påstå. Maken til skriking skal en lette lenge etter. Starter når en nærmer seg nettet og holder koken helt til den blir puttet ned i fugleposen. Uttrykket "skrike som en stukken gris" hadde passet bra.

Midt i uken skjedde det en endring i artsammensettning på foringsplassen. Plutselig minket det ikke på solsikkefrø, i motsetning til de siste uker hvor det har blitt tomt omtrent like fort som en fyller på. Mengden av grønnfink og dompap hadde av en eller annen grunn avtatt kraftig. Mye av blåmeisen forsvant også. Ikke kan jeg forklare denne bråe avreisen.

Lite å skrive hjem om fra kråkefella. Kun én nymerking og én kontroll denne uken. Har ikke sett noen hønsehauk de siste dagene heller, så jeg vet ikke om det er årsaken til den uvanlig lave aktiviteten. Kan virke som om de er litt skeptiske. Slår seg ned i buskene et stykke unna, og tør liksom ikke å nærme seg.

Merket uke 49:
Blåmeis 11, dompap 18, granmeis 1, grønnfink 1, gråsisik 3, gråspett 1, kjøttmeis 2, kråke 1
Totalt = 38 stk.

Finset uke 48.

2010-12-06T20:40:00.004+01:00

Ikke mye å rapportere på ringmerkingsfronten sist uke. Aktiviteten på foringsplassen har kun vært å fylle på med frø og meiseboller. Varer ikke lenge noen liter med frø når grønnfinkflokkene slår inn på brettet.

Ikke mye kråker i kråkefelle heller. Kun 3 kontroller av tidligere merket. Den uvanlig lave aktiviteten skyldes hønsehauk. Observeres ofte rundt fella. Trodde egentlig det var den samme som var merket tidligere som holdt seg der. Men nei, torsdag (2/12) gikk det ned en ny ungfugl. Også denne gangen hunnfugl.

Og for de som leste forrige innlegg, skjæra lever fortsatt! Godt gjort.

"Sibir"

2010-11-28T12:54:00.027+01:00

I uke 47 har har det vært Sibirlignede tilstander her. Maken til kulde i november skal en lete lenge etter. Trolig vil en aldri finne dens like. Har jeg oppfattet det riktig, har den ene etter den andre kulderekorden blitt most i Hallingdal de siste dagen. Slik forhold blir det ikke ringmerking av. Bare tanken på fangst har ikke engang streifet meg. Mistnettet ved foringsplassen har fått henge ubrukt, snøfritt og tørt under 15 mm bygningsplast.

Ikke bare kulden kom fra øst. Høstens første observasjon av sidensvans på Finset kom ut i uken. 10 stk. slo seg ned. Besøket var kortvarig. De fant fort ut at rogna var ribba for bær. Fuglens velkjente ringende lyd fylte luften når de lettet. Nydelig fugl.

Småfuglene har vært ivrige på meiseboller og solsikkefrø, og de har virkelig fått bein å gå på de siste dagene. Fuglene kommer inn i gråslysningen og benytter de korte dagene effektivt. Blåmeisen dominere fortsatt foringsplassen.

Liten aktivitet i kråkefella også. Kontroller av to tidligere merket og ei kråke uten ring, samt ei tidligere merket skjære. Her er det ikke kulden som primært får bære skylden. Hønsehaukhunnen som ble merket sist lørdag (20/11), har holdt seg i område og var tilbake i fella torsdag.
Den nevnte skjæra lyder navnet Stav. Museum 6149385. Den er en typisk "hopper". Dvs. at den har lært seg knepet med å hoppe ut og inn av fella. Ned for å få litt mat og ut igjen etterpå. De siste dagen har den tatt et annet valg. Om det er en rasjonell avgjørelse som bygger på en risikoanalyse, er jeg vel usikker på. I hver fall har den slått seg ned i fella for noen dager. Sitter og vagler seg som ei høne og ser ut til å ha det veldig så bra og behagelig. Egentlig ikke noe uvanlig i dette, men med en hønsehauk jagende rundt fella og endog nede i fella, er det et tøft valg. Hasardiøst valg spør du meg. Men overlevd har den. Er det skjærer i fella når en hønsehauk går ned, har skjærene tidligere - uten unntak mener jeg å huske - vært førstevalget på menyen.
I skrivende stund søndag ettermiddag satt hun fortsatt å vaglet seg!

Finset; oppsummering uke 46.

2010-11-22T18:28:00.030+01:00

Uken startet i grålysingen mandag med et forferdelig lurveleven ved kråkefella. Kråkene skvatt rundt i alle himmelretninger og på sekunder hadde alle "skydd banen". Få fugler er i stand til å sette seg i så stor respekt og lage en slik oppstandelse i kråkeflokken. Ja, selvsagt var det en hønsehauk. Med elegant kroppsbeherskelse som alle og en enhver kunne misunne, manøvrete den seg mellom buskelegger i håp om å slå ei kråke. Denne gangen syntes det som om alle kråkene kom i sikkerhet.
Siden forsvant også hauken vekk fra området, men kom tilbake på ettermiddagen. Nå hadde den hoppet ned i fella. En ung hann satt der med store øyne og skjønte vel ikke helt hva han hadde begitt seg utpå.
Besøk av hauk i eller ved kråkefella fører til stor skepsis hos kråkene de første 1-2 dagene etterpå. Ingen kråker å se på lang avstand. Så var også tilfelle denne gangen. Og det til gangs. Hele uken var det bokstavelig talt helt tomt med kråker. Her var det noe som ikke stemte helt! Svaret kom lørdag. På ettermiddagen satt det en ny hønsehauk i fella. Denne gangen ei ung dame. Hun var svaret på den langvarige "tørken". Trolig har hun jaget rundt der de siste dagene og på nytt skremt vannet av de kråkene som etter skrekkopplevelsen på mandag hadde mannet seg opp til et nytt besøk ved fella.

Hønsehauk, 1K hann.

Kong vinter slapp litt på kuldegrepet sist i uken. Lørdag og søndag var temperaturen forsvarlig til to korte økter med nettfangst på foringsplassen. Endelig fikk jeg prøvd det nye heisnettet. Store forhåpninger til denne nyvinningen. Ut fra egen oppfatning av hva som er bra og dårlig, fungerte det bra.
Som merketallene under viser, er det fortsatt blåmeisen som dominerer. Nye individer uten ring kommer hele tiden inn og relativt få kontroller av fugler merket tidligere. Mon tro hvor alle kommer fra?
Gråsisiken streifer også fortsatt rundt en del. Fristelsen ble for stor, en kjapp test av gråsisklyd måtte bare prøves. Ikke så mange individene i farta, men det funket bra på de få som var i lufta. Dette korte stuntet med gråsisiklyd betalte seg bra. En flott voksen hann med ring fra Latvia hang i nettet. Artig!

Og tro det eller ei, uken sluttet slik den startet. I skumringen søndag kveld svingte en hønsehauk seg elegant rundt ved kråkefella. Vel, da er det bare å se fram til nye dager uten ei kråkefjær i siktet. (Selvsagt er det todelte "følelser" ute å går her. Alltid artig og spennende å merke fugler med krumt nebb, skarpt blikk og kvasse klør. Hadde en bare kunne vært litt Ole Brumm; ja takk, begge deler)

Merket uke 46; Blåmeis 60, dompap 4, grønnfink 16, grønnsisik 1, gråsisik 11, hønsehauk 2, kjøttmeis 6.
Totalt = 100 stk.

Finset; oppsummering uke 45.

2010-11-15T19:17:00.025+01:00

Uke med så godt som ingen merkeaktivitet. Kun to veldig korte økter. Det ble rett og slett for kaldt, opptil 14-15 blå. Fikk i hvert fall fastslått at blåmeisen holder stand fortsatt og "styrer" foringsplassen fullstendig. Tydelig at det er ungfuglene som er på farten. Omtrent bare 1K fugler som blir fanget.

Blåmeis, 1K

Blåmeis 2K+

En sak jeg funderer litt på. Hvor er det blitt av granmeisen i høst? Etter jeg startet foringen har jeg hverken vært sett, hørt eller fanget en eneste granmeis. Normalt er ikke granmeisen den som dominerende foringsplassen, men en og annen slenger jo innom. Om ikke så mange nye umerka individer, oppholder det seg bestandig på foringsplassen fugler som er merket tidligere. Granmeisen er normalt meget stedbunden. Merkelig greier!
Siste heisnett ble rigget ned denne uke. Så nå er merkesesongen med mistnett i det store og hele over for denne sesongen - med unntak av litt fangst på foringsplassen når værforhold og temperatur tillater det.

Kråkefella er på det jevne. Ingen spesielt stor aktivitet der heller. Nå flere kontroller enn nymerkinger. ( Merket 10 stk. og kontr. 12 stk. sist uke) Tydelig at tilgangen på føde ikke er så lett etter at kulde og snø har tatt grep.

Merket uke 45: Blåmeis 34, dompap 3, grønnfink 2, kråke 10.
Totalt = 49 stk.

Finset; oppsummering uke 44.

2010-11-07T19:44:00.018+01:00

Litt sporadisk fangst ved foringsplass og siste krampetrekning etter gråsisk denne uka. Betydelig færre og mindre flokker med gråsisk nå. Derimot holder blåmeisen stand, og vel så det. Den har opptrådt nærmest invasjonsartet. Store flokker har veltet inn over foringsplassen og fullstendig okkupert meiseboller og frøautomater. Små antall merket, men antall merket blåmeis kontra kjøttmeis viser et bilde av hvordan blåmeisen har dominert foringsplassen. Veldig lite gjenfangst av merkede blåmeiser, tyder på stor streifaktivitet. De blåmeisene som blir kontrollert er stort sett pullus fra i sommer eller merkinger fra august og september.
Søndag ble prioritert til ombygging av nettoppsett på foringsplassen. Egentlig er ikke plassen så veldig godt egnet for nettfangst. Med håp om bedring på dette ble et 9-meters nett byttet ut med 12-meters heisnett. I tillegg var tanken at dette skulle brukes på ettervinteren/våren når trekkfuglene kommer tilbake fra sitt sydenopphold.
Dompap hann

Kråkefella omtrent på "normalt" nivå i starten av november i forhold til tidligere år. Nå er det ikke bare ungkråker (1K) som frekventerer fella. De voksne har nå også begynt å streife litt mer enn tidligere i høst.

Merket uke 44: Blåmeis 60, brunsisik 1, dompap 3, grønnfink 8, gråsisik 40, kjøttmeis 26, kråke 17, nøtteskrike 1, skjære 2.
Totalt = 158 stk.

Sidensvans i Hallingdal

2010-10-31T22:41:00.006+01:00

Denne høsten har vi på nytt kunne oppleve den flotte fuglen sidensvans i Hallingdal. For tre uker siden så jeg de første her i øvre Hallingdal og fram til nå har det stadig vært små flokker å se. Det er en god del mindre rognebær i år så nå er disse fuglene sikrest å treffe der det er plantet andre bærtre.

Vi hadde en fantastisk sesong i fjor med denne arten da det nærmest bugnet over med rognebær, men en går aldri lei denne nydelige fuglen. Derfor var det en glede at vi også denne høsten har fått en innvasjon av denne arten som egenkelig hører til i mere nordlige og østlige områder. Da hadde vi sidensvanser her helt ut i april, men det er vel tvilsomt om vi vil oppleve de like lenge i år da det som sagt er betydelig mindre bær for den å finne.

Denne fuglen her fikk jeg fotografert utenfor kommunehuset i Hol i dag.

Finset; oppsummering uke 43.

2010-10-31T20:10:00.014+01:00

Store planer om et skikkelig gråsisikstunt denne uken. Men neida, som vanlig, alt går ikke helt etter planen. Opptatt hele lørdagen og litt for mye vind søndag gjorde til at helgen ikke bidro med de helt store merketall. Men litt fangst ble det tid til i løpet av uken. Spesielt torsdag var det mye gråsisik i luften. Selvsagt fløy "som vanlig" hovedtyngden over nettet. Tross mye høytflyvning ble 53 stk. merket på en kort økt morgen og en kort økt etterm. Stor bevegelse også på blåmeisen torsdag. Blåmeisen er ikke den som er lettest å få ut av nettene og 25 stk. i et 9 metersnett rett før mørket kom snikende er ikke just en drømmesituasjon!
Ukens høydepunkt - som nevnt i tidligere innlegg - spurveugle.

Gråsisik hann

Kråkefella hadde lite aktivitet denne uken. Mildt vær og barmark gjør sitt til at kråkene har lett tilgang på føde andre steder. Totalt ble det bare merket 17 stk. kråker i oktober og 5 stk. tidligere merket ble kontrollert. Antall gj.snitt merket i oktober er 37 stk. (n=12 år).
Spurvehauken var tilbake på søndag og jaget rundt fella. Gjorde tapre forsøk på kråker. Hvem som jaget hvem når det gjelder spurvehauk kontra kråke kan en egentlig lure på. Ihvertfall, det gikk ikke lenge før den gav opp, eller rettere sagt, ble jaget vekk av kråker.

Merket uke 43: Blåmeis 54, brunsisik 4, grønnfink 22, gråsisik 105, kjøttmeis 18, kråke 5, skjære 1, spurveugle 1.
Totalt = 210 stk.

Spurveugle.

2010-10-27T07:41:00.026+02:00

Spurveugla - ugleverdens minipirat -er ikke den arten man fanger mest av, men til gjengjeld er det meget artig når denne runde og lubbene fjærballen henger i nettet.
Under fangstforsøk etter gråsisik i går ettmiddag ble nok fristelsen for stor for spurveugla. Trolig har den sett seg ut en "godbit" i nettet, men denne gangen gikk det ikke. Ingen av de 5-6 gråsisikene som hang i nettet hadde hatt nærkontakt med uglas sylskarpe klør.

Trolig er dette en spurvugle som holder seg rundt gården. Høsten 2009 hang det ei spurveugle i mistnettet ved foringsplassen. Dette viste seg bare å være delvis riktig. Når jeg nærmet meg nettet fløy den vekk og slo seg ned i nærmeste tre. Den satt rett og slett bare og niholdt i en blåmeis som hang i nettet. Fra tretoppen tittett den bare intenst på meg og lurte nok på hva slags skapning jeg var som forsynte meg av dens nyslåtte bytte. Ei spurveugle ble også observert midtvinters mens den var i ferd med å søke ly i et hulrom oppunder taket på låven. Uansett, spurveugla er en fasinerende uredd liten skapning.

Inspirert av spurveugla, førsøkte jeg meg på perleugle utover kvelden. Til tross for "flott" perleuglesang fra høytaleren, ble det ingen perleugle denne gangen.

Finset; oppsummering uke 42.

2010-10-25T20:08:00.024+02:00

Lite merkeaktivitet sist uke. Korte, mørke dager så tiden har ikke strekt helt til alt en kunne ønske seg. Eneste har vært litt merking på foringsplassen. Ikke de helt store mengder med fugl som oppholder seg der. Til det har tiden med foring vært for kort.

Grønnfink hann

Har ventet på trosteflokkene, men de kom ikke denne høsten. Eneste det fortsatt er bra med er gråsisik. De opptrer til tider i store flokker. Av den grunn og med håp om litt mer fangst på disse, har jeg latt det være igjen ett 18 m. heisnett. De øvrige mistnettene er rigget ned for sesongen og lagt i vinteropplag.

Ikke det helt store i kråkefellen heller. En og annen kråke og skjære hopper ned når maten i fella frister for mye. Spurvehauk var på besøk ved fella torsdag. Innimellom går de ned for å slå skjærer som er i fella.(Kråker blir for store for spurvehauken) Denne ble mobbet vekk av kråker og skjærer før den kom så langt.

Merket uke 42: Blåmeis 16, Bokfink 1, Grønnfink 20, Gråsisik 15, Kjøttmeis 14, Kråke 6, Nøtteskrike 1, Pilfink 2, Skjære 8, Svarttrost 1.
Totalt = 84 stk.

Breiehagen: oppsummering uke 41 og 42

2010-10-24T18:43:00.004+02:00

Litt tid til ringmerking noen dager, helst ettermiddagstid til kl. 18:00:

96 fugler ringmerket totalt med ett mistnett i hagen:
52 kjøttmeis, 19 grønnfink,12 bjørkefink, 5 pilfink, 1 svartrost, 1 nøtteskrike og 1 spettmeis.

Har merket bare med ett mistnett, men har nå laget plass til ett til nærmere skogen-håper å kunne merke andre arter også.

Sangsvanene gir mye lyd fra seg når nye individer ankommer Strandafjorden. Antallet har nå kommet opp i 40 adulte, noe som er interessant! Kanadagåsflokken på 9 er forsatt tilstede ved Grandane. Et par har kommet til de siste dagene, men blander seg ikke med de andre. Både kongeørn og hønsehauk har blitt observert under ringmerkingsarbeidet også, samt et par stjertmeis.

Havørn i Hovet

2010-10-22T12:36:00.005+02:00

Fikk melding om havørn på Holsfjorden i begynnelsen av denne uka, men kom da akkurat for seint til å få sett den. Den hadde tatt en and i nedre del av fjorden og spist den like før jeg kom.

Derimot i dag var jeg mere heldig da jeg kunne beskue en adult havørn sitte på sitt bytte på isen i Hovsfjorden langs med vegen her. Den hadde tatt den vingeskadde kortnebbgåsa som har holdt seg til her siden i august. Heldigvis kom denne gåsa nå til nytte da den neppe ville ha greid en vinter her oppi.

Havørna er jo nå de senere årene blitt nærmest fast å se i Hallingdal. Mangen av disse funnen de senere årene gjelder adulte fugler, så det er vel stor sjans for at mangen av disse funnene gjelder en og samme individ.

Finset; oppsummering uke 41.

2010-10-19T06:38:00.021+02:00

Liten merkeaktivitet sist uke. Kaldt om morgen, helt ned i 8-10 blå grader på det kaldeste. De få gangene det var mulig med fangst, var det ikke mange på trekk. Sangere og insektspisere er dratt til andre og varmere breddegrader. Eneste som er å se er en annen rødstrupe og gjerdesmett som hopper rundt i busker og kratt. Meiser, finker, sisik og trost er de dominerende arter. Men det er ikke hele tiden lite lett å få lurt disse ned i mistnettene. Stjertmeis har det vært mye av å se de siste dagen, flokker med opptil 50+. Flott liten sak stjertmeisen.
Ukens mest gledelige var fangst av 3 pilfink. Den har ikke vært observert på Finset på snart 20 år. Torgrim nevnte opptur for arten i oppsummering fra uke 40. Skal bli spennende å se videre.
Bjørkefink, hunn.

Ikke spes. stor aktivitet i kråkefella. Men det er "normalt" på denne årstiden. Ingen spes. trekk/streifaktivitet på kråkene før snøen legger seg. Men 6 stk. ungkråker har hoppet ned så langt.

Merket uke 41: Bjørkefink 2, blåmeis 7, brunsisik 1, dompap 1, granmeis 1, grønnfink 5, gråsisik 14, gråtrost 2, kjøttmeis 15, kråke 6, måltrost 2, pilfink 3, rødstrupe 7, rødvingetrost 2, skjære 6, svartrost 1.
Totalt = 75 stk.

Kråkefellefangst, del 1.

2010-10-11T20:24:00.020+02:00

Høstens første fugler hoppet ned i fella i dag, 11. oktober. 2 kråker og 4 skjærer lot seg friste av godsakene som lå der.
Skjærene var alle ungfugler, uredde og nysgjerrige. Skjærene har en evne til fort å lære seg å hoppe ut og inn av felle. Disse fire rakk ikke å lære seg den kunsten før de fikk ring om foten.
Ene kråka er en skikkelig stamgjest. Merket januar 2008. Siden har den vært der titt og ofte. 25 ganger har den blitt fanget og sluppet ut. Den var også den siste kråka som ble fanget ved avsluttningen av vinterfangsten i april. Denne har tydligvis lært seg hvor en trygt og lettvint kan finne seg en godbit eller to.

Kråkene kan til tider være hissige.

Finset; oppsummering uke 40.

2010-10-11T07:44:00.005+02:00

Så godt som ingen merkeaktivitet sist uke. Regn, regn og regn de første dagene av uken. Siste del av uken sol og klart, men da ble det nattefrost med is og rim fra morgenen av.

Merket uke 40. Blåmeis 1, granmeis 1, grønnsisik 2, gråtrost 1, jernspurv 1, kjøttmeis 8, måltrost 1, rødstrupe 7, svartmeis 1.
Totalt 23 stk.

Breiehagen: oppsummering uke 40

2010-10-10T19:26:00.016+02:00

Flott høstvær i siste del av uka. Kombinert med hagearbeid ringmerket jeg 176 fugler med et mistnett. Bjørkefink og kjøttmeis dominerte, men nye merkearter for meg i Breiehagen ble pilfink og spettmeis. Begge disse artene har økt i antall siden 1970-tallet, da jeg sist var aktiv ringmerker i Hallingdal. I tillegg kontrollerte jeg en grønnfink som var merket i Nederland. Artig!
Bjørkefink ble vanligste merkeart i uke 40.

Totalt uke 40: 78 bjørkefink, 73 kjøttmeis, 10 bokfink, 6 nøtteskrike, 3 pilfink, 3 grønnfink, 2 spettmeis og munk

Spettmeis ble ny merkeart: et spettmeispar hang i mistnettet samtidig.

Her er hannen 2K+. Flott fugl å ringmerke, rolig lynne!

Ny merkeart: Pilfinken er en art som har økt i antal. Kjønnene er like.

Alle nøtteskrikene som ble merket var voksne individer. Det gikk også hardt utover fingrene!

Nøtteskrikene hamster mye mat om høsten og er svært aktive nå.

Optimisten !

2010-10-05T20:45:00.025+02:00

Første halvdel av 90-tallet var siste gang vi kan si at det var smågnagerår i Hemsedal, med 1994 som toppåret med stor T. Jordugler var overalt, myrhauk var å se titt og ofte, og vi registrerte 31 perleuglehekkinger. For 26 av perleuglekullene var kullstørrelsen kjent. Gjennomsnittelig kullsrt. var imponerende 6.08 egg. Det lå haugevis med mus i kassene ved sjekk. Det var den gang.
Siden har vi bare drømt om slike forhold. I ettertid har det egentlig ikke vært i nærheten av noe som kan kalles smågnagerår. Lemen har knapt vært sett siden, og det har vært lite med mus og musebol å se når snøen har gått. Sommeren 2010 ble det endelig observert litt lemen i fjellet, og en del mus var å se. Skal det nå endelig bli vår tur til å få en smågnagertopp !

Optimisten uten begrensninger våknet. Holker som var egnet for ugler og tårnfalk skulle henges opp i løpet av høsten. Et gammelt kvistreier som har ligget ferdig på låven i flere år tatt fram og børstet støv av. Planen var nå å satse høyereliggende områder. Hydalen, i subalpin bjørkeskog, 900-1000 m.o.h. Områder som har få naturlig hekkemuligheter, spes. for ugler.

Som sagt så gjort. To åpne kasser- med tanke på tårnfalk og evnt. haukugle ble produsert . Den ene ble hengt i ei bjørk. Den andre i veggen på stølsbua. Ei kasse tilpasset perleugle ble også hengt opp. Ei stor uglekasse- primært for laksand - men også med tanke på at perleugle eller haukugle også kan benytte den - fikk sin plass i skogkanten ikke så veldig langt fra Sør-Hydalsvannet.
Og til slutt, dvergfalken fikk sitt kvistreier ”ypperlig” plassert i ei bjørk.

Høsten 2009 ble det også hengt opp en perleuglekasse på fjøsveggen. Ingen tilslag av perleugler i 2010. Men helt ubenyttet var den ikke. Gråtrosten fant ut at det var en bra plass å bygge på taket av kassen. 5 stk. gråtrostunger ble fostret opp der.

Når jeg første var i sving med sag og hammer, ble også småfuglene tilgodesett med 5 stk. kasser. 3 stk. med kjøttmeisåpning og 2 stk. med rødstjertåpning. Spennende å se om det blir noe hekking i disse og evnt. hvem som tar i bruk kasser så høyt til fjells.

Så nå er det bare å glede seg til neste hekkesesong. Dette må jo bli en suksesss, - outstanding kasser og optimal plassering ………..tro jeg………kanskje. :-)

Oppsummering uke 39 - 2010

2010-10-04T19:19:00.006+02:00

Nok en uke hvor værgudene ikke var helt på min side i forhold til merking av fugler. Frostnetter og kaldt om morgen tidlig i uka og helgen bokstavlig regnet og blåste bort, gjorde til at det ikke ble den helt store merkeaktiviten.
Trostene som ble presset ned fra fjellet sist uke pga av nedbør som la seg som snø, forsvant til fjells igjen etter hvert som snøfronten trakk seg høyere og høyere opp. Hadde håpet det var mulig å fange noen flere av de forsvant til fjells igjen. Men, men, de vel tilbake når det lir på litt.

Jernspurv ad.

Merket uke 39-2010.
Bjørkefink 14, bokfink 1, granmeis 3, gransanger 1, grønnsisik 26, gråsisik 3, gråtrost 9, jernspurv 24, kjøttmeis 10, munk 4, måltrost 5, rødstrupe 38, rødvingetrost 14, svartmeis 2, svarttrost 6.
Totalt merket 160 stk.

Hydalen 2010

2010-10-03T11:49:00.017+02:00

Sør-Hydalen

Merkesesongen i fjellet gikk over i historen 26. september, siste fangstdag for denne sesongen. Alt utstyr rigget ned og klargjort for vinterdvale.
Mistnettene (se foto) er plassert i skogkrullen (bjørk/vier/brisk) nærmest den grå bygningen i høyre hjørne av bilde. Merkeplassen ligger 955 m.o.h.

Totalt ble det merket 1316 fugler ( 718 stk. 2009) fordelt på 26 arter (25 arter 2009).
Nettene var i bruk 25 dager i juli-aug-sept.
Dominerende arter var som "vanlig" løvsanger(461), gråsisik(436) og heipiplerke(235).
3 kontroller av fugler med utenlandsk ring. Gråsisik med svenk ring, gråsisik med finsk ring og jernspurv med ring fra Belgia.

Det ble observert 5 nye arter for Hydalen i 2010. Siland, dvergfalk, trepiplerke, bokfink og tornskate. Sistnevnte ble fanget i nett. Men, dessverre, den klarte å komme seg ut før jeg fikk satt kloa i den. Gjett hvilken strofer som på rekke og rad kom trillende ut fra undertegnedes nebb da !?!. (Ikke bare var det førstegangsreg. for Hydalen. Hadde også vært ny merkeart for Hallingdal RG).
Totalt er det nå registrert 65 arter. Av disse er 28 konstantert hekkende.
Artslisten er ikke basert på systematiske takseringer eller tellinger, men på tilfeldige observasjoner siden 1976.

Kråkefella

2010-09-29T06:30:00.010+02:00

Kråkefella "ladet" med åte - elgbiff ! - tirsdag 27.9. Klar for fangst av kråker - og andre fugler som går ned i fella. Blir vel egentlig ikke noe sving på det før det kommer snø - men vi får se.

Oppsummering uke 38-2010

2010-09-28T06:53:00.005+02:00

Meningen var å satse litt på rødstrupen i uke 38. Men nei, værgudene satte en effektiv stopper for det. De var ikke mye samarbeidsvillige! Enkelte netter med blå grader gjorde det umulig å få opp mistnettene. Andre dager regnet det. Uken ble avsluttet med kraftig vind på lørdag. Søndagen så bra ut fra morgenen av men det klarnet opp til helsol ganske fort. Det i tillegg til litt vind sørget for at også søndagen ble en ”dårlig” dag.

Ut i uken (torsdag) falt den første snøen i fjellet. Det presset store horder av trost ned i dalen. Plener og jorder ble invadert av store flokker og bærbusker stod ribbet tilbake på kort tid. Med litt gunstige værforhold de neste dagene , burde det være mulig å få satt ring rundt foten på noen av disse.

Ringmerket uke 38/2010.

Bjørkefink 5, Blåmeis 2, Bokfink 5, Brunsisik 1, Granmeis 1, Gransanger 3, Gråtrost 1, Heipiplerke 2, Jernspurv 22, Kjøttmeis 3, Munk 2, Måltrost 2, Perleugle 1, Rødstrupe 22, Rødvingetrost 6, Sivspurv 1, Svartmeis 2, Svarttrost 1,
Totalt = 82 stk.

Perleugle!

2010-09-27T21:28:00.010+02:00

I helga la jeg studiebøkene til siden og tok turen hjem. Jeg trenger fortsatt mer erfaring og hadde et håp om at det fortsatt var noen fugler igjen i fjellet. Turens store mål vare perleugle. Fredag var en våt dag, men det ga seg utover kvelden noe som åpna for uglefangst! Heldigvis ble ikke ikke forgjeves. I nettet hang det ei perleugle. Da vi slapp den, satt den seg på strømgjerdet noen minutter før den fløy videre.
Lørdag blåste det altfor kraftig til at det ble noen effektiv fangst. Vi prøvde oss hjemme noen timer før vi reiste til Hydalen. I Hydalen var det så å si helt tomt med fugler. Kun noen små flokker med gråsisik og trost som fløy rundt. På kvelden prøvde vi på perleugle, men dessverre uten resultat.
På søndagen var det strålende vær, og netta hang oppe fra morgenen til litt utpå dagen.

Ringmerket i helga: perleugle 1, rødvingetrost 4, svarttrost 1, bokfink 1, brunsisik 1, jernspurv 1, gransanger 1, kjøttmeis 1, rødstrupe 1. Totalt 12 stk.

Andre observasjoner (fra Hydalen): Kråke 1, ravn 2, storlom 1, fjellvåk 1.

Ringmerkere: Bent Fjeldheim og Vegard Finset Fjeldheim

Oppsummering uke 37 - 2010

2010-09-20T13:07:00.012+02:00

Arbeidsdagen har flere dager denne uken starte med nettfangst. Tidlig uta av dyna, nettene fangstklare før dagslyset. Fanget i en 2 timers tid før en reiste på jobb. Fangsten har foregått på gården hjemme og andre ganger i Hydalen.
Helgen (lør-søn)i Hydalen ble "ødelagt" av meget sterk vind, kun litt fangst fra morgenen av var mulig.

Det minker på fuglene, både i antall og artvariasjon. Spes. i fjellet er det nå lite fugl å se. Heipiplerka som det var bra med tidl. i uka, har nå så godt som forlatt fjellet. En etternøler av løvsanger (1K) ble fanget 19. (Det er den seineste obs. jeg har av løvsanger i fjellet).

Jernspurv syntes å ha hatt sin trekktopp, synkende antall blir fanget. Rødstrupen derimot, virker som om den beveger seg lite. (Historisk har den hatt sin trekktopp litt senere.) Grønnsisiken streifer fortsatt rundt i store flokker på jakt etter frø. Høstens første gransangere ble fanget i Hydalen 19.
Som nevnt i tidl.innlegg, ukens høydepunkt, en jernspurv (ad) med belgisk ring ble kontr.

Gransanger

Gransanger

Uke 37.
Bjørkefink 6
Blåmeis 4
Bokfink 8
Brunsisik 7
Fuglekonge 2
Gjerdesmett 1
Granmeis 2
Grønnsisik 80
Gråsisik 31
Gråtrost 1
Heipiplerke 29
Jernspurv 69
Kjøttmeis 9
Løvsanger 2
Munk 4
Møller 1
Måltrost 3
Rødstrupe 19
Sivspurv 14
Svartmeis 1

Totalt = 294

Hydalen 15. sept. 2010

2010-09-16T06:27:00.002+02:00

Endelig var det værforhold for nettfangst i fjellet, 950 moh. Mon to hvor mye trekkfugler som er tilbake i Hydalen midt i sept ?
Aktiviteten i grålysingen tydet ikke bra. Stort sett tomme nett, kun en og annen trost som hoppet opp fra busk og kratt var å se! Ikke før solen tok grep ble det bevegelse. Men dessverre, med solen kom også vinden. Litt for mye vind til at det ble effektiv nettfangst. Spes. syntes det som om heipiplerka hadde full kontroll over hvor nettene var plassert.

Ringmerket: Gråsisik 18, Heipiplerke 16, Jernspurv 11, Sivspurv 11, Brunsisik 3, Rødstrupe 1. Totalt merket: 60 stk. I tillegg ble det kontr. 1 jernspurv (ad) med ring fra Belgia.

Andre observasjoner. Ravn 3, Tårnfalk 1, Linerle 2, Blåstrupe 1.

Hauksanger 10. september 2010 Breiehagen, Ål

2010-09-12T08:05:00.005+02:00

Startet med ringmerking kl. 18 i hagen i Breiehagen, da jeg la merke til at det var mange sangere som spise bær fra prydbuskene. Etter kort tid fanget jeg en 1 hagesanger (1K), 2 munk (1K), 2 buskskvett (1K) og kl. 18.30 fanget jeg en stor sanger som jeg måtte titte nærmere på. Skjønte fort att det var en hauksanger 1K. Hentet raskt kamera og fikk tatt noen bilder i farten. Litt vanskelig med en hånd, da jeg ikke hadde selvutløseren med!
Dette er andre funn i Ål kommune og Hallingdal. En hauksanger 1K ble også merket i Vats 22. august av Egil Mikalsen. Dette var første funnet i Hallingdal. Ser ut som det er hauksangerår i høst, så ringmerkingen vil fortsette.